Jagerflygeren gjorde Bodø/Glimt til et topplag
Flyr høyt med F-16-hjelp
Da fotballaget Bodø/Glimt kollapset mentalt, ba de om hjelp fra den tidligere jagerpiloten Bjørn Mannsverk – med erfaring både fra prestasjoner i krig og egen personlig smell.
Mental kollaps. Splid. Sportslig katastrofe. Og uforklarlige magesmerter. Oppramsingen over møtebordet på Aspmyra stadion vårdagen i 2017 kunne knapt vært dystrere. Gjesten som fikk elendigheten servert lyttet vantro.
– Magen?! Hva i himmelens navn kan jeg gjøre med det? husker Bjørn Mannsverk at han tenkte, der han satt overfor fortvilede ledere i Bodø/Glimt − én gang Nord-Norges fotballstolthet. Ikke var han lege, han var ikke engang interessert i fotball. Han var rett nok én av Norges mest erfarne jagerflypiloter med over 3000 timer om bord i F-16, blant annet under 18 bombetokt over Libya på CV-en. Men det han kunne om forsvar og angrep var neppe overførbart til gressmatta på Aspmyra stadion like utenfor gjerdet til Bodø Hovedflystasjon.
Lite visste han om at hans største suksess fortsatt lå foran ham.
Pilot-fokus
Bjørn Mannsverk la opp som jagerpilot i 2013.
– Det var egentlig lite emosjonelt. Jeg var over middagshøyden, forteller den tidligere skvadronsjefen.
Fire år etter siste landing ble han kontaktet av sportslig leder Håvard Sakariassen i Bodø/Glimt. Laget hadde rykket ned i OBOS-ligaen. Stemningen var laber. Håvard Sakariassen hadde hørt om hvordan jagerpilotene på skvadronen i Bodø hadde begynt med trening for å takle mentalt press, og tenkte at hvis det fungerte for en jagerflyger måtte det vel funke for en fotballspiller?
I første omgang var det noen enkeltspillere som trengte motivasjon. Spesielt én, Ulrik Saltnes, hadde problemer med magen. Under treningen gikk det greit, men i kamper slet han med store magesmerter.
Fotballklubben trengte en magisk løsning på et stort problem. Og det var begrenset hvor mye skade Mannsverk kunne gjøre. Sakariassen insisterte på å teste ut konseptet med jagerflygernes «oppmerksomhetstrening».
Etter det har Bodø/Glimt rykket opp og vunnet eliteserien to år på rad i 2020 og 2021. I år var bare Molde foran. Den største sensasjonen skapte nordlendingene da de sjokkerte trenerlegenden José Mourinho ved å slå Roma 6–1 hjemme på Aspmyra i oktober 2021. Returkampen i Roma endte 2–2.
Bodø/Glimt har vist at det er mulig for en liten nordnorsk klubb å spille ut Europas topplag ved hjelp av en beundringsverdig selvtillit.
− Gi litt faen
I den nylig utgitte boken «Kampklar» beskriver Mannsver hvordan flere av spillerne ble hemmet av egne forventninger og prestasjonsangst. Da han startet opp med mental trening i Bodø/Glimt, skrev VG at fire av ti fotballspillere i Norge slet med angst og depresjoner. Ofte er det frykten for å feile som hindrer prestasjonene:
«Er det så viktig – egentlig? Det er bare fotball, det er ingen som dør av det du gjør ute på banen. Kan du ikke heller gi faen, og fokusere på det du kan gjøre noe med: nemlig egne prestasjoner? Og i stedet for å frykte feil, bør du omfavne dem. Å gjøre feil betyr at du utvikler deg.»
I den første samtalen med Ulrik Saltnes ble de enige om at magesmertene med stor sannsynlighet skyldtes psykisk stress som kom innenfra.
– Hva med å gi litt faen? foreslo Bjørn.
Sesongen 2017 ble en sammenhengende opptur. Saltnes var for lengst kvitt mageproblemene og endte opp med å score 22 mål, samtidig som flere av spillerne tok lange steg mentalt, både på banen og privat.
Bjørn Mannsverk legger ikke skjul på at suksessen som mental trener i stor grad er bygget på egne erfaringer og erkjennelser.
For selvkritisk
Som nestleder på skvadronen hadde han selv kjent på utbrenthet som endte med sykemelding under forberedelsene til oppdrag i Afghanistan vinteren 2002.
– Oppgavene som tårnet seg opp lammet meg. Jeg hadde konstant dårlig samvittighet over ikke å strekke til, og ble stadig mer kritisk til både meg selv, systemet og kolleger. Jeg innså at jeg var på vei ut hvis jeg ikke gjorde noe med egen innstilling. Det var da jeg senket ambisjonsnivået at jeg innså at jeg dermed presterte bedre, forteller Mannsverk.
Ha det moro
– Jeg hadde glemt hvor morsomt det kunne være å fly en F-16. Bare ved å sette av noen minutter på hvert tokt til å rolle eller fly på rygg var nok til å få motivasjonen tilbake. Det er et alvorlig faresignal hvis det du driver med ikke enger oppleves som gøy, sier han.
Nettopp evnen til å reflektere over, og ufarliggjøre ting har vært en rød tråd i spillerutviklingen.
– Frykten for å gjøre feil er noe av det mest destruktive som finnes, sier Mannsverk.
Fotballklubben trengte en magisk løsning.
Da han startet oppgaven med Bodø/Glimt kunne han gjenkjenne hvordan press og stress lett setter seg i kroppen. En suksessfaktor for klubben ble holdningen blant spillerne om å gå ut på gressmatta for å ha det gøy − selv under avgjørende kamper.
– Et krav om seier blir bare kontraproduktivt. Prester ditt beste, du kan ikke gjøre det bedre enn det.
Han legger til at spillerne måtte finne stien sin selv. For egen del resulterte tendensene til utbrenthet i erkjennelsen av at en selv må komme først, i den forstand at man er ansvarlig for eget liv.
Slapp 588 bomber
Da Mannsverk tok fatt på Bodø/Glimts toppspillere, var det ikke bare med erfaring fra håndtering av egen motgang. Han hadde selv også opplevd effekten av å justere tankegangen i en større gruppe menn med ekstreme oppgaver og høye krav.
I 2009 merket Mannsverk at arbeidsmiljøet på jagerflyskvadronen i Bodø var i ferd med å surne. Det var ikke krise, men hverken organisasjonen eller individene leverte helt optimalt. Sammen med skvadronsjef Bård Solheim søkte de svar utenfor egne rekker. Mentaltrener Anders Meland ble hentet inn. Han var offiser og hadde erfaring fra Olympiatoppen. Snart dro gutta som hadde vervet seg for å fly jagerfly, krige og slippe bomber, på seminar. Tema: oppmerksomhetstrening med vekt på pust og «mindfulness».
Når du slipper bomber fra stor høyde, er det lett å gruble.
Så ble jagerflygerne oppfordret til egentrening hver dag med 20 minutter meditasjon og refleksjon. I boken beskriver Bjørn Mannsverk hvordan resultatene kom forbausende kjapt. De jobbet ikke mer, men de jobbet smartere og gnisningene ble færre. Viktigst: tøffe jagerflygere turte å stå opp, innrømme feil og fortelle om hendelser som medførte redsel. Åpenhetskulturen skapte en forståelse for at feil i dag er lærdom for andre i morgen.
To år senere dro skvadronen på bombeoppdrag i Libya. I alt gjennomførte den 615 tokt og slapp 588 bomber.
I tillegg til frykten for å dø, skapte bombingen også personlige kvaler. Hva om man bombet feil mål eller drepte sivile? Igjen fikk flygerne stor nytte av åpenhetskulturen. Ingen var redde for å snakke ut om hva de tenkte og følte.
– Når du slipper bomber fra stor høyde, er det lett å gruble over hva som kan ha skjedd på bakken. Selv for bakkemannskapene var det en stor belastning å høre om dødstall på nyhetene. Var det «min» bombe som traff? forteller Mannsverk.
Både han og flere av pilotene sa til seg selv at hvis noe murret, ville de si ifra hvis det var mål de ikke var klare for å ta. Selv har han ikke ligget våken en eneste natt etter Libya.
– Du sier selv at du ikke har peiling på fotball. Gjorde ikke det oppgaven med Bodø/Glimt enda mer skremmende enn å fly i krig?
– Tvert imot, sier Mannsverk.
Plikt til å varme opp
– Både Sakariassen og jeg hadde trua på at jeg var en outsider som evnet å se fotballagets problemer fra utsiden, forteller Bjørn Mannsverk.
− Det ga meg også en posisjon der det ble lettere for meg å stille alle slags spørsmål. Nå går det tre-fire uker mellom hver gang jeg har samtaler med spillerne. Det blir som å ta en snapshot hver gang, og gjør det enkelt å se hva som har endret seg i positiv eller negativ retning
i mellomtiden.
På de viktigste kampene er han fortsatt en viktig del av støtteapparatet. Spillerne har stor moro av å forlange at han skal score mål under oppvarmingen. Gjerne med en tilleggsutfordring som å heade eller sparke brasse.
– Det var ille under returkampen i Roma, for publikum hadde allerede begynt å fylle tribunene da jeg fikk utfordringen. Heldigvis gikk ballen i nettet, forteller jagerpiloten som ble ekspert på å ufarliggjøre frykten for å feile.
X-FAKTOREN
Etter at fokus ble satt på prestasjon og ikke resultat, ble resultatene enorme.
– Bjørn Mannsverk har utvilsomt vært selve x-faktoren i klubben. Det har vært en fascinerende prosess for oss alle, inkludert Bjørn, sier sportslig leder Håvard Sakariassen i Bodø/Glimt.
Han forteller at det ikke var gitt at en mentaltrener ville funke, så det var avgjørende å finne rett fyr som ville «sitte» i spillergruppa.
– I så måte var vi heldige som fant Bjørn, sier Sakariassen.
Treningsprogrammet begynte i det små med noen enkeltspillere. Etter et år var resultatene blitt oppsiktsvekkende gode.
– At prosjektet skulle bli så inngripende i hele klubbens virksomhet, var vanskelig å se for seg for noen av oss i vårt første møte. Tankegodset gjennomsyrer hele klubben i dag.
– Hvorfor tok du sjansen på å engasjere en som ikke har peiling på fotball til en så avgjørende oppgave?
– Rent intuitivt syntes jeg det var veldig spennende med en som kunne se klubben utenfra med et annet blikk istedenfor en som bare var opptatt av spillet. Han skulle jo ikke inn i noen trenerrolle.
– Så hva var essensen i budskapet?
– At vi rendyrker et prestasjons- og utviklingsfokus istedenfor fokus på resultater. Krav om resultater kan være veldig hemmende, mens en effekt av gode prestasjoner er gode resultater.
Sakariassen innrømmer at det kan være vanskelig å selge inn til en fotballklubb at man ikke skal ha resultatmål. Prosessen har vært mer komplisert enn den kan høres ut som – men den har vært fantastisk.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 55 2022
Denne saken ble første gang publisert 08/11 2022.
