Stjernene som ikke oppdaget at de sluknet
− Nå må du gi deg!
Det siste forsøket på å nå toppen ble i stedet det første steget ut i forglemmelsen. Idrettens superstjerner har én ting til felles: De klarer det meste, bare ikke å gi seg mens de er på topp. Bare spør fotballikon Cristiano Ronaldo, formel 1-stjerne Sebastian Vettel eller Petter Northug.
Petter Northug var slått. Han ble nummer to, enda de beste ikke var med. Det var ikke lenger han som var «Kongen».
Publikum hadde godt med armslag bak reklameskiltene. En tørr stemme over høyttaleranlegget forsøkte å hausse opp stemningen. Men det hele var fort over; tre minutter og ti sekunder på et tynt lag kunstsnø.
Sulten var borte
Øyeblikket påkalte egentlig høytid, en tåre i øykroken og en rungende applaus. Én av Norges mest bemerkelsesverdige idrettskarrierer var over, like før klokken 12, en sur novemberlørdag i 2018. Det var bare det, at ingen visste det. Bortsett fra Petter Northug selv.
− Jeg hadde opplevd nok. Og så skulle jeg gå et Norges Cup-renn på Gålå i Gudbrandsdalen mens verdenseliten gikk World Cup i Finland. Jeg var mett. Jeg ville egentlig avslutte med stil, men hadde ikke gjort jobben godt nok. Det var en enkel avgjørelse å ta der og da, sier Petter Northug.
Og erkjenner at den avgjørelsen kunne vært tatt mye tidligere:
− Jeg var på topp i 2011. Da jeg vant femmila under ski-VM i Oslo, hadde jeg følelsen av å ha gjort det jeg kom til verden for å gjøre. Etterpå var sulten borte.
Han kom tilbake i VM i Falun i 2015 med fire gull og en avslutningsoppvisning en superstjerne verdig. Men heller ikke da ga Northug seg.
− Jeg skulle tatt en pause etter Falun-VM, og heller kommet tilbake, sier Northug i dag.
Likevel fortsatte han i tre år til. Hva i all verden var det han trodde han kunne oppnå?
Trist sorti
Cristiano Ronaldo er kåret til verdens beste fotballspiller fem ganger. Avslutningen av portugiserens karriere ser ut til å bli av det triste slaget.
37-åringen ble hentet til Manchester United for å hjelpe dem opp av bølgedalen. Resultatet ble motsatt. I fjor sommer forsøkte han å bli solgt, men ingen storklubber var interessert. I United havnet han på reservebenken etter måltørke og svak innsats.
Etter å ha klaget over det meste i et TV-intervju; lagkamerater, klubb og trener inkludert, ble Ronaldo løst fra kontrakten.
I VM i Qatar stilte han klubbløs og nådde ifølge kommentatorer et bunnpunkt i forsøket på å stjele en scoring fra lagkameraten Bruno Fernandes.
Ronaldo sier selv at han har planer om å fortsette på topp i mange år.
− Det virker som han er dedikert nok og i stand til å kompensere for at han blir eldre. Det er helt avgjørende, mener Petter Northug fra sitt ståsted som individuell utøver.
− Men i fotballen dyrker vi laget. Spillere må forstå at de må investere i andre for å bli bedre selv. Ronaldo har et stort ego. Han trenger en stasjon til for å kunne avslutte karrieren på verdig vis. Men hvem skal signere ham nå? Hvem vil betale? Hvem tar sjansen? For de får en primadonna i tillegg til fotballspiller, sier Rune Bratseth, tidligere norsk landslagskaptein og Bundesliga-proff.
Savner seg selv
Bratseth er én av stjernene som klarte å slutte mens han var på topp.
− For meg var fotball aldri alt. Jeg hadde andre ting i livet mitt. Kona og jeg hadde tre barn, hun ville hjem å jobbe. Jeg var 33 år og hadde fått med meg utrolig mye på syv år i Werder Bremen, sier Bratseth, og legger til:
− Det var aldri aktuelt å avslutte karrieren i Rosenborg. Jan Åge (Fjørtoft – landslagskollega, red.anm.) pleide å si at jeg ga meg for tidlig, han ga seg for sent.
Fjørtoft bekrefter historien:
− Politikere og idrettsutøvere gir seg sjelden på topp, sier han.
Og når de først gir seg, sliter de med å holde seg unna: Som FrP-nestoren Carl I. Hagen sa til Dagens Næringsliv i 2010 da han bebudet comeback som politiker: «Jeg savner meg».
… når alt forsvinner og folk rundt deg har glemt hvem du er … det er ikke enkelt.
− Det bildet vi har av oss selv er langt på vei basert på bildet andre skaper av oss. Om andre forguder oss, kan noen tro de er gud, sier Erik Hofseth i Olympiatoppen. Psykologen jobber tett med noen av Norges største idrettsstjerner.
Karriereslutt kan oppleves som en trussel mot hele identiteten til utøveren, sier den tyske sportssosiologen Karl-Heinrich Bette til Der Spiegel.
Bratseth har sett hvor fort man havner utenfor rampelyset:
− Jeg tror ikke man skjønner hvor fort det går. Mange sliter med den overgangen. Man har vært gitt mange fordeler og oppmerksomhet, og når alt forsvinner og folk rundt deg har glemt hvem du er … det er ikke enkelt.
Trodde på evigheten
Listen over idrettsstjerner som ga seg lenge etter at de var på topp, er forbløffende lang.
Mange har gitt seg på etter skader. Tennislegenden Roger Federer ga seg i fjor høst. Avskjedskampen var en ubetydelig doublekamp i London. Medspiller: Hans argeste konkurrent Rafael Nadal. Etter avskjedskampen gråt begge åpenlyst. Også for Nadal kan skader gjøre at French Open-seieren mot Casper Ruud i fjor kan bli hans siste store triumf.
Skader etter langvarig hardkjør stoppet karrieren til Bjørn Dæhlie som ikke rakk å bli frisk til VM i Lahti i 2001. Lasse Kjus la opp etter OL i Torino i 2006 etter resultater langt under hans toppnivå, mye på grunn av sykdom og skader.
Det er en fare for at toppidrettsutøvere selv ikke ser at de er på vei ut.
− Jeg hadde jo sett for meg å avslutte etter å ha gjennomført et godt mesterskap, sa Kjus.
− Jeg trodde aldri jeg skulle gi meg, sa alpinlegende og kameraten Kjetil André Aamodt da han la opp året etter.
− Jeg har kommet til at jeg hverken fysisk eller mentalt er i stand til å fortsette.
Ut på dato
Andre stjerner er rett og slett ikke gode nok. De går fra fast plass på banen til fast plass på reservebenken, slik som Ole Gunnar Solskjær. Eller de endte som en blek kopi av seg selv. Fotballspilleren Franz Beckenbauer brakte eleganse inn i forsvarsspillet. Gjennom karrieren spilte han 692 obligatoriske kamper. Han fikk bare syv gule kort. De fleste kom mot slutten av karrieren da han ikke lenger hadde tempoet og plasseringsevnen som da han var på topp. Muhammad Ali tapte fem av 61 kamper som proffbokser. Tre av tapene kom i hans fire siste kamper.
Andre veteraner kan være fysisk på topp, men paradoksalt nok bli hemmet av egen rutine.
− Jeg tror at noe kan ha å gjøre med modningsprosesser i hjernen. I Formel-1, for eksempel: Blir du mer oppmerksom på konsekvensene, gjør det noe med risikovurderingene, som igjen kan få på betydning for farten, sier idrettspsykolog Erik Hofseth.
Formel-1-stjernen Sebastian Vettel la opp november i fjor. Mannen som vant Formel-1 sammenlagt hvert år fra 2010 til 2013, har ikke vunnet et løp siden 2019. Da han ikke lenger fikk være førstefører for Red Bull, gikk han til Ferrari i håp om å vinne et VM til.
− Min unge teamkollega
Charles Leclerc i Ferrari kjørte som jeg gjorde i mitt første år som Formel-1-fører. Jeg måtte erkjenne at mitt eget mål var utenfor rekkevidde, sier Vettel til nyhetsmagasinet Der Spiegel.
Glansløst
Cristiano Ronaldo er herostratisk berømt for sin livsstil. Matinntak, soverutiner i fosterstilling og trening; alt er designet for å motvirke fysisk forfall og skader. Det samme er Tom Brady blitt kjent for. Brady er den mest suksessrike spilleren i amerikansk fotball gjennom alle tider. For å holde formen ved like underkastet han seg et brutalt asketisk regime der inntak av store mengder vann og grønnfor inngikk.
Som 45-åring bestemte han seg for å legge opp − ikke minst av hensyn til kona – fotomodellen Gisele Bündchen. For så å gjøre comeback. Da sa kona stopp, og USAs mest celebre skilsmisse i 2022 var et faktum.
Basket-sportens største stjerne Michael Jordan avsluttet egentlig sin spektakulære karriere med det siste kastet i 1998-sesongen, et kast som gjorde at hans Chicago Bull vant serien. Tidspunktet for å tre tilbake var perfekt. Men så røk også han på et comeback tre år senere. Da hadde han ikke lenger aura som uovervinnelig. I sin siste seriekamp satt han på benken mesteparten av tiden. Laget hans tapte kampen og ikonets karriere fikk en slutt uten det minste glans.
Var det pengene som lokket?
− Økonomi kan ligge bak håpet om å holde toppnivået lenge, erkjenner Runde Bratseth.
− Men de fleste som har spilt en stund, har lagt seg opp en del penger. Ofte er det gleden av å spille spillet, livet i garderoben, kameratskapet som trekker folk tilbake. De fleste savner ikke kampene etter at de har lagt opp, mener han.
− Det er en fare for at toppidrettsutøvere selv ikke ser at de er på vei ut, sier Olympiatoppen-psykolog Erik Hofseth,
− Stjernenes identitet knyttes ofte ekstremt sterkt til det de gjør: Jeg ER en skiløper, jeg ER en som pusher grenser, jeg ER en som vinner. Hvis du gir slipp av det; hva er du da?
En nederlandsk studie fra 2019 viser at 21 prosent av toppidrettsutøvere sliter med søvnproblemer etter at de har lagt opp. 26 prosent melder om angst og depresjoner. 21 prosent viser tegn på alkoholmisbruk.
Kanskje like greit å gi unga sprit før idretten tar dem?
Tilbake i og på sporet
− På en måte var det fint å gå mitt siste renn i Norges Cup som er hele Langrenns-Norges arrangement, sier Petter Northug i dag.
Hans liv etter avsluttet karriere i 2018 ble preget av dramatikk, turbulens, rusbruk og oppgjør i rettssystemet. Før også han bestemte seg for å gjøre comeback som langrennsløper, nå i langløp.
− I langløp er det faktisk en fordel å være litt oppe i årene
og ha lagt ned mange timer med trening, sier Northug.
− Dessuten; jeg er så glad i å konkurrere, og har alltid vært det. Så lenge det handler om fysisk, individuell aktivitet, kunne jeg konkurrert i hva som helst, sier Petter Northug.
Magnus Carlsens suksess-resept
Da sjakk-geniet Magnus Carlsen sa fra seg verdensmestertittelen i fjor sommer, begynte en ny opptur for nordmannen.
− Kampen om, og forsvaret av VM-tittelen ga feil fokus for Magnus, sier Simen Agdestein, Carlsens mangeårige sjakkmentor og lærer.
− Som sjakkspiller er han bedre enn noensinne. Han har klart å frigjøre seg fra presset fra verdensmestertittelen. Når Magnus er så god som han er og kan være det i mange år fremover, er det fordi han har klart kunsten å beholde leken, innser at han har uendelig mye å lære, har nysgjerrigheten og ønsket om å utvikle seg videre, sier Agdestein.
Han beskriver sin tidligere elev som ekstremt lærenem og mottagelig og med kapasitet til nesten hva som helst.
− Men også han er avhengig av å ha kloke folk rundt seg.
− Mange er ikke smarte nok til selv å finne det rette tidspunktet for å gi seg. De er mer opptatt av spørsmålet «Hvor langt kunne de dratt det»? sier Rune Bratseth.
Et første steg mot karrierestopp kan være at man stoler for mye på egen rutine og erfaringer:
− Når man beveger seg inn i siste del av karrieren, kan man bli mer opptatt av å beskytte det man har, fremfor å jakte videre utvikling, sier Olympiatoppen-psykolog Erik Hofseth.
Petter Northug er enig:
− Det kommer alltid noen yngre og som tar det etablerte lenger. Man må følge med dem for å henge med.
Magnus Carlsen har unngått rutine-fella, mener Simen Agdestein.
Agdestein var i sin tid verdens yngste stormester i sjakk, og har i tillegg vært innom landslaget i fotball før han måtte gi seg på grunn av skader. Fysikken har også gjort at han har på toppnivå i sjakk.
− Jeg er for gammel. Toppsatsing i sjakk er fysisk krevende og krever dedikasjon på full tid. Jeg er for lengst forbi det punktet. Men det var vanskelig å slutte, sier Agdestein.
Han beskriver suksessen og oppmerksomheten som en slags rus og noe man egentlig bare vil ha mer av. Men det følger også en følelse av bakrus og tomhet når det blir stille.
− Jeg tror alle kjenner på det.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 62 2022
Denne saken ble første gang publisert 12/01 2023.
