Sara flyktet fra Palestina:
Seks år etter at Sara måtte dra fra Norge, er hun tilbake: – Jeg håper så inderlig at jeg kan bli
Åtte år gammel måtte norskfødte Sara dra til Palestina fordi moren mistet oppholdstillatelsen. Nå er hun 15, tilbake på skolen i Asker og håper inderlig Norge vil ha henne.
Gardermoen, 20. desember 2023:
Sara har akkurat landet på Oslo Lufthavn Gardermoen. Egentlig hater hun å fly, men denne gangen er hun ikke redd. Hun er bare lykkelig over endelig å få komme hjem til Norge.
På flyplassen venter hele gjengen: Storebror Ahmed og tante Julia med babyen Elias som hun endelig skal få hilse på. Og brødrene Abdel og Mustafa, som hun ikke har sett på lenge.
De klemmer og gråter og er så lykkelige. Sara har prøvd å komme seg hjem til Norge flere ganger. Nå er hun her endelig, etter seks år!
Nå skal familien hjem til Ahmad og Julia. Om noen dager skal de feire jul sammen. Sara har alltid kalt Ahmad for Baba (som betyr pappa på arabisk). Han har tatt ekstra godt vare på henne og vært en slags erstatning for den pappaen hun aldri har hatt.
Ingen av vennene hennes vet at hun er hjemme i Norge. Ikke bestevenninnen engang! Hva kommer de til å si når hun dukker opp på skolen etter alle disse årene? Sara kjenner sommerfuglene i magen. Hun er så spent. Men det store spørsmålet er; kommer hun til å få bli i Norge?
For å forstå hvorfor Sara måtte flytte fra Norge for seks år siden, må vi tilbake til den dagen moren hennes kom til Norge fra Palestina og søkte om asyl.
Norge, 2008: Samar Hasan (41) er på rømmen fra en voldelig ektemann. Med seg har hun fem mindreårige barn, og hun er gravid i sjette måned. Familien søker opphold i Norge.
I februar 2009 blir datteren Sara født på Tønsberg sykehus. Familien får innvilget midlertidig oppholdstillatelse og blir bosatt i Asker.
Det tar vanligvis ti år før en får innvilget norsk statsborgerskap. Alle som søker om asyl, må søke midlertidig opphold.
Les også: Elly Jelena skammet seg over pappaen sin i oppveksten. Han vil alltid ha en plass i hjertet hennes
Frivillig arbeid
Sara begynner etter hvert i barnehagen. Første skoledag er på Drengsrud skole. Sara elsker å gå på skolen og får mange nye venner – og en bestevenninne. På SFO jobber verdens snilleste skoleassistent, Julia. De to knytter raskt bånd. Overalt hvor Julia er, er også Sara.
På denne tiden vet ingen at Julia en dag skal forelske seg i en av Saras storebrødre og komme til å bety mye for hele Saras familie.
Familien Hasan er lykkelig uvitende om hva som venter dem i fremtiden. Mamma Samar og barna hennes lager seg et nytt liv i Asker. Også Saras eldre brødre begynner på skolen, knytter vennskapsbånd og vokser opp med norske verdier.
Samar har ikke lov til å jobbe så lenge hun har midlertidig opphold. Derfor engasjerer hun seg i frivillig arbeid. Hun steker vafler og hjelper eldre og syke. På kvinnedagen 8. mars går hun i tog med andre kvinner, for hun er opptatt av kvinners rettigheter.
Samar er så glad og takknemlig for at hennes datter skal få vokse opp i et land der kvinner er like mye verdt som menn. Hun vet at likestilling mellom mann og kvinne ikke er en selvfølge. Likestilling er ikke noe man kan ta for gitt, men må kjempe for. Det vet hun så altfor godt.
Vekket av politiet
En dag kommer et brev fra UDI som snur den trygge hverdagen deres på hodet. Norske myndigheter mener Samar har løyet om statsborgerskapet sitt og sier at de vil kaste familien ut av landet.
Saras mamma forklarer at hun ikke mente å lyve. Hun har fortalt sannheten om hvem hun er, selv om hun unnlot å oppgi at hun har jordansk pass i tillegg til det palestinske. Familien klager på vedtaket om utkastelse og håper de får bli likevel.
Saken blir liggende hos Utlendingsdirektoratet (UDI) frem til sommeren 2015, da oversendes den til Utlendingsnemnda (UNE) som tilbakekaller familiens oppholdstillatelse.
Lokalsamfunnet i Asker engasjerer seg i saken. Også SFO-assistenten Julia, som er blitt en god venn av Samar og familien. Hun har også et godt øye til Saras storebror Ahmad. Snart skal det vise seg at han også liker henne.
Mamma Samar tar saken til retten, og familien vinner frem i Tingretten i 2016. Men lykken skal ikke vare lenge. 17. desember 2017 får familien et endelig avslag i Borgarting lagmannsrett. Samar og barnas rettssak mot staten førte ikke frem.
En tidlig morgen kommer politiet uventet og banker på hos familien. Da er Saras mamma innlagt på sykehus, og Sara blir passet på av storebrødrene sine. Den lille jenta på åtte år er bare i pysjen da hun blir vekket av politiet. De følger etter henne overalt i huset og stiller alle mulige spørsmål hun ikke kan svare på.
De to eldste brødrene Mohammad og Ahmad, som begge nå er blitt myndige, får en halvtime til å pakke sakene sine. De skal ut av landet! Mens moren og de mindreårige barna, Abdel, Mustafa og Sara får bli inntil videre, fordi moren er syk.
Det er desember 2017. Like før de skal feire julen, slik de har gjort siden de kom til Norge.
«Sara, i morgen må vi reise», sier mamma Samar.
«Skal vi til Palestina eller Jordan, mamma?» sier Sara tappert.
Hun har aldri vært i morens hjemland før.
Mamma Samar vil ikke at datteren skal oppleve at politiet kommer for å kaste dem ut en gang til. Hun vil ikke at Sara skal gjenoppleve den forferdelige natten da de eldste brødrene ble hentet og sendt ut av landet. På sykehuset kunne hun ikke beskytte barna sine den gangen.
Hun har heller ikke hjerte til å etterlate datteren sin i Norge. Derfor tar hun med seg Sara og flykter til Tyskland før hun blir kastet ut av landet. De to yngre brødrene Abdel og Mustafa får bli i Norge inntil videre, fordi de fremdeles er mindreårige.
I Tyskland bor Sara og moren rundt på flere ulike asylmottak, mens de håper på oppholdstillatelse i landet. Samar vil gjøre alt for at datteren hennes ikke skal vokse opp i et land der kvinner ikke har de samme rettighetene som menn.
Men på asylmottakene i Tyskland er det forferdelig å bo, synes Sara. Det er skittent og usselt. Da moren blir syk, ender det med at de drar tilbake til morens hjemland.
Les også: (+) Det var kona som slo alarm da Jan Runar (48) begynte å si og gjøre merkelige ting
Gassbomber i klasserommet
Alt er annerledes i Palestina. På skolen er lærerne mye strengere enn hjemme i Norge. Sara snakker nesten ikke arabisk. Hun prøver iherdig å lære seg språket, kulturen og skikkene som er så forskjellig fra i Norge.
Snart lærer Sara at hun ikke kan gå på skolen i klær eller sko med farger. Den lilla ytterjakken som hun er så glad i og som holder henne varm, kan hun ikke bruke lenger.
Noen ganger dukker det israelske militæret opp mens Sara er på skolen. De palestinske barna kaster steiner mot dem, mens militæret sender gassbomber tilbake.
Da må barna gjemme seg under pultene, inntil veggene for ikke å bli truffet. Når Sara og mamma går ute om kvelden, er det ingen kvinner å se, bare menn.
Da må hun og moren dekke seg til i store klær og gjøre seg usynlige. Sara lærer snart at det er tryggest å holde seg hjemme om kvelden, slik andre kvinner gjør.
I mellomtiden har broren til Sara, Abdil, fått opphold i Norge mens den andre broren Mustafa har fått utreisefrist 7. desember 2020. Hele Norge engasjerer seg i Mustafas sak.
Tårer gjennom skjermen
Hver dag holder Sara kontakt med familie og venner i Norge via nettet. Hun gråter ofte og forstår ikke hvorfor hun ikke kan få komme hjem.
I programmet «Norge bak fasaden» blir Sara intervjuet av TV 2-journalisten Kadafi Zaman. Han har tatt opp saken til broren Mustafa. Programmet handler om hvordan familien Hasan ble splittet etter at norske myndigheter fratok moren og de eldre brødrene oppholdstillatelse. Fra Palestina, via PC-skjermen sin, forteller 11 år gamle Sara gråtende om hvordan hun savner Norge og hvor urettferdig behandlet hun føler seg.
«Neste gang du føler deg alene, så er du ikke det. For du har andre du kjenner. Du har læreren din, du har familien din, du har vennene dine, du har alle. Men på den måten jeg lever, har jeg ingen! Vi er mennesker, vi er ikke dyr», sier Sara i intervjuet til Kadafi.
Alle er enige om at Sara er uskyldig. Likevel må hun betale for det myndighetene mener moren hennes har gjort.
SFO-assistenten Julia, som Sara er blitt så glad i, har nå blitt kjæreste med storebror Ahmad som måtte reise ut av landet. Det skjedde da hun besøkte ham i Jordan.
Paret gifter seg i Tyrkia i 2021, og da kommer Samar og Sara for å feire med dem. Julia skulle så gjerne tatt med seg Sara hjem til Norge, men det går ikke. To ganger søker familien om at Sara skal få komme på visum til Norge, men dette blir avvist.
Tilbake til Norge
En god nyhet er at Mustafa får innvilget opphold i februar 2022 etter at hele Norge har engasjert seg i saken hans. Samme år får Ahmad komme tilbake til Norge på familiegjenforening med ektefellen Julia som han nå venter barn med.
Ettersom Sara blir eldre, tørker hun tårene. Tappert prøver hun å få det bedre i morens hjemland, men klarer ikke å se for seg en fremtid her. Hun drømmer bare om å få komme hjem til Norge. Hun vil være med vennene sine og gå på den skolen hun gikk på før hun måtte dra.
Hun er født i Norge, og norsk er hennes språk! I løpet av de seks årene som er gått, har storebrødrene til Sara, Mustafa, Abdel og Ahmad, fått opphold i Norge.
– Sara har den samme tilknytningen til Norge som brødrene sine, kanskje til og med sterkere, siden hun ble født her, sier Julia.
Vi møter Sara hjemme hos broren Ahmad, kona Julia og lille Elias (11 måneder) i ny leilighet i Heggedal. Her har Sara fått eget rom. Nå håper familien at hun skal få bli.
Like før jul 2023 søkte Sara om Schengenvisum og fikk komme til Norge gjennom Ungarn.
Sara kom tilbake til Norge i den mørkeste tiden på året, til tente julelys, pyntede juletrær og alt som hun har savnet. Alt hun ikke har vært en del av på så lang tid.
Sammen med sin tidligere favoritt-SFO-assistent og nå brorens kone, Julia, besøkte hun den gamle barneskolen sin og lærerne hun hadde den gangen. Etterpå ringte hun på hos bestevenninnen som ikke ante at hun var i Norge. Det ble en lang og god klem og mange gledestårer.
– Det var lett å komme inn i den samme vennegjengen. Nesten alt var som før, bortsett fra at alle var blitt så store!
Sara må le når hun tenker på det.
Hun har også fått noen nye venner etter at hun kom hjem. 15-årsdagen i februar ble feiret sammen med ti god venninner, pizza, kake og fest.
Les også: Her koser Elisabeth og Hans-Jacob seg på Mallorca. Samme dag skjer det uvirkelige
Et bedre liv for Sara
I gangen henger et portrett av mamma Samar som noen har malt til Sara. Det fargerike bildet minner dem om den gode mammaen som gjorde alt hun kunne for å gi barna sine et bedre liv.
Saras mamma har fått varig innreiseforbud til Norge og har derfor ikke forsøkt å reise over grensene.
Sara leker med nevøen sin på gulvet. Han er nesten som en lillebror for henne.
Det siste halvåret er situasjonen i Palestina blitt stadig verre. Selv om moren til Sara ikke bor på Gaza, der kampene nå foregår for fullt, er likevel hele området preget av krigen mellom Israel og Hamas.
Sara og mamma snakker sammen på nettet hver dag. For Saras mamma betyr det alt at datteren hennes nå er trygg.
Sara har begynt i niende klasse på den samme skolen som hun ville gått på om det ikke var for at hun hadde blitt sendt ut av landet for seks år siden. Hun har fått tilbake de samme klassevennene og bestevenninnen Julie. Den unge jenta har opplevd mye i løpet av barndommen sin, men er lykkelig over å ta fatt på livet sitt hjemme i Norge.
– Jeg har sett verden fra flere ulike perspektiver nå. Kanskje jeg kommer til å skrive bok om det jeg har opplevd en dag, sier hun.
Snart skal Sara i et asylintervju med de norske myndighetene. Det er de som skal avgjøre om hun får bli i Norge eller ikke.
Hver dag kjører Ahmad eller Julia henne på skolen. Sara lever et vanlig liv som en vanlig norsk jente nå. Det er alt hun ønsker seg. For nå kan hun endelig være seg selv.
Norge er helt annerledes enn morens hjemland.
– Jeg var ofte redd når jeg gikk til skolen i Palestina. Her i Norge føler jeg meg mye friere. Her kan jeg mene hva jeg vil, ha på meg hva jeg vil. Og jeg føler aldri at jeg blir presset til noe, slik jeg følte jeg ble i Palestina. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får være i Norge! Og jeg håper så inderlig at jeg får bli! sier Sara.
UDI (Utlendingsdirektoratet) sier de har mottatt søknaden til Sara om oppholdstillatelse, men at de ikke kan kommentere saken ennå. De vet ikke hvor lang tid det vil ta å behandle saken hennes. Når det gjelder barn født i Norge, viser de til lovverket om at barn ikke nødvendigvis får opphold selv om de er født i Norge.
Denne saken ble første gang publisert 24/03 2024, og sist oppdatert 25/03 2024.
