Tigger med livet som innsats
Maler seg med farlig sølvfarge for å tigge på gata
Fattigfolk i alle aldre maler seg med giftig sølvfarge og trekker ut på gatene for å tigge. Dette er siste utvei for å overleve økonomisk i storbyen Jakarta etter hvert som pandemien har økt i omfang.
Det er kveld på ett av de travleste gatekryssene i Indonesias hovedstad Jakarta. En liten gjeng, alle farget i sølv fra topp til tå, står på hjørnet med hvert sitt sølvfargete spann utstrakt foran seg. Da trafikklyset skifter fra grønt til rødt går 25 år gamle Fernandes midt ut i krysset og stiller seg opp foran rekken av biler som har stoppet. Han bukker dypt i noen sekunder før han begynner å posere som en statue med hånden mot pannen i en ren militær hilsen.
Flaut
Han holder stillingen uten å blunke i cirka ett minutt. Deretter bukker han dypt igjen både vel og lenge før han går bort til bilvinduene og tigger om noen slanter for showet. Opprinnelig var Fernandes drosjesjåfør og tjente daglig mellom 100 000 og 150 000 rupiah (ca. 60–90 kroner). Men pandemien satte en stopper for den karrieren. Passasjerene uteble. Han kjører fremdeles drosje, men bare om morgenen og formiddagen. – Jeg tjener ikke en gang nok til å kjøpe melk til barna mine på å kjøre drosje, forteller han.
Derfor begynte tiggingen.
Malingen klør noe forferdelig og gir ekle utslett.
– Jeg syntes til å begynne med at det var flaut å stå foran folk sølvfarget fra topp til tå og tigge, men jeg hadde ikke noe valg, sukker han. Den 25 år gamle familiefaren forteller at han alltid drar hjem til familien så snart han har tigget nok penger til melk og mat så de kan overleve nok en dag. – Når jeg kommer opp i cirka 80 000 rupiah (rundt 50 kroner) slutter jeg for kvelden. Det er nok til at jeg kan handle litt mat og ta med hjem til familien.
Svært giftig
Malingen tiggerne dekker kroppen med er en blanding av et pulver vanligvis brukt til silketrykk, parafin og/eller matolje. Med dette hjemmelagde sammensuriet som er svært giftig forvandler de seg hver kveld til levende, tiggende, sølvfargete statuer.
– Malingen klør noe forferdelig. Jeg får utslett av den, forteller Fernandes.
Det er ingen økonomisk hjelp å få fra myndighetene.
– Folk spør ofte om vi er fulle fordi øynene våre er røde og blodskutte. Men det er vi selvsagt ikke. Vi har ikke råd til alkohol. De røde øynene skyldes den sterke malingen.
Folket som driver med denne typen tigging har fått navnet «Manusia Silver» på indonesisk. Det er naturlig nok fattigfolket i Jakarta som setter livene sine på spill med giftig maling for å tjene noen slanter. Dem er det mange av i en hovedstad som teller over 10 millioner innbyggere i et land hvor anslagsvis rundt 26 millioner mennesker lever i fattigdom. Indonesias samlede folketall er på cirka 270 millioner.
– Tigger fordi vi må
Sjefen på sosialkontoret i Jakarta, Ngapuli Peranginangin sier at innslaget av «sølvfolk» er ett av de synligste resultatene av pandemien i den indonesiske hovedstaden. – Vi hadde aldri sett dem i bybildet før, bare i sammenhenger med organiserte pengeinnsamlinger, forteller han. For Fernandes er det enkelt å forklare hvorfor fenomenet oppsto:
Sølvfargen som blir brukt er både giftig og livsfarlig.
– Vi er verken kriminelle eller dårlige mennesker. Vi tigger fordi vi må. Uten å tigge sulter vi i hjel. For det er ingen økonomisk hjelp å få fra myndighetene.
Kilder: Dunya News/The Guardian
Tiggende turistattraksjon
Det opprinnelige formålet med Jakartas første sølvfargete tiggere var å skape oppmerksomhet rundt organiserte pengeinnsamlinger til hjelp for fattige. Men etter hvert gled man lenger og lenger bort fra opprinnelsen, mye på grunn av de økonomiske vanskelighetene som oppsto på grunn av pandemien. For ikke å sulte i hjel valgte mange av byens fattigste å ta saken i egne hender, male seg sølvfarget og tigge. I dag er de tiggende «sølvstatuene» blitt en turistattraksjon.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 29 2021
Denne saken ble første gang publisert 16/06 2021.