Farge-opprøret
Johnny Haglund blant forbrytelser som ble kunst:
Colombias hovedstad, med over syv millioner innbyggere, har blitt et mekka for gatekunst. Tidligere grå og triste vegger lyses opp av enorme, fargesprakende graffitibilder. Men overgangen fra å være en kriminell handling til en kulturell praksis, kostet en ung gutt livet.
16 år gamle Diego Felipe Becerra, med kunstnernavnet Tripido, dro ut i byen med sprayboksene på leting etter vegger han kunne male på. Politiet dukket opp, og Diego løp. Politiet dro frem skytevåpen. Den unge gutten ble skutt og døde.
I et forsøk på å rettferdiggjøre drapet, fant politiet opp en historie om at Diego hadde ranet en buss.
Men sannheten kom for en dag, og byens innbyggere var i harnisk. Folk gikk ut i gatene og protesterte. De kjente altfor godt til politiets brutalitet. Dette var den berømte dråpen.
Resultat ble overraskende. Myndighetene valgte å forandre loven. Graffiti, Diegos lidenskap, ble nå beskrevet som en kulturell praksis, og ikke en kriminell handling.
Enorme dimensjoner
Høye vegger kapsler inn fabrikker og lagerbygninger. Himmelen sees langt der oppe, over støy og industri. Men dette er Colombias hovedstad, og her har myndigheter og gatekunstnere gått sammen. Resultatet er unikt og slående vakkert.
Gata er full av malerier. Eller graffiti. Malt og tegnet av flere kunstnere med stor K. For slikt kan ikke rables ned av ukyndige.
Én ting er selve motivet. Men hva som kanskje er mer imponerende, er størrelsen.
Bildene er enorme. 10 meter høye eller mer.
Politidrap
Brått blir kunsten malt over.
− Maler du på et oversiktlig lerret, ser du helheten av hva du lager. Men når du maler et bilde med slike gigantiske proporsjoner, må du minst et titalls meter unna motivet før du ser helheten, forteller danseren og kunstneren med kallenavnet Juan Graffiti, og sier som sant er:
− Slikt er uhyrlig vanskelig.
Fenomenet er velkjent også i Norge. Men her hjemme blir gatekunst ofte omtalt som hærverk. Kanskje har vi noe å lære av Bogotá – for slik var det også her tidligere. En dypt tragisk hendelse måtte altså til før byens ledere snudde. Men selv om politidrapet på en 16-årig graffitikunstner snudde opp ned på lovverket, er ikke all gatekunst like populært. Heller ikke i Bogotá.
Opprør mot stjerne
I 2013 ble den canadiske pop- og ungdomsidolet Justin Bieber filmet i Bogotá mens han sprayet på en vegg. Problemet var at kjendisen hadde politieskorte. Dette var kort tid etter at graffitikunst ble avkriminalisert. Folk hadde friskt i minnet politiets brutalitet mot gatekunstnerne. Og her kom en utenlandsk kjendis, som ble passet på av det samme politiet.
Det endte med at mer enn 300 gatekunstnere protesterte i gatene.
Maler du et bilde av slike gigantiske proporsjoner, må du minst et par titalls meter unna motivet før du ser helheten.
Biebers verk − det canadiske flagget med et marihuanablad i midten i stedet for et lønneblad, ble heller ikke godt mottatt av byens gatekunstnere.
− Dårlig fantasi, var dommen over kjendisens verk.
Deretter malte hundrevis av graffitikunstnere over Biebers graffiti. Hjemmegjort er velgjort.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 19 2022
Graffiti
Oppsto i New York på 1960 -og -70 tallet som en del av undergrunnskulturen.
I 1984 ble den amerikanske filmen Beat Street satt opp på Colosseum kino i Oslo. Den omhandlet gatedansere, rappere og graffitikunstnere i New York, og får av mange æren får å ha ført graffiti til Norge.
Men om resultatet i dag blir omtalt som kunst, street art og moderne kunst, var det ikke slik i starten. Særlig Oslo Sporveier gikk hardt ut mot graffiti og taggere. De brukte årlig millioner på å fjerne «griseriene» fra T-banevogner. Fortsatt brukes store summer for å fjerne signaturer kjent som «tagger».
Siden 2001 har det årlig vært arrangert en gatekunst-festival, Nuart, i Stavanger. Arrangøren Martyn Reed har nå bestemt seg for å legge ned hele festivalen etter at Kulturrådet ikke lenger vil bidra med offentlig pengestøtte.
Denne saken ble første gang publisert 21/04 2022.
