50 000 papegøyer lever fritt i London

Det er ikke vanskelig å identifisere papegøyene i London. Det er de eneste grønne fuglene i Storbritannia, og de lyder som isopor som gnikkes mot vindu. Dessuten er de mange. Svært mange. Du finner papegøyene der det finnes parker og trær i byen, hvilket vil si nærmest overalt. Det er nesten lettere å nevne hvor du ikke finner dem. Halsbåndparakitter har nemlig tatt opp konkurransen med byduene om å være Londons mest dominerende fugl.

Du skal for eksempel ikke være mange minutter i Hyde Park før du ser den karakteristiske silhuetten fly over deg, eller til du blir oppmerksom på papegøyenes kjatring fra trærne. De skriker og kjefter, helt blottet for den musikaliteten vi ellers forbinder med mange fuglearter.

Voldsom økning

Ingen vet sikkert hvor mange parakitter som nå bor i London. Antallet har eksplodert i løpet av de siste årene. Et anslag som ofte går igjen er 50 000, et svært høyt tall – som skyldes papegøyenes manglende kjennskap til begrepet «måtehold er en dyd» hva avl angår. Særlig ser de ut til å ha økt i antall under korona-nedstengningen, der mange byduer flyttet ut av byen fordi de ikke ble matet, mens parakittene ble igjen og skaffet mat på egen hånd.

Det store spørsmålet er hvordan papegøyene kom til London. Halsbåndparakitter lever normalt i Afrika og i Asia rundt Himalaya, og er dermed like lite hjemmehørende i London som, tja, krokodiller i Akerselva eller antiloper på Finnmarksvidda.

For å finne svaret må vi gjennom en berg-og-dal-bane av teorier, som blant annet inneholder en rockestjerne, et voldsomt uvær og en kjent filmklassiker med Humphrey Bogart.

Flere teorier

Den mest populære teorien handler om Jimi Hendrix som i 1968 var i London. Det sies at han slapp to ting dette året. Det ene var albumet «Electric Ladyland». Det andre var et par grønne parakitter. Sistnevnte skal han ha sluppet ut i området Mayfair, kanskje for å gi byen noen psykedeliske farger. Deretter oppførte parakittene seg som rockestjerner ofte gjør, og to ble til fire, fire til 16. 16 til 32 og så videre.

En annen teori peker på en kraftig storm som herjet De britiske øyene i 1987. Ifølge denne teorien knuste stormen vinduene på et bolighus i utkanten av London, slik at husets fjærkledde skapninger rømte og deretter multipliserte seg gjennom promiskuøs oppførsel.

En tredje mulighet som ofte trekkes frem er at parakittene stammer fra innspillingen av den gamle filmklassikeren «Afrika­dronningen». I 1951 var filmens store stjerner, Humphrey Bogart og Katharine Hepburn, i et studio i byen for å filme scener – og i et forsøk på å gjøre filmen så realistisk som mulig, skaffet regissøren en flokk parakitter. Om de flyv­ende statistene fløy av gårde før eller etter filming, skal forbli usagt. De er i hvert fall ikke å se i «Afrikadronningen».

I virkeligheten kan alle, eller ingen, av disse teoriene være sanne.

Siden den første rapporterte observasjonen av en parakitt i det fri i Storbritannia i 1893, har de eksotiske fuglene jevnlig rømt fra fangenskap eller blitt sluppet ut fra bur og bidratt til dagens koloni.

Utbrudd av papegøyesyke, en lungebetennelse som kan smitte fra fjærkre til mennesker, skremte dessuten mange til å løslate sine bevingede kjæledyr på 1920- og 30-tallet, som igjen førte til nye bidrag til populasjonen.

Spiser fra hånda

Undertegnede ble først oppmerksom på Londons papegøyer i februar i år. På en spasertur langs Regent's Canal, rett nord for sentrum, la jeg merke til en lyd som jeg sist gang hørte i Amazonas. Og ganske riktig, over hodet på meg fløy tre parakitter målbevisst mot et tre på andre siden av kanalen. Her slo de seg ned og begynte å kjefte på et ekorn.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Samme dag dro jeg til Kensington Gardens i et forsøk på å skaffe et blinkskudd av den vakre fuglen. Sannsynligvis så jeg ut som en gjøk, der jeg vandret rundt med et eple høyt hevet i den ene hånden og en selfiestick i den andre, uten at en eneste papegøye nærmet seg. Heisann, hoppsann, fallerallera. De fløy omkring mellom trærne, som Lillebjørn Nilsen kanskje ville sagt det.

Senere har jeg dratt tilbake til samme park med større hell. Trikset er bare å velge et sted der papegøyene sitter lavere og der du kommer tettere innpå. Holder du opp et eple mot dem, kommer de gjerne og spiser av hånden din. Det kan også virke som om de blir tammere etter hvert som været blir varmere, og de får vent seg til menneskene i parken. Se faktaboks for mer info.

Hulrom i trær

Hvordan parakittene klarer å overleve vinteren i London?

London er teknisk sett en skog. I hvert fall ifølge FNs definisjon som sier at en skog er et område som består av minst 20 prosent trær. London har 21 prosent trær, og mange av disse trærne er gamle og fulle av sprekker og hulrom perfekt for fugler som vil søke ly.

I tillegg er mange parakitter vant med relativt kalde vintre i områdene rundt Himalaya. Klimaet i London er dermed utmerket for disse fuglene som stadig øker i antall. Og hvem vet, om noen år er kanskje de grønne papegøyene like karakteristiske for London som duene på Trafalgar Square?

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 29 2023

Denne saken ble første gang publisert 13/06 2023, og sist oppdatert 13/06 2023.