Henning og Solveig fant tilbake til hverandre etter 40 år

Vi befinner oss på slutten av 60-tallet. Og dersom det er noen som kan huske stemningen på den lokale kroen, så er det Solveig og Henning Stenbjerg.

Dit kom de jevnlig og lyttet og danset til datidens band. I baren kunne man få rom og cola eller gin og lime.

Selv om Henning og Solveig bodde i forskjellige byer, kjente de hverandre godt, for de gikk på samme skole, og Henning var god venn med Solveigs eldre bror.

– Vi solgte øl på kroen, og om kvelden, når det gikk mot stengetid, solgte vi smørbrød. Det var ett for halvannen krone og tre for en femmer. Folk var jo som regel godt påseilet, så de sa alltid: «Gi meg tre», smiler Henning i dag når han tenker på det gode salget.

Solveig var alltid behjelpelig med å rydde opp etterpå.

– En kveld etter en fest spurte Henning om han kunne få følge meg hjem til der jeg bodde. Det ble nok et par kyss underveis, men ingen sex fordi vi var ikke så opptatte av det den gang, sier Solveig og smiler.

– Men det var nære på, sier Henning og ler.

Tilfeldigheter

At de sitter og utveksler gamle minner i dag i deres felles hjem i Holbæk, noen mil vest for København, er kun tilfeldigheter. For selv om det ble flere stevnemøter, rant forholdet ut i sanden, og i 40 år så de hverandre ikke.

– Den gang føltes avstandene større, for det fantes jo ikke mobiltelefoner og Internett, og derfor var det vanskeligere å holde kontakten, husker Henning.

Han fikk etter hvert en lærlingplass i en herreforretning i Nykøbing på Sjælland. Der fikk han også nye venner, og besøkene hans hjemme ble færre og færre.

Solveig på sin side fikk jobb i et supermarked, og på midten av 70-tallet giftet hun seg og fikk to barn. Men livet skulle ikke bli lett for den i dag 67-årige Solveig.

– Først døde min mor, så et par måneder senere min mann, og en måned deretter igjen døde min far. Jeg må innrømme at jeg levde mest for barnas skyld, erindrer hun.

Etter hvert fikk Solveig jobb hos en kjøpmann i Bregninge, helt vest på Sjælland. Med tiden utviklet det seg til et nært vennskap mellom de to, og de giftet seg i 2008.

Henning, som hadde vært gift i mange år, jobbet som assurandør i området. En dag gikk veien forbi butikken i Bregninge. Solveig var uvitende om at hennes ungdomskjæreste befant seg i nærheten, men Henning på sin side visste godt at hun jobbet der.

– Jeg hadde litt kontakt med Solveigs søster og svoger, så jeg visste godt hvor hun jobbet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Les også: Tinnlysestakene i bruktbutikken skjulte en nydelig kjærlighetshistorie

Dype samtaler

Men Solveig visste altså ingenting da Henning plutselig sto i døren til butikken, og han spurte om hun ikke kjente ham igjen.

– Men det gjorde jeg ikke. Da han presenterte seg, sa jeg bare: «Guuud, er det Henning?», og så ga jeg ham et lite klapp på skulderen.

Skjebnen ville det slik at Solveigs mann døde året etter, og hun sto nok en gang og ikke visste hva hun skulle gjøre.

– Jeg var nede i et sort hull igjen, men så ringte jeg til Henning. Jeg visste at jeg kunne snakke med ham.

I tiden som fulgte, kom Henning stadig forbi. For når han kjørte på besøk til sine forsikringskunder, kunne han ofte legge veien forbi Bregninge. Når Henning ringte og spurte om det var kaffe på kannen, satt Solveig klar til å ta imot ham. Og de snakket åpent om alt de hadde opplevd gjennom årene. Også om Hennings vanskelige ekteskap.

– Jeg ble værende i ekteskapet kun for vår datters skyld, og da hun flyttet, manglet jeg en grunn til å flytte. Men den fant jeg, sier han og ser kjærlig på Solveig.

Hun hadde til gjengjeld bruk for ham til å komme videre i livet sitt.

– Du hadde stor tillit til meg, og du hadde bruk for hjelp. Men jeg merket også ganske fort at det var noe mer. Jeg fornemmet tydelig at følelsene fra ungdomstiden ble vekket til live igjen, forteller Henning.

Etter hvert ble det mer enn bare kaffe og forsikringspapirer når de møttes. Det ble en flaske rødvin og dypere samtaler om tilværelsen.