ALder til besvær
Aslak har høy utdannelse, bred erfaring og friskt mot – men også én ting arbeidsgivere skyr
Politikerne sier vi må stå lenger i jobb. Arbeidsgiverne vil ha oss bort. Er det vi godt voksne arbeidstagere som er i ferd med å få regningen for eldrebølgen?
Aslak Molvær har bred yrkeserfaring, toppet med utdanning i ledelse, digital omstilling og datasikkerhet. Om to måneder frykter han å stå uten jobb.
Igjen.
Gjennom tre år søkte han nærmere 2000 jobber. Han ble ikke kalt inn til ett eneste jobbintervju. I fjor høst kom NAV ham til unnsetning og sørget for at Molvær fikk et halvt års vikariat − i NAV.
– Hvordan er det å ha jobb?
– Veldig godt. Og veldig godt å få lønn. Jeg liker å jobbe, det er hva jeg ønsker å gjøre, sier Molvær.
Etter de utallige søknadene til like mange arbeidsgivere har Molvær egentlig bare én forklaring på flokene:
Alderen.
Aslak Molvær er 59 år gammel.
LES OGSÅ: Churchills nevø var Hitlers trofe-fange.
Golf og venninneturer
– Kanskje kan vi kalle de eldre «Den Nye Oljen», sa Høyre-leder og statsminister Erna Solberg i 2017. Den gang sa hun at det på sikt ville være viktigere for velferdsstaten at flere at «flere eldre jobber lenger enn at vi åpner nye oljefelt.
– Det er ikke bærekraftig, hverken for velferdsstatens finanser eller næringslivets behov for arbeidskraft, at for mange friske bytter ut jobb med golf eller venninneturer med en gang vi bikker 60, sa Solberg til Dagens Næringsliv da hun lanserte boken «Veien videre» første uken i mars.
Unnskyld?
Samme dag som Aslak Molvær delte sine erfaringer med Vi Menn, hadde E24.no en reportasje om et entreprenørfirma i Rogaland. Daglig leder Bjørn Risa (51) proklamerte at han ikke ville ansette noen over 40.
– Når vi har ansatt eldre folk, brukte de mye tid på å fortelle hvordan de gjør ting andre steder, sa han til E24.
– Som hodejeger ser jeg fra første rad, at altfor mange arbeidsdyktige over 45 år blir valgt bort, skrev nylig hodejeger Trine Larsen i Hammer & Haneborg i Nettavisen, og la til:
– Selv møter jeg på oppdragsgivere som ikke vil møte kandidater fordi de er 52 år.
Aller Media, som blant annet gir ut Dagbladet, tilbød i fjor alle ansatte som fylte 60 tilbud om sluttpakke. Eksemplene er mange.
Sluttpakker har vært tidens løsen når bedrifter og offentlige etater har satt i verk nedbemanning. Ofte har pakkene vært designet slik at tilbudet er bedre for eldre ansatte som har vært lengst i bedriften. Dermed har man unngått oppsigelser av yngre medarbeidere etter prinsippet «sist inn, først ut».
To av tre pensjonister i en undersøkelse foretatt av Proba samfunnsanalyse, hadde gått av med pensjon som følge av at de fikk tilbud om sluttpakke. Én av fem som fikk tilbud om sluttpakke opplevde at de ikke kunne fortsatt å arbeide om de hadde takket nei.
Altså: Slutt med pakke eller slutt uten pakke.
Tilbud om gavepensjon har neppe fått mange ut i ny jobb. Blant registrerte arbeidsledige i alderen 55–66 var kun én av tre tilbake i jobb to år etter at de ble arbeidsledige, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Det er ikke sikkert at golfspilling og venninneturer er årsaken.
LES OGSÅ: Skulle hevne seg på eksen, hennes nye kjæreste og politiet
Milliardgevinst
Panikken begynner å bre seg blant politikere og samfunnsøkonomer. Det er så man kan høre folketrygden knake under vekten eldrebølgen som er i ferd med å slå inn over Norge. Det regjeringsoppnevnte Sysselsettingsutvalget under ledelse av professor Steinar Holden, hengte i 2021 bjella på katten:
– Aldringen av befolkningen innebærer betydelige utfordringer for offentlige finanser fremover (...). Mens det i det er i dag er fire personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år, anslås det å bare være to i yrkesaktiv alder per person over 67 år i 2060.
Altså: Flere eldre på offentlige ytelser, færre til å betale for de offentlige ytelsene − alt annet likt.
Ifølge Sysselsettingsutvalget var det i 2019 om lag 40000 sysselsatte 62-åringer. Dersom denne gruppen utsatte avgangen fra arbeidslivet med i gjennomsnitt ett år, ville gevinsten for samfunnet bli på 25,3 milliarder kroner. I tillegg ville Statens inntekter økte med 4,4 millioner kroner fra direkte skatter og arbeidsgiveravgift.
Utvalget påpekte at «Arbeidsgiverne må ha et ansvar for å gi nødvendig påfyll av kompetanse til seniorer», og presiserte at det er «viktig at seniorer tar ansvar for egen læring».
Men hvis flere eldre skal stå lenger i arbeid, hvor skal de stå?
Arbeidsgiverne er ikke nødvendigvis veldig interessert i åpne dørene.
LES OGSÅ: Idrettshistoriens verste juksemakere
Kompetanse-trikset
Stigende lønn gjennom hele yrkeskarrieren bidrar til å holde arbeidstagerne i virksomheten, ifølge økonomisk teori: Unge arbeidstagere har lav lønn, men høy produktivitet. På slutten av karrieren blir man kompensert med høyere lønn enn produktiviteten skulle tilsi.
Om lønnsmottageren mister jobben før han får kompensert for innsatsen som ung, sitter arbeidsgiveren igjen i pluss, mens den ansatte betaler regningen.
• I snitt regnes 59,1 år for når du regnes som «eldre arbeidstager».
• 75 prosent over 60 år sier de alltid gleder seg til å gå på jobb.
• Andelen over 60 som gleder seg til å gå av med pensjon synker. Bare blant arbeidstagere under 30 år er det færre som gleder seg til å ga av med pensjon.
• 61 prosent over 60 føler de mestrer jobben meget godt og er mer selvgående.
• Seniorene blir i mindre grad slitne av jobben.
Men:
• Etter fylte 50 år deltar ansatte mindre på opplæring gjennom jobben.
• De yrkesaktive i 50-årene gleder seg mest til å slutte å jobbe.
• Over halvparten av de spurte har opplevd at yngre blir foretrukket ved innføring av ny teknologi eller nye arbeidsmåter.
•Én av fire har opplevd at eldre blir forbigått ved forfremmelser og intern rekruttering.
• Mer enn seks av ti spurte vil helst jobbe med mange under 30 år.
Kilde: norsk seniorpolitisk barometer.
Etter norsk lov er det forbudt å diskriminere eldre arbeidstagere.
Når nedbemanninger gjennomføres, bruker arbeidsgiverne gjerne «kompetanse» som kriterium.
Da Proba samfunnsanalyse sjekket, oppga tillitsvalgte at alder var viktigere enn personalsjefene oppga.
I praksis går det gjerne ut på ett:
For eldre ansatte får ikke samme tilbud om kompetanseutvikling på jobb.
Ifølge Norsk seniorpolitisk barometer blir yngre ansatte foretrukket ved innføring av ny teknologi eller nye arbeidsmåter. Én av fem arbeidstagere har opplevd at det foregår aldersdiskriminering ved opplæring i arbeidstiden. Andelen eldre arbeidstagere som svarer at de ikke får mulighet til å lære nye ting, har steget de siste årene.
– Vi kan derfor slå fast at dette er en relativt utbredt form for forskjellsbehandling, skriver Senter for seniorpolitikk.
Konsekvensen av å bli valgt bort eller sendt ut av arbeidslivet på grunn av alder, er stor. Statistisk sentralbyrå har sjekket:
– … hvis man først blir ledig når man nærmer seg pensjonsalderen, varer ledigheten lengre enn for yngre arbeidsledige.
– De som hadde gått uten jobb lenge, slet med dårlig selvbilde, skriver seniorforsker Anne Grethe Solberg. Hun står bak rapporten «Hvordan opplever 55+ å søke ny jobb?», utgitt av Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met nylig.
Men noen fikk ny jobb, selv om de var godt voksne: Undersøkelsen avdekket at det var viktig å ikke oppgi alder på CV-en og at hodejegere bevisst skjulte seniorkandidaters alder overfor oppdragsgivere.
– De var ekstra påpasselige med ikke å skryte eller belære, men heller fremstå som ydmyke og læringsorienterte, skriver Solberg i rapporten.
Les også: Menns «panikkalder»: Dette skjer med kroppen
Tror ikke på spleiselag
Oppskriften på hvordan man skal få arbeidsgiverne til å holde eldre arbeidstagere lenger i jobb, er mer uklar. Arbeiderpartiet foreslår for eksempel å «stimulere til at flere eldre står i arbeid», «jobbe mot aldersdiskriminering i arbeidslivet».
Forsker Anders Underthun ved Oslo Met. tror mest på å fremsnakke kompetansen til eldre arbeidstagere og bryte ned myter om for eksempel manglende teknologisk kunnskap.
– At eldre arbeidstagere kan være dyrere arbeidstagere, skaper et lite dilemma. Å gi næringslivet en form for kompensasjon slik at de tør ansette eldre, kan det være én vei å gå. Men jeg er usikker på effekten, sier Underthun.
– Jeg tror man bør bruke flere virkemidler. Holdninger hos arbeidsgivere og arbeidstagere er viktig, og forståelsen om at fremover vi må jobbe lenger, må øke. Man må også se på insentivene til å stå lenger, sier professor i samfunnsøkonomi Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.
– I Sysselsettingsutvalget som jeg ledet skrev vi på at det må bli lettere å jobbe etter aldersgrensen for stillingsvern når dette er ønsket av begge parter. Nå er det sterke begrensninger på dette både i offentlig og privat sektor. De begrensningene bør fjernes eller lempes på, mener professoren.
Han er mer i tvil om for eksempel spleiselag mellom Trygdeverket og arbeidsgiverne, eller redusert arbeidsgiveravgift har noe for seg.
– Dette kan gjerne vurderes. Men lavere arbeidsgiveravgift for noen grupper kan kreve høyere avgift eller skatter for andre grupper, og det må også med i regnestykket, sier Holden.
Les også: 99 år skiller den yngste og den eldste på dette bildet: – Tiden vi får sammen, er vår valuta
Senior-paradokset
Noen arbeidsgivere er flinke, andre følger ikke med i timen, sier Kari Østerud, direktør for Senter for seniorpolitikk.
Hun peker på det hun kaller et «stort paradoks»:
– I veldig mange yrker og bransjer og mange steder i Norge mangler folk med rett kompetanse. Samtidig ser vi at arbeidsgivere benytter seg av muligheter til å fase ut eldre. Det er ikke bærekraftig. Seniorer er god butikk for bedriftene. De har verdifull erfaring, sier Østerud.
Velferdsstaten tåler ikke flere eldre på trygdeytelser og færre skattytere til å betale for dem. Både forskere og politikere peker på arbeidstagerne.
– Men arbeidsgiverne har et like stort ansvar som den enkelte arbeidstager. Begge har ansvar for at ansatte lærer og utvikler seg gjennom hele yrkeskarrieren.
Hun mener nye generasjoner seniorer kan få fortgang i holdningsendringene:
– Det er et problem at mange tar beslutninger mer på grunnlag av myter enn fakta. Synet på eldre arbeidstagere er blitt bedre. 70 er det nye 50. Det går riktige veien, men kan bli sprø av at det går så sakte, sier Østerud.
– Holder det med fremsnakk og fakta for at arbeidsgiversiden skal gå hente og holde på eldre arbeidstagere?
– Jeg tror ikke vi behøver å bruke masse penger på å holde eldre arbeidstagere sysselsatt, fordi det underbygger myten om at noe gæærnt med de eldre. Men det kan være vi trenger ny diskusjon og mer kunnskap om aldring og arbeid, sier hun og påpeker på en sentral utfordring:
– Det råder aldringsangst i samfunnet vårt. Vi liker ikke snakke om det, liker ikke tilhøre gruppen av «de gamle» og ønsker å fremstå ungdommelig og fresht. Men det er normalt å bli eldre, sier Østerud.
– Pensjonsreform tar hensyn til at lever lenger. Lever vi lenger, må vi jobbe lenger. Og da må arbeidslivet tilpasse seg litt.
– Har velferdsstaten og næringslivet motstridende interesser?
– Mange arbeidsgivere er fornøyde med seniorene de har ansatt, men følger ikke opp med en personalpolitikk og strategi. Har du jobb som senior, står du godt. Har du ikke jobb, blir det vanskeligere, sier Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.
LES OGSÅ: Årets mest spennende MC-nyheter
Utdatert begrep
Aslak Molvær − 59-åring på jobbjakt − reagerer dobbelt.
For ham og likesinnede han omgås, er kompetanse ikke akkurat mangelvare.
– Jeg er ikke alene. Andre har enda høyere kompetanse enn meg. Det er rett og slett uforståelig at man ikke ser verdien i arbeidskraften deres. I miljøet av høykompetente voksne som har vansker med å komme i jobb, forsøker vi å forstå den rasjonelle årsaken til hvorfor det skjer. Jeg skjønner ikke det, sier Molvær.
Han reagerer også på begrepet «seniorer»:
– Senior-begrepet er fullstendig utdatert. Det tilhører mine besteforeldres generasjon. De vokste opp mens polio var en fryktet sykdom. Min bestemor snakket om «spanskesyken». De var utslitte i en alder av 55 år. Min siste sertifisering er fra mars i år. Man slutter aldri å lære, ikke min alder heller. Kompetanse handler om motivasjon. Om næringslivet vil ha kompetanse, må de ikke sitte og vente på at det faller ned i fanget deres. Arbeidsgiverens rolle er motivere, sier Molvær.
Ved siste årsskifte hadde Norge 108500 ledige stillinger. Ved utgangen av mai ser Aslak Molvær (59) ut til å stå uten jobb igjen:
– Det er litt slitsomt med utryggheten − at jeg ikke vet ha som skjer.
Denne saken ble første gang publisert 13/03 2023, og sist oppdatert 03/05 2023.
