«Johan Castberg» på vei til Norge
Den enorme kolossen er Norges nye pengemaskin
To år forsinket, åtte milliarder over budsjett. «Johan Castberg» skal produsere olje for drøyt 500 milliarder.
Skipet som skal sikre milliardinntekter fra verdens nordligste oljefelt til havs er på størrelse med en supertanker. Produksjonsskipet «Johan Castberg» er 313 meter langt. Bredden er 55 meter, og arealet tilsvarer omtrent tre fotballbaner lagt etter hverandre.
Kjempen blir dermed både det største produksjonsskipet på norsk sokkel, og blant de fem største produksjonsskipene i verden når det kommer til lagringskapasitet, med plass til 1,1 millioner fat olje.
Speialbygd
Ved første øyekast kan «Johan Castberg» kanskje se ut som et gigantisk supplyskip, men skipet er en FPSO (Floating Production Storage and Offloading) og kan sammenlignes med en flytende produksjonsplattform, spesialbygd for et av verdens mest ugjestmilde havområder midtveis mellom Fastlands-Norge og Bjørnøya, 240 kilometer nordvest av Hammerfest.
Selv om oljefeltet befinner seg sør av iskanten, kreves det robuste sjøegenskaper av skipet som skal håndtere polare værforhold med ansamling av snø, sjøsprøyt som kan fryse på dekkene og høye bølger mens det er ankret fast til havbunnen på 372 meters dyp.
– Det er mange store utfordringer knyttet til det tøffe havområdet, men når det er sagt, er ikke området «verre» enn andre havområder hvor vi allerede produserer med FPSO-skip, for eksempel Nornefeltet og Åsgard A på Haltenbanken, forteller Morten Person, maritim leder i Johan Castberg-prosjektet.
Forsinket
For Person kunne 5. januar konkurrere med selve julekvelden da «Johan Castberg» endelig ble sjøsatt fra verftet Sembcorp Marine i Singapore etter flere år med forsinkelser og bråk. Underveis i byggingen oppsto det store kvalitetsavvik i sveisearbeidene på skroget, og det ble avdekket at hverken sveiserne eller sveiseinspektørene var tilstrekkelig kompetente.
Petroleumstilsynet ble i første halvår 2020 gjort kjent med kvalitetsfeil på sveiser til skroget og besluttet å gjennomføre gransking. Den avdekket ifølge tilsynet alvorlige brudd på regelverket, og Equinor ble av tilsynet pålagt « ... å gjennomgå sine systemer for risikoidentifikasjon i kritiske leveranser og dimensjonering av oppfølging av leverandører i sine prosjekter og iverksette nødvendige tiltak». Ifølge Petroleumstilsynet skal en av årsakene til utfordringene med ferdigstilling av «Johan Castberg» vært at Singapore-verftet hovedsakelig hadde erfaring fra skipsreparasjoner.
Oppstart i 2024
Equinor forteller at deres oppfølgingsteam tidlig fanget opp signaler på dårlig kvalitet, men teamet forsto ikke omfanget og alvorlighetsgraden. Derfor ble ikke tilstrekkelige tiltak iverksatt. Oppfølgingsteamet skal ikke hatt nok personell med erfaring og kompetanse på sveising og sveisekontroll.
– Equinor burde ha avdekket omfanget av sveisefeil tidligere, men skroget ligger fortsatt i dokk, og dermed kan vi kan reparere feilene før det blir sjøsatt, uttalte Geir Tungesvik, direktør for prosjektutvikling i Equinor, i april 2021.
Opprinnelig skulle Johan Castberg-feltet startet opp produksjonen i år, men med utbedring av mangler på skroget og korona-forsinkelser ligger det ikke an til oppstart før i 2024.
For stor for Suezkanalen
Så langt er det lagt ned 37 millioner arbeidstimer med å bygge skrog og boligkvarter, uten en eneste fraværsskade. Grunnen til at valget falt på verftet i Singapore, er at ingen norske verft bygger skip av denne størrelsen. Men når dette leses, er skipet på vei til Aker Solutions på Stord for ferdigstillelse.
Opprinnelig skulle det slepes den lange veien til Norge, men på grunn av forsinkelsen ble verdens største nedsenkbare tungtransportfartøy, «BOKA Vanguard», ledig til transportoppdraget.
Transporten med de to fartøyene er for stor for Suezkanalen, så de må ta den lange veien rundt Afrika, en reise på 12 500 nautiske mil som forventes å ta rundt 50 døgn på veien til Stord.
Les også (+) Tabbene som sendte 40 i døden
Lastekjempe
«BOKA Vanguard» har tidligere tatt seg av flere ekstreme løft for den norske oljeindustrien. Den 275 meter lange og 79 meter brede kjempen har ved hjelp av ballasttanker evnen til å senke lastedekket under vann slik at den kan ta «Johan Castberg» om bord. Opptil 110 000 tonn kan fraktes på denne måten ved at ballasttankene først fylles og deretter tømmes for vann for å løfte dekket over vannflaten igjen med lasten om bord.
Lastekjempen har flere ganger tatt turen fra Asia til norsk farvann. I 2015 ble produksjonsplattformen Goliat, også den en FPSO/Sevan plattform, fraktet fra verftet i Korea til Hammerfest. I motsetning til skipsfasongen til «Johan Castberg», minner Goliat om en 60 000 tonns og 75 meter høy bøtte med 107 meters diameter der den produserer olje i Barentshavet.
To år senere ble spar-understellet til Aasta Hansteen-plattformen fraktet fra Korea til Stord. Det 198 meter lange sylindriske understellet med 50 meters diameter ble fraktet liggende på «BOKA Vanguard», og sjøsatt og rettet opp i Digernessundet før det ble slept videre det siste stykket.
Les også (+) Harald mistet sønnen i Estonia-ulykken: – Nå må det være slutt på å pakke saken inn i bomull. Alt må på bordet
Værhane
På verftet på Stord skal «Johan Castberg» ferdigstilles. Det innebærer blant annet å installere prosessmoduler, foruten selve turreten (dreieskiven) hvor oljen skal tas om bord. De tre delene til turreten på til sammen 7000 tonn ankom Stord i januar. Det er selve dreieskiven som er ankret fast i havbunnen med 15 ankerliner, mens skipsskroget dreier rundt som en værhane for alltid å ligge med baugen mot bølgeretningen.
– I tillegg til vinden, får skroget hjelp av tre store propeller til å ligge med baugen mot været. Men bortsett fra det, har ikke skipet eget fremdriftsmaskineri. Det skal jo ingen steder de neste 30 årene, sier Morten Person.
Under normale forhold holder skipet seg i ro med et par meters nøyaktighet. Han legger til at kjempen er konstruert for å tåle 35 meters signifikant bølgehøyde.
– Blåser det opp til orkan, vil skipet skyves opptil 50 meter av gårde. Men rørene som frakter oljen og gassen opp fra havbunnen er fleksible for å tåle bevegelser. I prinsippet minner de om dusj-slanger, forteller han.
Les også: (+) Hva skal gi oss energi etter oljen?
200 kvadratkilometer
Skipet er enormt. Men skjult av vannet, nede på havbunnen, er det virkelig snakk om store dimensjoner. Johan Castberg-feltet er 20 kilometer langt og 10 kilometer bredt, og består av de tre oljefunnene Skrugard, Havis og Drivis, som skal produsere i 30 år med oppstart fra 2024. Bruk av en flytende produksjonsplattform er hensiktsmessig på grunn av havdypet som varierer mellom 360 og 390 meter. I tillegg kan man lettere utnytte et stort område med å forbinde brønnene med rørledninger langs havbunnen.
Johan Castberg er verdens største undervannsfelt under utbygging i dag. Når det er ferdig, vil det bestå av 30 brønner som er forbundet med 10 havbunnsrammer, foruten to satellittstrukturer.
Les også: (+) Gigantskipet med 13 nordmenn om bord forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Store verdier
I utgangspunktet var feltutbyggingen kostnadsberegnet til 100 milliarder kroner, med break-even på rundt 80 dollar fatet. Da oljeprisen falt pladask helt ned i 30 dollar i 2016, måtte Equinor og partnerne endre konseptet og tenke nye løsninger for å redde lønnsomheten i utbyggingen. Ved å bruke et FPSO-skip med subsea-løsninger klarte man å halvere utbyggingskostnadene til 49 milliarder.
Høsten 2020 ble det kjent at forsinkelsene med «Johan Castberg»-skipet, foruten en valutasmell på grunn av en svekket norsk krone, ville øke kostnadene med 7,9 milliarder til 59 milliarder kroner. Allikevel vil det klinge godt i statskassa når produksjonen starter. De forventede utvinnbare ressursene fra olje og gassfeltet i Barentshavet er anslått til et sted mellom 450–650 millioner fat. Med dagen oljepris på drøyt 89 USD fatet, er det snakk om verdier opp mot 516 milliarder kroner.
I tillegg vil de anslåtte årlige driftskostnadene på rundt 1,15 milliarder utgjøre rundt 1700 årsverk nasjonalt. 500 av dem vil være i Nord-Norge.
Johan Castberg-feltet
Funnene Skrugard fra 2011, Havis fra 2012 og Drivis fra 2014 utgjør det som nå er Johan Castberg-feltet.
Beliggenheten er nærmere 240 kilometer nordvest av Hammerfest, cirka 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet.
Feltet har en vid utstrekning som blir dekket av 30 brønner fordelt på 10 bunnrammer og to satellittstrukturer. Fra Skrugard til Havis er det for eksempel syv kilometer, og havdypet varierer fra 360 til 390 meter.
De påviste volumene er anslått til å være mellom 450–650 millioner fat olje.
Den norske andelen i prosjektet er over 60 prosent. Modulene til prosessanlegget er levert av Aker Solutions, og produksjonsutstyret på havbunnen kommer i all hovedsak fra Norge.
Boreoperasjonene er allerede i gang med de første funnene på feltet. Planlagt oppstart er i 4. kvartal 2024.
Feltet har fått navn etter den norske politikeren og embetsmannen Johan Castberg. Han var Norges første sosialminister og sto bak De Castbergske barnelover som ga barn født utenfor ekteskap rett til arv og navn etter far.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 13 2022
Denne saken ble første gang publisert 09/03 2022, og sist oppdatert 17/03 2022.
