Måtte amputere hender og føtter
Det startet med en forkjølelse julen 2017. Da hun våknet fire uker senere fikk Gry Hege den tunge beskjeden
Gry Hege åpner døren. Ah, var det i dag dere skulle komme? spør hun smilende.
Med raske skritt, viser hun vei til det lyse kjøkkenet og spør om vi vil ha kaffe.
Gry Hege Henriksen er ingeniør i oljebransjen og har hatt mye hjemmekontor når vi møter henne.
Dagene går i hverandre med møter og hjemmeundervisning. Vi kommer på besøk en onsdag, Gry Heges faste fridag. Den bruker hun til alle sine kreative prosjekter.
På grunn av en misforståelse kommer vi en uke for tidlig. Men det tar hun på strak arm.
Veggene i det åpne rommet, er fulle av vakker kunst. Mye av det laget av Gry Hege. Et stort staffeli står på gulvet. Mannen Alan har også hjemmekontor. Han sitter i stua med PC i fanget. Sønnen er på rommet sitt og har undervisning.
Gry Hege setter seg ved det store spisebordet. Tegnesaker, malerkoster og skisseblokker fyller bordflaten. Kaffen blir laget og servert av Gry Heges assistent.
Assistenter er Gry Hege helt avhengig av, etter at hun måtte amputere begge hender og føtter.
Hun forteller den dramatiske historien, som begynte en søndag ettermiddag i desember for tre år siden.
– Familien skulle feire jul hos Alans familie i Nord-Irland. Før avreise ville jeg invitere til en liten julemiddag med våre nære her hjemme.
Les også: Inger Line (50) har hatt 45 leddgikt-operasjoner – men nekter å bli ufør
I koma i fire uker
Hele lørdagen før, brukte Gry Hege til å sy ferdig og pakke inn julegaver, som skulle sendes i posten.
Da søndagen kom og ribba sto i ovnen, følte hun seg litt tufs.
– Jeg hadde følt noen dager at jeg brygget på noe, en
influensa kanskje. Tenkte at det var da typisk, dette har jeg ikke tid til. Jeg hadde hostet en stund og venninnen min syntes det hørtes ut som at det satt helt nedi lungene. Jeg hadde vært litt plaget med flere lungebetennelser og kjente at det var noe sånt på gang igjen. Jeg ble gradvis verre og verre utover dagen.
Les også: Susanne ble forlatt av moren da hun var to år – det takker hun henne for i dag
Jeg var nok ikke særlig til selskap.
Gry Hege gikk til sengs etter en lang dusj for å få varmen i en hutrende kropp.
– Jeg husker det var så tungt å stå i dusjen. Jeg måtte sette meg ned på gulvet. Da jeg la meg, følte jeg meg helt elendig. Mannen fikk en tekstmelding fra meg der det sto: Vann! Da han kom inn med vannglasset, ble han skikkelig bekymret. Jeg var helt blå på leppene. Jeg mente det bare var fordi jeg frøs sånn, at det ville gå over så snart jeg fikk varmen i meg.
Men da han kom inn en stund senere, var leppene enda blåere og han ringte
etter sykebilen.
Gry Hege insisterte på å gå ned trappen selv, da ambulansen kom.
– Jeg husker at jeg satt nede i gangen og forsøkte å ta på meg skoene for å gå ut til sykebilen. De tre trappetrinnene ned til veien og bortover til bilen, vi snakker kanskje ti meter. Halvveis sank jeg sammen og husker ikke mer, før jeg våknet opp etter fire uker.
Les også: Laget middag da alt gikk i svart: – Barna reddet meg
Den tunge beskjeden
Det viste seg at det hadde gått en blodforgiftning i lungebetennelsen Gry Hege hadde fått.
Les også: Blodforgiftning kan lede til organsvikt
Da hun våknet opp etter fire uker i koma, fikk hun en tung beskjed.
– Da jeg våknet, kom det ganske raskt frem at de måtte amputere både hender og føtter. Jeg skjønte det selv også, for da de pakket ut hendene mine, var de helt svarte.
Etter amputasjonene av føttene også var over, var smertene så store at det var helt uutholdelig. Det tok en stund før de tok meg på alvor.
Det viste seg at epiduralen var satt feil. Jeg var kun bedøvet i lårene og ikke i leggene, der amputasjonene hadde vært. Så jeg hadde ligget et døgn uten smertelindring, etter at de kappet av føttene mine.
Gry Hege fikk flere infeksjoner på grunn av epiduralen og det endte med en ryggoperasjon.
– Med gips på begge beina og ryggoperert, uten hender; jeg kjente meg så forferdelig hjelpeløs der et øyeblikk. Og det var jo akkurat det jeg var!
I tillegg fikk Gry Hege en sykehusinfeksjon, som sendte henne på isolat på ubestemt tid.
Satte noen viktige mål
Gry Hege var lenge på Ullevål, på forskjellige avdelinger.
– Så ble jeg sendt en periode til et annet sykehus, rett før påsken i 2017. Der hadde jeg det ikke bra. Jeg følte at jeg bare var på oppbevaring, det var pyton. Uansett helg
eller hverdag, ble jeg vekket i åttetiden på morgen, bare
for å bli plassert i en stol ved vinduet og glane. Siden jeg var på isolat, kunne jeg ikke forlate rommet. Jeg fikk
fysioterapi hver dag, men det var bare de få minuttene det tok, så var det tilbake i stolen ved vinduet. Klokken ni om kvelden, måtte jeg legge meg. Nei, det var bare fælt.
Gry Hege rister på hodet. Hun liker dårlig å tenke på de ukene, selv om det var noen lysglimt.
– Det var selvfølgelig bra folk der også, som virkelig så meg. En dag kom en sykepleier inn og spurte om jeg ville at hun skulle barbere meg under armene. En så liten, men stor ting!
Les også: Rune Kenneth (39) fikk uforklarlige smerter i nakken – nå må de leve livet i en annen versjon
I midten av mai flyttet Gry Hege til Sunnaas.
– Jeg var fremdeles på isolat, men på Sunnaas kunne jeg allikevel sette i gang med god og intens opptrening. Jeg hadde tidlig sagt at jeg skulle være tilbake i jobb innen ett år. Nå satte jeg meg nok et mål: Jeg skulle på strikketreff i Narvik i juni. Ikke helt realistisk, mente de på Sunnaas. Men jeg hadde fått benproteser og en armprotese. Alan hadde laget en slags Reodor Felgensak på den andre armstumpen. Der kunne jeg feste en penn og skrive notater rundt planleggingen av turen. Jeg ringte rundt, ordnet og fikset. Jeg fikk det til, faktisk!
Viktig lærdom
– Jeg ville bli sett på som meg, Gry Hege. Selv om hender og føtter manglet, var jeg jo tross alt den samme. Følelsen av å bli sett på som et objekt, var ikke ok. Jeg opplevde ganske tidlig, allerede mens jeg lå på Ullevål, at folk snakket med Alan, han som trillet rullestolen, og ikke med meg. En utrolig rar opplevelse å bli oversett på den måten. Jeg bruker ikke rullestol lenger, men det er virkelig viktig lærdom å ta med seg.
På Sunnaas følte Gry Hege at hun ble jeg sett som et helt menneske igjen.
– De hadde tid, de lot meg bruke den tiden jeg trengte. Der begynte den seriøse treningen.
Da hun endelig kom ut av isolasjon, etter fire måneder på Sunnaas, endret mye seg.
– Da fikk jeg være med på de sosiale tingene, som hobbyverksted blant annet. Jeg har alltid vært kreativ. Strikking, hekling, jeg pleide å sy masse klær. Nå måtte jeg lære nye måter å fortsette å gjøre slikt.
På Sunnaas laget jeg linoleumstrykk, malte og drev med keramikk. Maling hadde jeg ikke gjort så mye tidligere, så det var ekstra gøy, syntes jeg.
Vanskelig å be om hjelp
Gry Hege har alltid vært en selvstendig kvinne. Hun ville fikse alt selv og ba sjelden om hjelp. Nå er hun avhengig av andre, både av assistentene sine, men også av samboeren Alan.
– Alan og jeg har kommet nærmere hverandre. Jeg var så selvstendig, at han ofte følte han var i veien. Jeg tror det har vært litt fint for ham å føle at jeg faktisk trenger ham.
Gry Hege smiler.
– På Ullevål, rett etter alt skjedde, presterte han å si at han syntes det var litt fint det som hadde skjedd, slik at han endelig kunne få lov å hjelpe meg. Vi har ledd en del av
det i ettertid, det kom ut litt feil, der jeg lå helt hjelpeløs i senga.
Hun liker dårlig å være avhengig av andre.
– Det er det verste jeg vet. Der hadde jeg en oppgave;
å forsone meg med at jeg faktisk er avhengig av andre. At dette ikke går over. Jeg kommer meg jo ikke ut av senga om morgenen uten å få hjelp til å ta på protesene. Sånn er det bare.
Det har vært noen runder, med mange nye avgjørelser om hvordan de skulle innrette seg hjemme.
– Vi har tatt noen avgjørelser sammen, Alan og jeg. Hva skal han hjelpe til med og hva skal assistenten min hjelpe til med. I begynnelsen lot jeg Alan hjelpe meg med det kreative arbeidet, men det viste seg raskt at det ikke var hans yndlingssyssel å klippe stoff.
På hverdagene kommer assistenten tidlig på morgenen.
– Assistenten kommer halv åtte, hjelper meg opp, vi tar en kaffe og så drar vi på jobb. Men på fridagen min, hver onsdag, har jeg nå ansatt assistenter som liker å holde på med kreativt arbeid. For, i tillegg til den vanlige jobben min, holder jeg også nettbaserte kurs i kreativitet. Det er virkelig en lidenskap, helt nødvendig for meg å holde på med.
Lever et godt liv
Selv om mye er forandret, er Gry Hege den hun alltid har vært.
–Jeg tror ikke jeg har endret meg så mye som person. Jeg har tusen jern i ilden, slik som før.
Gry Hege prøver å finne løsninger, se muligheter.
– Jeg kan ikke bruke resten av livet på å klage over det som skjedde. Det er helt nødvendig å komme seg videre. Jeg er jo ingeniør, hjernen min fungerer som en også, haha: Ok, det gikk ikke på denne måten, da går det kanskje på denne?
Hun blir alvorlig.
– Jeg skal ikke skjønnmale. Livet mitt er blitt mer tungvint. Alt tar lengre tid. Jeg er et ekstremt utålmodig menneske. Klart det har vært og er en daglig utfordring. Jeg må legge inn ekstra tid til den minste ting som skal gjøres.
Så blir ansiktet til et stort smil igjen
– Jeg hadde en sutrebok i begynnelsen, den tenkte jeg å bruke til de dumme dagene.
Den er nesten tom. Jeg har ikke tid til å sutre.
Denne saken ble første gang publisert 28/12 2020.
