Godteriene vi savner

Er du født på femti- eller sekstitallet, husker du nok de små Hazla og Riegel-sjokoladene, Stjerneposen med barnetime-godter og bruspulver.

Mens Donald-brusen var bursdagsbrus, var bruspulveret noe vi kunne skeie ut med også på hverdager. Bruspulver hadde en herlig fruktsmak og bruste i vann eller best av alt, rett på tunga hvis du stakk fingeren i posen og så i munn etterpå.

I butikken kunne vi kjøpe en Opal med bringebærsmak, eller en Smørbukk-karamell til fem øre. For ikke å snakke om Toy-tyggis, frisk og full av farlig sukker, men akk, så deilig.

I Bergenes utstillingsvindu i hovedstaden var det utstilt lekkerbiskener som Gelétrøffel, Cuba-sjokolade og Mokkatrøffel.

Bergene slo seg senere sammen med Nidar, som så ble solgt videre igjen. Navnet Bergene forsvant, men heldigvis ikke Cuba og Mokkatrøffel. Heller ikke Gelétrøffel, den skiftet bare navn til Troika.

Det var den gang da, men ikke nå. For bare minnene er tilbake, men de går heldigvis aldri ut av produksjon.

Les også: Strandlivet før i tiden: Husker du dette?

Tygg Toy

Ta det rolig, tygg Toy, sa reklamen eller så het det: frisk smak med Toy. Fem øre for en liten pakke, femti øre for den store. Små hvite biter med masse sukker og deilig smak, hvem kunne unngå å bli fan av Toy?

Den kom på markedet allerede i 1934 og var Norges mest solgte tyggis i flere tiår. Men på 1970-tallet ble det usunt å tygge sukker, og de sukkerfrie tyggisene overtok markedet.

Toy forsøkte å henge med så godt de kunne og lanserte Toy med fruktsmak og Toy med sitron. Men dessverre, i 1998 ble hele produksjonen nedlagt, og trolig fikk tannlegene færre hull å fylle.

Stjerneposen

Barnas favoritt var Stjerneposen. Særlig fordi den hadde en liten leke i plast i tillegg til deilige godterier.

Å sitte foran radioen å lytte til hørespill, tygge vingummi og slikke på en kjærlighet var ukas høydepunkt for barn på sekstitallet da fjernsyns­apparatene ennå ikke hadde inntatt alle stuer.

Smørbukk

Hvis du virkelig var søtsugen, kunne en femøres karamell dempe suget. Smørbukk-karamellen kom i 1935 og kunne kjøpes i løsvekt. Den var hard og god, satt fast i tennene og varte derfor lenge i munnen.

I 2011 ble originaloppskriften forandret og gjort bedre, sies det. Nå er Smørbukk så bløt at den smelter på tunga og blir borte på et blunk, og ikke koster den fem øre lenger heller.

Opal

Selv om Opal ikke var en vakker smykkesten, så var i hvert fall smaken i topp klasse. Sjokoladen var fylt med kremgelé tilsatt bringebærsmak og var i salg fra 1950-tallet og helt frem til 1989.

Mange er de som vil ha den tilbake, og Opal har egen gruppe på Facebook.

Bergene nøtt og melk

Bergene nøtt og melk er nå blitt enda større, skrøt fabrikken. Siden gikk det verre, og borte ble de. Kolonialhandler Anders Bergene startet sjokoladefabrikk i 1906. Deretter overtok sønnen som skaffet oppskriften på Smørbukk-karamellen i 1935.

I 1980 ble Bergene slått sammen med Nidar, og en stund spiste vi sjokolade fra Nidar-Bergene. Fra 1987 ble de kjøpt opp av Nora Industrier som droppet navnet Bergene og bare ville ha Nidar.

Les også: (+) Ikonet som ga mennene sine gode grunner til å være sjalu

Småsjokoladene

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Småsjokoladene var så utrolig søte, gode og akkurat passe store. En hadde bitte små biter av hasselnøtter og en var laget av ren melkesjokolade fra selveste Freia.

Hva skjedde? Salget gikk dårlig, og i 1999 forsvant de fra Freias produkt­katalog. Da hadde Riegel vært i salg siden 1901.

Krembanan

Krembanan-sjokoladen til Nidar har vært i salg siden 1957, men i 2019 var det slutt. Ryktene sier at det var den bøyde formen som gjorde utslaget.

For å få banansjokoladen krum, måtte det investeres i en ny maskin da den gamle gikk i stykker. Det ble for dyrt da salget av banansjokolade ikke toppet salgsstatistikken. Sørgelig synes nå vi.

Les også: Nei, alt var ikke bedre før i tiden...

Donald-brus

Solo og Asina var ok, men den virkelig bursdagsbrusen var rød Donald-brus. Og måtte vi dele med noen, ble mengden i glassene målt med millimeterpresisjon.

Det var brus med en syntetisk smak av bringebær og så søt at du ble klissete i munnen, men akk så god. Flere bryggerier produserte Donald-brus, blant annet Nora fabrikker, men etter flere fusjoner på 1980-tallet ble Donald-brusen byttet ut med Eventyrbrus.

På spørsmål om hvorfor, var det få som kunne svare på. Kanskje ble det for dyr lisens? Men mange mener fremdeles at Donald-brusen var gjevest.

Rødt bruspulver

Nidar lagde rødt bruspulver til de av oss som ikke alltid hadde råd til brus. Pulveret skulle røres ut i et glass vann, men vel så ofte ble en finger dyppet i posen og deretter i munn.