vinterens helter
Kjeft er takken når brøytemannskapene kjemper for å holde Norge åpent
Brøytebilene som snegler seg av gårde i 40 km/t skaper irritasjon hos utålmodige bilister på landets travleste motorveier. Noen setter livet på spill.
Raseriet synes endeløst − hva enn brøytemannskapene gjør.
Da nysnø begravde østlandsområdet første uka i januar − du vet; vintermåneden fremfor noen i Norge − gikk det i svart for noen hver.
I Fredrikstad ble brøytebilsjåfører møtt med kritikk og krav om gratis brøyting på vei dit de egentlig skulle rydde snø.
I snøhølet Konnerud ved Drammen knuste en misfornøyd beboer vinduet på en brøytebil i sinne over å få snø fra veien inn på sin tomt.
Og bak Morten Strengelsrud i brøytebilen fremst i brøytetoget på E18 ut av Oslo, presset utålmodige bilister på for å komme forbi − om så med livet som innsats. Nyårets første tunge snøfall traff Sørøst-Norge tungt. Denne gangen også.
Bar vei og svart asfalt er målet for rodeleder Strengelsrud i Vaktmesterkompaniet. Han har ansvaret for vintervedlikeholdet av den to mil lange motorveistrekningen mellom Lysaker til Liertoppen på E18 mellom Oslo og Drammen. Den er en av landets travleste med en gjennomsnittlig døgntrafikk på nesten 86 000 kjøretøy.
– Alles øyne er rettet mot oss, sier den erfarne sjåføren mens han manøvrerer brøytebilen rutinert.
Vaktmesterkompaniet drifter rundt 150 mil med hovedveier mellom Oslo og Jessheim i nord, Moss og Sande i sør, og Kongsberg i vest − et område hvor en tredel av landets befolkning har tilhold. At brøytesjåførene presterer som forventet har stor samfunnsmessig betydning. Så langt har han aldri opplevd at motorveiene i hovedstadsregionen har måtte stenge på grunn av snøfall.
Skyhøy risiko
Stengelsruds lastebil ligger forrest i toget med fire brøytebiler som kjører E18 vestover ut fra Oslo. Foran ham er snøen i ferd med å bygge seg opp i veibanen. Bak bygger køen av travle bilister seg opp til en kilometers lengde.
Fartsgrensen på veistrekningen øker fra 80 km/t til 100 km/t. Men brøytebilene ligger ufortrødent i 35–40 km/t. Valget av hastighet er ikke tilfeldig. Kjører man saktere, blir ikke snøen kastet til siden like effektivt. Og kjører man fortere, får ikke plogen med seg alt.
For utålmodige Oslo-bilister betyr det av reisetiden fordobles når man ligger bak en brøytebil. Men alternativet er langt mer risikabelt.
– Han der er jammen ikke skvetten, utbryter rodeleder Morten Strengelsrud mens han konsentrerer seg om å holde plogskjæret de foreskrevne antall centimeter inntil midtdeleren, og samtidig følger med i høyrespeilet.
En utålmodig bilist har klart å komme seg forbi den bakre brøytebilen, men innser i tide risikoen med å gi seg i kast med å forsere sideplogen på den 32 tonn tunge Volvo-lastebilen til Strengelsrud, der den tar opp åtte meter i bredden over to felt. I stedet blir han liggende litt spak, inneklemt i glippen mellom de to forreste brøytebilene som snegler seg av gårde på motorveien.
– Stort mer nybrøytet vei får han ikke, kommenterer Morten Strengelsrud humoristisk. Men han opplever stadig vekk at de mest utålmodige bilistene prøver å komme seg forbi.
– Men jeg vil si at da kjører de med livet som innsats. Plogen spruter snø, og lager dessuten brøytekanter som kan få en bil til å spinne ut av kontroll, legger han til alvorlig.
Det er kun utrykningskjøretøy som blir sluppet forbi av brøytesjåførene.
Ufortjent kritikk
Konflikt er dessverre en stor del av hverdagen til brøytebilsjåførene. Folk klager på natta fordi plogen bråker. Og på dagtid når brøytebilene lager kø. Morten Strengelsrud synes brøytesjåførene får ufortjent mye kritikk. Det er tross alt de som står på både julaften og nyttårsaften for å holde samfunnet i gang når det trengs.
41-åringen fikk sine første erfaringer allerede som guttunge da han satt på med faren som også var brøytebilsjåfør. Nå har han selv kjørt brøytebil hele sitt voksne liv, og han har rukket å oppleve det meste – bortsett fra å kjøre seg fast, selv om brøytebilene kjører piggfritt. Bank i bordet.
Brøytingen foregår stort sett på samme vis som alltid, men han har sett en endring i adferden hos mange bilister.
– Milde vintre de senere årene har gjort bilistene litt bortskjemte med bare veier vinterstid. Mange har forventning om å kunne kjøre like fort vinter som sommer. Men man må innse at det ikke hjelper å ha dårlig tid. Og så er det like overraskende å se hvor mange som havner i grøfta hver gang når det første snøfallet kommer. Det virker som om folk glemmer veldig raskt hvordan man skal avpasse kjøringen på vinterføre.
Les også: (+) En dag før påske ble himmelen beksvart – så brøt helvete løs. 78 nordmenn ble aldri sett igjen
Mindre salt i såret
Hensynet til miljøet gjør at blister oppfordres til å kjøre på piggfrie dekk. Men hensynet til miljøet brukes også som argumentet for piggdekk fra vei og miljømyndigheter. Veisalt er vintertrafikkens velsignelse og forbannelse.
Hovedferdselsåren mellom øst og vest ble omgjort til en polert slagmark på minutter: Lille nyttårsaften lå bilene i grøftene langs riksvei 7 gjennom Hallingdal. En massekollisjon med syv biler og to busser sperret veien, og bilister som klarte å holde bilen på veien brukte åtte timer på 140 kilometer mellom Ål og Hønefoss, ifølge lokalavisen Hallingdølen.
Også på E16 i Valdres var utfordringene store.
Den nest siste kvelden i 2022 skiftet kulde og nysnø til mildvær og regn like effektivt som en stafettveksling på friidrettsbanen. Kjørebanen var forrædersk glatt på strekningen der Statens vegvesen for noen år siden skrøt av null alvorlige ulykker som følge av grundig salting.
– Salt gjør at snøen ikke fester seg til veibanen og danner en issåle. Dermed blir snøen lettere å brøyte bort, forklarer Asbjørn Stensrud, seksjonsleder drift i Statens vegvesen.
Han har ansvaret for noen av Norges fremste trafikale pulsårer som riksvei 7 gjennom Hallingdal, E16 gjennom Valdres E6 fra Romerike og opp i Gudbrandsdalen og riksvei 3 gjennom Østerdalen.
– Kaldt vær ned mot 15 kuldegrader, i kombinasjon med sprutregn, vil gi store utfordringer med glatt vei. Vi hadde lignende tilfeller på firefelts motorveier, trass i langt høyere saltdosering, sier Stensrud om kaoset lille nyttårsaften.
Slike forklaringer kjøpes ikke uten videre av bilister på veiene ute i distriktene: Trafikanter på flere av riksveiene Stensrud har ansvar for, har reagert på at Statens vegvesen har gjort endringer på vinterdriften. I hovedsak dreier endringene seg om større forsiktighet med bruk av salt.
– Oppsiden ved å bruke mindre salt er mindre saltavrenning til vassdrag og drikkevannskilder og at vi er snillere mot bilene. Bruker vi mindre salt, vil veiene bli tørre. Med mye bruk av salt vil de være våte av saltsprut, sier Stensrud.
Han avviser at Statens vegvesen har gitt pålegg om ikke å salte veier om vinteren.
– Snarere tvert imot. Men alt handler om å salte smartere og få mer ut av saltet ut ifra trafikkmengde. Temperaturen avgjør når du kan salte. Utfordringen flere steder i vinter har vært kaldt vær kombinert med mye nedbør. Ved lave temperaturer er det problematisk å bruke salt. Når temperaturen stiger mot null, er det mer formålstjenlig å bruke salt, sier Stensrud.
– Er det penger å spare på å ikke salte veier?
– Vår ambisjon er ikke å spare penger, men å salte smartere i kombinasjon med mer bruk av grus.
Miljø-spagat
I tettbebygde strøk klager brøytesjefer over at biler med piggfrie vinterdekk gjør forholdene vanskeligere: I stedet for å harve opp snøsålen som piggdekk gjør, polerer de piggfrie dekkene underlaget − dersom det ikke er saltet og brøytet. Da det snødde som mest første uken i januar etterlyste veisjef Christian Strandenæs i Bærum mer bruk av piggdekk. Dermed sto bilistene i en litt pussig spagat:
De kunne kjøre piggfritt av hensyn til miljø og luftkvalitet, og satse på at veiene ble brøytet og saltet trygge. Eller de kunne kjøre med piggdekk av hensyn til vassdrag og miljø, men samtidig forurense luften og betale piggdekkavgift de stedene det kreves.
– Jeg har ingen annen kommentar til piggdekkbruk utover at biler på ha vinterdekk om vinteren, med eller uten pigger. Og at tunge biler må ha gode dekk og bruke kjetting om nødvendig, sier seksjonssjef for drift, Asbjørn Stensrud i Statens vegvesen.
Les også: (+) Her reddet John Roald (25) og Ivar (34) livet i siste sekund
Forbereder rushet
Brøytetoget på E 18 går døgnet rundt når forholdene krever det. Værmeldingene fra Meteorologisk institutt bestemmer hvordan vaktlistene for neste dag ser ut. Jo dårligere værutsikter, dess flere kalles inn. En stor del av sjåførkorpset på en dag som dette består av lastebilsjåfører og andre yrkessjåfører som har snørydding som ekstrajobb. Overtids og ulempetillegg kompenserer for 12-timers vakter.
Mindaugas Gaizauskas fra Litauen er én av sjåførene som har vært på jobb fra klokken 07 og ikke får avløsning før nattskiftet står klart klokken 19. Inne på Filipstadkaia etterfyller de fire brøytebilene salt for hver runde til Lierskogen. Rundt plogen er det konstant snøstorm når bilene kjører, og Mindaugas benytter den korte pausen til å skrape vekk snø fra hovedlyktene.
– Det er hektisk arbeid, men også motiverende. Snø er jeg vant med fra Litauen, sier mannen som har jobbet som lastebilsjåfør i Norge i tre år.
Kravet fra Statens vegvesen er at brøyting skal iverksettes fra en snødybde på én centimeter. På såkalt driftsklasse A motorvei, skal veibanen gjøres helt snøbar når snøfallet har gitt seg. Alt handler om å gjøre motorveien i best mulig kjørbar stand før rushtrafikken setter inn.
Selv om brøytetoget kjører strekningen kontinuerlig frem og tilbake, er det viktig å koordinere kjøringen slik at man får satt inn støtet rett før trafikken tiltar. Blir brøytebilene stående fast i kø, får de ikke gjort jobben.
Les også: Da Geir så det utenlandske vogntoget, tok han en drastisk avgjørelse: – Han var rasende
Tett i tett
På veien vestover øker høydemeterne opp fra havnivå samtidig som snøværet tetner til. De to forreste brøytebilene kjører i plogformasjon på skrå etter hverandre, mens de to bakerste forlater formasjonen og tar med seg av- og påkjøringsrampene før de fortsetter på motorveien.
Forbi Asker sentrum står en lastebil parkert ved veibanen, heldigvis langt nok ute på siden til at den ikke skaper kø.
– Det er bilene som snurrer som skaper større problemer enn selve snøen, kommenterer Strengelsrud.
– Man ser hvor sårbart det er når en trailer blir stående fast og blokkere, da kommer køkaoset med en gang.
Selv med sine beskjedne 233 høydemeter kan E18 ved Lier gi en slags Hardangervidde-følelse under et snøvær som dette. Før brøytekortesjen når toppen, streiker defrosteren fordi inntaket blir tilstoppet av snø. Før duggen gjør det vanskelig å se gjennom frontruta må Strengelsrud åpne begge sidevinduene for å ventilere kupeen.
– Jeg er glad i å stå på ski og ake med guttungen, så snø er best på fritiden, kommenterer Morten tørt før han stopper på snuplassen på Liertoppen og får renset fronten på bilen.
Så er brøytetoget klart for ny innsats før rushtiden på en av landets travleste veier.
Få flere saker som denne på Klikk+. Kun 29 kr per måned med Vipps – superenkelt å komme i gang!
Denne saken ble første gang publisert 24/01 2023, og sist oppdatert 25/01 2023.
