Grafitti stopper hærverk

Storbyen var plaget av hærverk. Så tok de et uventet grep

I Europas «graffitihovedstad» har politikerne tatt grep og opprettet en egen ansvarsavdeling for urban kunst. Ikke minst til glede for innbyggerne i belastede bydeler og nabolag, der sprayboksene har bidratt til økt stolthet og trivsel.

<b>SØPPELKUNST:</b> Den lokale kunstneren Artur Bordalo, kjent profesjonelt som Bordalo II, bruker hovedsakelig plast og andre typer søppel for å lage sine veggmalerier og skulpturer.
SØPPELKUNST: Den lokale kunstneren Artur Bordalo, kjent profesjonelt som Bordalo II, bruker hovedsakelig plast og andre typer søppel for å lage sine veggmalerier og skulpturer. Foto: Tommy Halvorsen
Publisert

I 2008 besluttet politikerne i Lisboa å opprette en avdeling som fikk navnet GAU (Galeria de arte urbana) – underlagt DPC, ­Departamento de Património Cultural (avdelingen for kulturarv).

Prosjektet startet opprinnelig i Bairro Alto, et historisk ­nabolag i sentrum, godt kjent for de fleste turister.

Formålet med GAU var å stoppe vandaliseringen av det offentlige rom. GAU ønsket å legge til rette for steder der gatekunstnere kunne uttrykke seg på lovlig vis.

Kritiske røster hevdet at prosjektet ville være vanskelig å realisere i praksis.

Hvordan skape rom for en aktivitet som i sitt vesen overveiende er hærverk? Og hvordan gir man plass til denne praksisen uten å temme den? Det var to av spørsmålene Hugo da Nóbrega Cardoso, koordinator for GAU, og hans kolleger stilte seg.

– I den første fasen møtte vi på to hovedutfordringer: Innbyggernes fordommer overfor kunstnere – og kunstnernes mistillit til bystyret og GAU, sier Cardoso.

Han er i dag en av syv personer som jobber fulltid på avdelingen.

<b>FARGERIKT FELLESSKAP:</b> Quinta do Mocho, bestående av kommunale boliger, ble bygget på 90-tallet. De fleste innbyggerne her kommer fra tidligere portugisiske kolonier i Afrika – Kapp Verde, Guinea og Angola. 
FARGERIKT FELLESSKAP: Quinta do Mocho, bestående av kommunale boliger, ble bygget på 90-tallet. De fleste innbyggerne her kommer fra tidligere portugisiske kolonier i Afrika – Kapp Verde, Guinea og Angola.  Foto: Tommy Halvorsen

GAU lyktes med å etablere god dialog både med byens innbyggere og miljøet bestående av graffiti- og gatekunstnere. Etter hvert opplevde GAU mer og mer aksept, og inntok rollen som en tilrettelegger.

Anerkjennelsen fra gatekunstmiljøet gjorde det mulig å nå et økende antall samtalepartnere. Stadig flere prosjekter så dagens lys – i lysets by. I dag er GAU gjennom sine resultater blitt både en nasjonal og internasjonal referanseplattform.

Åpen by

Cardoso og hans kolleger jobber for å styrke anerkjennelsen av graffiti og gatekunst som viktige uttrykk for samtidskulturen. GAU og bystyret sitt mål er å skape en god, multikulturell og åpen by.

Det skal skje gjennom nærhet til innbyggerne og ved å gi gode forutsetninger for byens ulike miljøer og samfunn til å uttrykke seg, fremme et rikt kulturliv, samt dyrke Lisboas posisjon som en både inkluderende og innovativ by.

<b>UTENFOR BOKSEN:</b> En litt kronglete tur utenfor sentrumskjernen ble belønnet med synet av dette kunstverket – signert ARMcollective – på veggen til en ni etasjer høy boligblokk. Adresse: Rua da Fábrica das Moagens 2, Olaias.
UTENFOR BOKSEN: En litt kronglete tur utenfor sentrumskjernen ble belønnet med synet av dette kunstverket – signert ARMcollective – på veggen til en ni etasjer høy boligblokk. Adresse: Rua da Fábrica das Moagens 2, Olaias. Foto: Tommy Halvorsen

GAU jobber kontinuerlig med ulike prosjekter tilknyttet gatekunst. Det aller største prosjektet, MURO LX-festivalen, finner sted annethvert år. Festivalen er av stor betydning ettersom den gjenspeiler nettopp det som politikerne og kulturavdelingen ønsker at urban kunst skal bety for byen.

Den har fokus på desentralisering av kulturtilbudet, utvikling av nabolag til fordel for menneskene som bor og arbeider i området, samt bevissthet og verdsettelse av den kommunale kulturarven.

<b>STORSLÅTT:</b> Den spanske kunstnerduoen PichiAvo står bak dette vakre kunstverket like bortenfor togstasjonen Santa Apolónia, nær Alfama. Her har Poseidon kunnet skue utover Tejo-elven siden 2018. 
STORSLÅTT: Den spanske kunstnerduoen PichiAvo står bak dette vakre kunstverket like bortenfor togstasjonen Santa Apolónia, nær Alfama. Her har Poseidon kunnet skue utover Tejo-elven siden 2018.  Foto: Tommy Halvorsen

Dette har ikke minst kommet vanskeligstilte områder og ghetto-­nabolag til gode.

– At vi grep inn i samfunnet gjennom prosjekter med fokus på kommunale nabolag, har bidratt til å fremme mobiliteten i byen og skapt økt stolthet hos innbyggerne i nabolagene, forteller Cardoso.

Les også: (+) Roy Erling Karlsøen (57) har levd for eventyrene − nå betaler kroppen prisen

<b>TRANSFORMASJON:</b> Dette nabolaget har fått et stort, visuelt løft som følge av graffitikunsten. Initiativet startet i 2014, og i dag rommer området nærmere hundre store veggmalerier.
TRANSFORMASJON: Dette nabolaget har fått et stort, visuelt løft som følge av graffitikunsten. Initiativet startet i 2014, og i dag rommer området nærmere hundre store veggmalerier. Foto: Tommy Halvorsen

Sprayer frem stoltheten

Ved besøk i mange av Lisboas bydeler, inkludert områder og nabolag utenfor sentrumskjernen – som Padre Cruz og Quinta do Mocho, områder med en stor andel immigrantfamilier – bekreftes utsagnet fra GAU-koordinatoren.

Folk Vi Menn snakket med uttrykte stolthet og glede over kunsten som har gitt tidligere fargeløse områder ny vitalitet. Clara (43), som vi møtte i nabolaget Padre Cruz mens hun var ute og spilte fotball med nevøen Eduardo (11), hadde dette å si:

<b>FORNØYDE:</b> Clara og nevøen Eduardo bor i Bairro Padre Cruz. De stortrives med all graffitikunsten i nabolaget.   
FORNØYDE: Clara og nevøen Eduardo bor i Bairro Padre Cruz. De stortrives med all graffitikunsten i nabolaget.    Foto: Tommy Halvorsen

– Jeg elsker kunsten på veggene i nabolaget vårt. Den er fantastisk, sier Clara, mens Eduardo nikker anerkjennende fra siden.

Familien innvandret til Portugal fra Kapp Verde. I dag er Clara glad for å være akkurat her, i Padre Cruz.

– Det er et godt sted å bo. Stoltheten i nabolaget har økt etter at kunsten kom på husfasadene. Nå reiser folk hit ens ærend bare for å beundre den urbane kunsten, sier hun og smiler, før fotballen gjenvinner oppmerksomheten.

Les også: (+) Langsomt forsvinner storbyene i havet – hvorfor går det motsatt vei i Oslo?

<b>HYLLEST:</b> Ivo Santos, SMILE, lagde i 2019 denne hyllesten til Amália Rodrigues, den berømte portugisiske fadosangeren som døde i 1999. Verket befinner seg i Quinta do Cabrinha. 
HYLLEST: Ivo Santos, SMILE, lagde i 2019 denne hyllesten til Amália Rodrigues, den berømte portugisiske fadosangeren som døde i 1999. Verket befinner seg i Quinta do Cabrinha.  Foto: Tommy Halvorsen

Sprer smil

Portugals hovedstad har fostret kjente og anerkjente urbane kunstnernavn som Vhils, Bordalo II og AkaCorleone. En annen av Lisboas lokale helter er Ivo Santos, med kunstnernavnet SMILE.

Valg av navn reflekterer hans egen livsinnstilling: Vi trenger å smile til livet, være glad for å være her og forsøke å gjøre noe annerledes den tida vi får utdelt.

<b>SMIL TIL VERDEN:</b> Ivo Santos, med kunstnernavnet SMILE, er en av Lisboas egne lokale helter innen den urbane kunsten.
SMIL TIL VERDEN: Ivo Santos, med kunstnernavnet SMILE, er en av Lisboas egne lokale helter innen den urbane kunsten. Foto: Tommy Halvorsen

Santos, født i 1985, utviste allerede i ung alder et talent for tegning, en evne arvet fra moren. 12-13 år gammel ble han introdusert for graffitikunsten gjennom sine eldre søskenbarn.

– I dag henter jeg inspirasjon til arbeidet fra mine egne barn, 7 og 12 år gamle. De er ofte representert i maleriene. Jeg håper arbeidene mine får folk til å smile, selv på en dårlig dag. Forhåpentligvis kan det å gå forbi maleriet mitt bidra til å endre dagen.

Santos’ urbane kunstverk er å se mange steder i Lisboa, både i sentrumsområder og drabantnabolag som Padre Cruz og Quinta do Cabrinha. Han er glad for å kunne være med å gi farge til belastede områder og øke stoltheten til menneskene som bor der.

– Det har alltid en spesiell betydning, også fordi mange blir mer aksepterende til hva vi driver med, og verdsetter den urbane kunsten høyere.

<b>ATTRAKTIV BY:</b> Lisboa tiltrekker seg gatekunstnere fra hele verden. 
ATTRAKTIV BY: Lisboa tiltrekker seg gatekunstnere fra hele verden.  Foto: Tommy Halvorsen

Santos understreker likevel at han ikke ser på graffiti som en løsning på større og mer underliggende problemer.

– Å spraymale nabolag må aldri fjerne oppmerksomheten mot sosial urettferdighet, eller kamuflere store, dyptgående problemer som trenger å løses.

Kunstneren tar alltid lokalbefolkningen og områdets identitet og sjel med i vurderingene når et nytt motiv bestemmes.

– Det er ikke jeg som bor der og ser graffitien på min husvegg og i mitt nabolag hver dag. Kanskje kommer jeg ikke engang tilbake til dette stedet. Kunstneren har en plikt til å tenke på dem som bor der, og sørge for at de forhåpentligvis vil verdsette og finne glede i motivene, avslutter Santos.

<b>FISK PÅ LAND:</b> I Marvila, øst i Lisboa, finner du en rekke kunstverk på boligblokkene. Området ble dekorert under MURO LX Urban Art Festival i 2017, byens største og viktigste gatekunstprosjekt som finner sted annethvert år.
FISK PÅ LAND: I Marvila, øst i Lisboa, finner du en rekke kunstverk på boligblokkene. Området ble dekorert under MURO LX Urban Art Festival i 2017, byens største og viktigste gatekunstprosjekt som finner sted annethvert år. Foto: Tommy Halvorsen

Med et smil om munnen avslutter Vi Menn reisen for denne gang. Det blir ikke lenge til vi vender tilbake til den sjarmerende byen ved nordbredden av Tejo-elven. Portugals hovedstad har nemlig mye å by på. Kunsten i det offentlige rommet, både i sentrum og områdene rundt, er en av mange gode grunner til å besøke Lisboa.

Det beste av alt; gatas galleri er alltid åpent – og helt gratis.

Denne saken ble første gang publisert 11/10 2023.

Les også