ulykkesbygda
Bygda er forfulgt av ulykker, men har ingen planer om å skifte navn
En ulykke kommer sjelden alene. Det er nesten som om det hviler en forbannelse over bygda Tretten i Gudbrandsdalen.
Nødetatene visste godt hvor de skulle. De hadde vært der før. Altfor mange ganger.
15. august i år sto en lastebil fullastet med grus i elva. Den 148 meter lange trebrua lastebilen nettopp hadde kjørt over, hadde knekt som en fyrstikk. Det grønne vannet strømmet over de sørgelige restene av den kun ti år gamle broa. Over broa hang et ambulansehelikopter. Under helikopteret hang føreren av lastebilen, i ferd med å bli heist i sikkerhet.
– Jeg trodde jeg skulle dø, sa lastebilføreren Terje Brenden etterpå.
Han hadde flaks. Det synes ikke akkurat å være et overskuddsfenomen i bygda sør i Gudbrandsdalen. Bygdas hvis navn er nok til å få overtroiske og bibeltro til å nikke bekreftende. Det eneste tettstedet i Norge som kan skrives både med bokstaver og tall.
13 − Tretten.
Under at noen overlevde
Bygda en av dem der store ulykker utgjør en naturlig del av omtalen i Store Norske leksikon og på Wikipedia. Ulykkene står på rekke og rad i historien til det vesle tettstedet med 860 innbyggere.
Aller verst var togulykken i 1975. Kjent som Tretten-ulykken. 27 mennesker omkom og 25 ble skadet. Det er den aller verste togulykken i Norge i fredstid. Syv av de omkomne var barn.
Ulykken skjedde 22. februar 1975 da et hurtigtog fra Oslo kolliderte med Dovreekspressen fra Trondheim én kilometer nord for Tretten stasjon. Årsaken til sammenstøtet var angivelig at nordgående tog forlot Tretten stasjon mot rødt lys.
Bare 200 meter før sammenstøtet fikk lokomotivførerne øye på hverandre, og kastet seg på bremsene. Lokførerne kastet seg ut av toget i siste liten, og begge berget livet.
Togene med nesten 800 passasjerer om bord, traff hverandre med voldsom kraft klokken 13.45.
Verst gikk det utover de to fremste vognene i Dovreekspressen. Alle de omkomne satt i disse vognene. Hjelpemannskapet som rykket ut til ulykkesstedet har fortalt at alt var knust der de som mistet livet satt, og at det var et under at noen overlevde.
Redningsarbeidet var uvanlig krevende. Adkomst til ulykkesstedet var vanskelig, tilgangen på redningsutstyr begrenset. Stiger måtte hentes i nabolaget. Busser skulle frakte overlevende fra ulykkesstedet, men det tok så lang tid at flere valgt å haike.
Van(n) vidd
Gudbrandsdalen er på sitt smaleste like syd for Tretten. Mye vann og Tretten er en dårlig kombinasjon. 2. juni 1995 gikk sideelva Moksa over sine bredder på sin vei ned fra Øyerfjellet og ut i Lågen.
Vannføringen økte til 360 ganger av det normale. Flomvannet gjorde at Moksa fant seg et nytt løp. Hus, trær, steiner og jord kom dundrende nedover.
I løpet av noen få timer hadde vannmassene feid med seg alt, og lagt Tretten i ruiner. Flere bolighus gikk tapt. Det samme skjedde med butikker, kornsiloen, smia, frørenseriet og andre bygninger av historisk interesse. Det var et under at ingen omkom.
Les også: (+) Sakte, men sikkert ble snarveien en dødsfelle
Tragediens omfang gjorde inntrykk. Når Kongen kommer for å vise medfølelse for mennesker som har mistet hus og hjem, er det alvor. Kongen dro til Tretten for å vise at han brydde seg om folk.
22. juni 2013 skapte vannet dramatikk på nytt. Etter kraftig regnvær sent på kvelden ble tolv personer evakuert fra et boligfelt på Tretten etter flom og ras.
Stakk fra regningen
Uflaks av en helt annen dimensjon, men likevel irriterende nok: Skiforbundets hoppsjef Clas Brede Bråthen fikk oppleve sin egen variant av Tretten-forbannelsen i 2019.
Kineserne hadde innledet et omfattende samarbeid med Norges Skiforbund for å stå best mulig rustet til sitt eget OL i Beijing. I den forbindelse var det kinesiske hopplandslaget forlagt på Nermo Hotell, syd for Tretten. Over natten og uten å varsle noen, forlot de Øyer, hvor laget var innkvartert. Tilbake sto ledelsen for Hopp-Norge med skjegget i postkassa, fem millioner kroner fattigere.
– Den regningen måtte vi i hopp ta helt på egen kappe. Vi fikk ingen hjelp av skiforbundet, sier Clas Brede Bråthen til Vi Menn.
Hell av uhell
For seks år siden tok daværende meierisjef Erik Isum mot til seg og fant frem ravnsvart maling. Et stort 13-tall kom opp på den hvite fasaden til produksjonsanlegget til TINE på Tretten. Den tidligere meierisjefen sier at det var ment som et stunt som kunne gi litt blest. Tallet står der fortsatt, rett under firmalogoen − godt synlig fra den andre siden av Lågen.
Statsforvalteren i Innlandet har tillatt en midlertidig bro over Trettenstryka fuglefredningsområde.
I samarbeid med andre myndigheter er det funnet løsninger for å trygge bygging og bruk av broa, samtidig som naturverdiene sikres.
Broa skal fungere til en permanent bro er på plass. Det skjer trolig mellom 2026 og 2030, etter fylkeskommunens vurdering.
En midlertidig bro som skal vare i inntil ti år, krever omfattende prosjektering og dokumentasjon av alle ansvarlige parter for å sikre at broa tåler elvekreftene under flommer.
Isum mener at næringslivet på Tretten godt kunne ha brukt tallet 13 mer offensivt i promoteringen av seg selv.
– Det er viktig å ikke ta seg selv altfor alvorlig. Litt humor i hverdagen er viktig. Men jeg søkte ikke ledelsen i TINE-konsernet, eller noen andre om å få male 13 på veggen. Da hadde jeg vel ikke fått lov, sier Erik Isum til Vi Menn.
Ikke alle synes påfunnet er like gøyalt lenger.
Etter at trebrua like nord for meieriet kollapset, må alle transporter til og fra meieriet nå kjøre en solid omvei. Ordfører Jon Halvor Midtmageli i Øyer kommune er én av dem som mener at produsenten av meieriprodukter kunne holdt seg for god til å markere ulykkestallet på den måten.
– Men det er lite jeg får gjort med det. Når alt kommer til alt, er det jo en morsomhet TINE har funnet på, sier han.
Følgeulykker
En ulykke kommer sjelden alene, noterer ordfører Midtmageli, tre måneder etter brokollapsen.
– Det er veldig upraktisk, både for innbyggerne og næringslivet som holder til på begge sider av elva. Butikkene på Tretten mister mye kundetrafikk til Gausdal. Omsetningssvikten til butikkene er på 30 prosent, og mange er bekymret for arbeidsplassene. Situasjonen er veldig alvorlig økonomisk. Derfor har vi opprettet et krisefond på fem millioner kroner for å hjelpe de mange i det lokale næringslivet som sliter. Vi gravde dypt i kommunekassa for å få det til.
Øyer-ordføreren sier at de er helt avhengige av broa for at samfunnet skal «gå rundt». De lange, smale og bratte omveiene folk nå må kjøre, er ikke bygget for dagens trafikkmengde. Ei heller for tungtransport. Det skaper farlige situasjoner og forsinkelser. Ordføreren skjønner godt foreldre som vil holde barna hjemme fra skolen i vinter.
Ikke bare jernbanelinjen og elven er kilde til tragedier i kommunen. For gjennom kommunen går E6 som livgivende ferdselsåre, men også som kilde til dramatikk og tragedier.
Les også: (+) Da Olje-Norge mistet uskylden: – Det var som å se inn i helvete
− Tilfeldigheter
Om ikke annet, er folk på Tretten og i Øyer blitt gode til å reise seg etter å ha blitt slått i bakken av uflaks og tragedier. Omkjøring kan være irriterende, men så lenge alle involverte kom levende fra brokollapsen, tåler man å vente litt i bygda.
En midlertidig bro over Gudbrandsdalslågen er på vei. Men ingen vet når den kan stå ferdig. Det blir ett kjørefelt, plass til fotgjengere og trafikkregulering ved hjelp av lys.
Når den permanente broa kan komme på plass, vet heller ingen. Det er snakk om minimum tre eller fire år. Men pessimistene antyder at det tar 11 år. Med sedvanlig forsinkelse på offentlige prosjekter, kommer man fort opp i … 13.
Les også: (+) I 10 år levde Dolly et vanlig liv med ektemannen. Så oppdaget han hennes hemmelighet på loftet
Ikke mer enn man burde vente i en bygd med et slikt navn?
– Nei, jeg føler det ikke slik. Det har riktignok skjedd mange voldsomme ting her, men det beror på tilfeldigheter. Ulykkene har ikke noe med navnet på stedet å gjøre, sier ordfører Jon Halvor Midtmageli.
Navneskifte
Så om hoteller og skyskrapere går rett fra 12. til 14. etasje, fly hopper over 13. seterad og folk holder seg inne fredag den trettende, lever ordføreren godt med Tretten-navnet. Andre har fleipet med at kommunen burde vurdere en mindre navneendring.
– Nei, det er i hvert fall ingen farbar vei å gå, flirer ordføreren.
− Vi vil holde på navnet Tretten, som har et norrønt utspring. Ifølge bygdeboka, betyr det gammelnorske navnet Trættin «elva med styrke», sier Jon Halvor Midtmageli.
Men likevel: når så mye annet i samfunnet preges av inflasjon, og forebygging av problemer er tidens melodi; kunne Fjorten være et alternativ å vurdere?
Les også: (+) «Thomas» (18) er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Denne saken ble første gang publisert 23/11 2022, og sist oppdatert 12/12 2022.
