Har du lurt på hvorfor det nå er blitt så vanskelig å få polsk hjelp i Norge? Johnny Haglund fant svar

ypermoderne butikker, strømlinjeformede lokaler med fargerike neonskilt på utsiden. Elektronikk, merkeklær, internasjonale restauranter og eksklusive forretninger på rekke og rad trekker folk i hopetall. Kjøpesenteret Manufaktura er et av Europas største. Shoppingkomplekset er så stort at besøkende kjøres rundt i små busser. Og det ligger ikke engang i Polens hovedstad, men den tredje største byen i landet, Lódz’.

For Polen har tatt et oppgjør med det triste, grå østblokk-preget fra den tiden hvor folk flest arbeidet 12 timers skift i store, forurensende fabrikker tilhørende en kommunistisk stat. For Polen er ikke lenger et land der lønningene er så lave at innbyggerne reiser i flokk til land som Norge for å ta jobber vi litt bortskjemte nordmenn ikke vil ha?

− For over 20 år siden, ja, smiler Adam Pustelnik. Han forteller gjerne om tiden da han selv var håndverker i Norge og tjente mer enn han kunne drømme om i Polen.

− Men nå er det omvendt, hevder han.

Adam har nok bedre innsikt enn de fleste. Han er varaordfører i Lódz’ og snakker flytende engelsk og tysk etter å ha bodd blant annet i Tyskland og Texas. Og hans oppfatning av Lódz’ og Polen, er ikke beskjeden;

− Vi har en av de mest interessante økonomiene på kontinentet.

Men den fremadstormende politikeren påpeker samtidig at Polen langt ifra har glemt sine røtter.

− Kjøpesenteret Manufaktura er bygd på grunnmuren av en svær tekstilfabrikk, forteller han.

Nordmenn som har levd en stund har sett bilder av et Polen hvor fabrikkskorsteinene sto tett i tett under en grå himmel. Slik var også Manufaktura. Nå representerer byen Lódz’ på mange måter det nye Polen.

Da Polen «forsvant»

På midten av 1500-tallet var Polen den største staten i Europa og kanskje kontinentets mektigste nasjon. Men to og et halvt århundre senere, under delingene av Polen (1772–1918), «forsvant» landet, oppdelt og fordelt mellom de rivaliserende imperiene Russland, Preussen og Østerrike. I denne perioden, i 1872, ble det første bygget ved Manufaktura reist av den styrtrike industrimagnaten og filantropen Izrael Poznanski.

− Fabrikken produserte tekstiler, og de eksporterte til blant annet Kina og Russland, kan Aleksandra Strojecka fortelle. Hun jobber ved et museum som ivaretar historien rundt denne enorme fabrikken.

Poznanski døde i 1900, men familien hans drev fabrikken videre med stor suksess.

− Manufaktura hadde mer enn 7 000 arbeidere på denne tiden. Men selv om fabrikkens eiere opplevde stor inntjening, var livet hardt for arbeiderne som jobbet 12 til 16 timer daglig. Lønna var svært lav. Alternativet var å jobbe som bonde. Men med bondeyrket fulgte større usikkerheten. Derfor foretrakk de som hadde muligheten å jobbe i tekstilindustrien.

Kommunistene tok over

Polen gjenoppsto som nasjonalstat i 1918, men ble deretter herjet av to verdenskriger. Landet led enormt, og særlig under 2. verdenskrig. Det jødiske innslaget i den polske befolkningen var betydelig − inntil de polske jødene nærmest ble utslettet under Holocaust. Millioner av ikke-jødiske polakker døde også. Under nazistenes regime var Manufaktura-fabrikken knapt i drift. Og da tyskerne ble jagd ut av landet i 1945, tok de med seg så mye de kunne av verktøy og andre løse gjenstander i fabrikken.

Selv om Polen ble frigjort fra tyskerne, måtte de se langt etter frihet og selvstendighet. Polen ble en kommunistisk satellittstat i Sovjetunionen. Nesten et halvt århundre med totalitært styre fulgte.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

− Under kommunistene var Manufaktura i drift. Eierskapet var ikke lengre i Poznanski-familien, men hos myndighetene, forteller Aleksandra og legger til at kommunistene ikke brydde seg om å vedlikeholde hverken de flere tusen vevstolene eller andre maskiner og utstyr. Siden import av langt bedre kvalitet fra vestlige tekstilfabrikker var utenkelig, spilte det ikke så stor rolle − helt til Polen endelig løsrev seg fra kommunistene på starten av 1990-tallet.

− Da Russerne dro, ble Polen åpnet mot resten av verden. Derifra kom tekstiler av langt bedre kvalitet enn hva de selv kunne produsere. Manufaktura klarte aldri å ta seg opp etter dette, og fabrikken ble stengt i 1995, sier Aleksandra.

I 2000 ble fabrikken kjøpt opp av den franske utvikleren APSYS, med planer om å omvandle de gamle mursteins-byggene til et kjøpesenter, kinoer og hotell. Arbeidene startet i 2003 og 17. mai 2006 åpnet det til sammen mer enn 90 000 kvadratmeter store senteret.

− Og alt er bygget i, på og rundt den opprinnelige fabrikkens bygninger, påpeker den unge damen med stolthet.

Rystelser

Før 1. verdenskrig var Lódz’ blant Europas største sentre for tekstilindustri. Nærmere tusen fabrikkpiper strakte seg mot himmelen. Fortsatt står mange slike fabrikkbygg igjen sin vitnesbyrd om det gamle Polen. Som den gamle Grohman-fabrikken.

Som de fleste andre større tekstilfabrikker i Lódz’, er den massiv. Særlig veggene. Med opptil flere tusen mekaniske vevstoler i fabrikkene, ble vibrasjonene fra disse svært stor. For å unngå at veggene skulle kollapse, bygde de solide vegger. De er rundt en meter tjukke og gir næring til forestillinger om hvordan livet må ha vært for de mange tusen arbeiderne.

− Nettopp dette, hva våre forfedre gikk igjennom for å overleve og bygge landet, er viktig å ta vare på og dele med våre etterkommere, fastslår varaordfører Adam Pustelnik.

Konkurransedyktig

Få om noen i Polen glemt gamle helter som Lech Walesa, vinner av Nobels fredspris i 1983, og hans kamp mot kommunistregimets undertrykkelse av fabrikkarbeidere og polakker generelt. Byen i Lódz’ krever at når disse gamle mursteins-kolossene skal ombygges, må de samtidig bevares.

− Det letteste er å rive det hele og bygge nytt, men mange av fabrikkene er vernet, forklarer Mariusz Łysio. Han er representant for firmaet som er ansvarlig for store deler av ombyggingen i Lódz’ – Łódzka Spółka Infrastrukturalna (ŁSI).

− Vårt nye prosjekt, Famulas, er et eksempel, forteller han, og viser vei inn i et stort bygg like ved Manufaktura. Å bevare slike bygg, samtidig som det ombygges, krever enormt, forteller han.

− Gammel murstein, betong, stål og alt skal bygges etter moderne standard med tanke på sikkerhet, isolasjon og andre forskrifter.

− Men resultatet er unikt, slår varaordfører Adam fast og tramper ubekymret opp en gammel trappeoppgang i denne over hundre år gamle arbeiderboligen.

− De bygde svært solid den gang, og det utnytter vi nå.

Mariusz peker rundt seg;

− Dette bygget ble reist for å huse tusen arbeidere i sin tid, mest sannsynlig bodde så mange som 5000 her. Nå har det stått tomt i flere tiår. Vi begynner arbeidene i år, og regner med å være ferdig i 2025. Da vil den gamle arbeiderblokka bestå av moderne leiligheter og en del kontorer. Men fasaden vil være omtrent som for hundre år siden.

Stolt

Adam roser både entreprenører, lokalmyndigheter og seg selv, men han påpeker samtidig at både Lódz’ og Polen har fått millioner av euro i EU-subsidier. Av den gamle fabrikkbyen har det blitt skapt en by for fremtiden.

− EU har selvsagt bidratt, men fordi Polen har vært igjennom en slags revolusjon de siste 20 årene, ser vi nå at investorer fra en rekke land nærmest kjemper om å delta i Polens omstilling fra det triste, grå østblokklandet til et hypermoderne land, skryter han.

Etter EUs utvidelser mot øst i 2004 har særlig Polen, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Slovenia forsynt Vest-Europa med arbeidskraft. Nå er dette i ferd med å snu. Høyere lønninger og stengte grenser under koronapandemien, er blant årsakene.

For nå kommer folk fra Frankrike, Spania, Portugal, Italia og en rekke andre land til Lódz’ og resten av Polen for å jobbe og tjene penger – ikke omvendt.

− Vi er plassert i det fysiske sentrum av det europeiske kontinentet, har en arbeidsmoral tilsvarende den tyske og ikke minst; − vi polakker er forbannet gode arbeidere, noe dere i Norge sikkert er klar over, sier varaordfører Adam Pustelnik.

Denne saken ble første gang publisert 31/05 2023.