Verdens mest forurensede by

Copşa Mică ligger i Sibiu-distriktet i Transylvania. Den lille byen hadde industri allerede på 30-tallet, men da kommunistene tok styringen i Romania på slutten av 40-tallet skjøt industrialiseringen fart. Forurensningen dette medførte, og innvirkningen den hadde på nærområdet, ble i all hovedsak ignorert.

Skjebnesvangert maktskifte

Enda verre ble det fra 1967, da Nicolae Ceaușescu kom til makten. Mannen med fireårig grunnskole og en tid som skomakerlærling som erfaring, hvis man ser bort ifra hans verv i kommunistpartiet, holdt seg til å begynne med i skinnet. Det tok imidlertid ikke lang tid før Ceaușescu begynte å ta i bruk stadig mer brutale metoder for å undertrykke folket, og sikre at han ble sittende med makten. Det er en kjent sak i dag at Ceaușescu ikke kastet bort tid på å tenke på sine ”undersåtters” ve og vel, men han ser ut til å ha vært klar over problemene med forurensning fra Romanias utrangerte fabrikker. Løsningen hans skulle imidlertid bli skjebnesvanger for Copşa Mică og andre småbyer rundt omkring i landet.

Nådeløs prioritering

I stedet for å oppdatere fabrikkene med ny teknologi og rensesystemer, valgte nemlig Ceaușescu å ”sentralisere” Romanias industri i noen få små og avsidesliggende byer. Dermed ble blant annet hovedstaden Bucuresti spart for den verste forurensningen, og Ceaușescu selv slapp å bli plaget med sot og uren luft. For de utvalgte industribyene var løsningen katastrofal.

For stakkars Copşa Mică og omegn, med en befolkning på rundt 9000, innebar dette at byen fikk to store fabrikker, som spydde ut røyk, sot og giftstoffer. Den ene, Sometra, produserte metaller som sink og bly ved hjelp av smelting, en prosess som fikk det til å velte svart, giftig røyk ut over nærområdet. Den andre produserte svart karbon – rett og slett en spesiell type sot. Utslippene ble deretter.

De to fabrikkene slapp ut om lag 300 000 tonn skadestoffer hvert år. Blant disse var det radioaktivt materiale og svovelsyre.  

Dyppet i blekk

Vi Menn skrev om forholdene i Copşa Mică i nummer 26-1990, som du kan lese i sin helhet i vårt digitale arkiv www.vimennpluss.no. Byen var på den tiden regnet av mange som verdens mest forurensede, og detaljene rundt forholdene er rett og slett rystende. Her beskrives nedsotede innbyggere som må feie ved svart skitt foran inngangspartiet sitt hver eneste morgen. Hus, gress, biler, trær – alt ser ut som det er dyppet i blekk. Om vinteren ble snøen svart før den i det hele tatt nådde bakken.

Jordsmonnet skal ha vært fullstendig dødt fra bakken og ned til tre meter. Så godt som ingenting vokste i området, kun noen misdannede, svarte maiskolber som ikke så ut til å være egnet som føde for verken dyr eller mennesker. For et ruralt område i et fattig land, som hadde slitt under en diktator som eksporterte alt landet produserte for å betale ned utenlandsgjeld, var det katastrofalt at man ikke kunne dyrke mat selv. Enkelte av innbyggerne drev riktignok med sauedrift, men det var få hvite sauer å se. De hadde alle blitt svarte av støvet og soten fra fabrikkene. Det samme gjaldt barna på vei til skolen, både de selv og bøkene deres var fulle av sot. For nordmenn som har vokst opp med noe av den reneste luften i verden, er det vanskelig å se for seg hvordan det er å være konstant skitten i ansiktet og på hendene, men slik var hverdagen for innbyggerne i Copşa Mică. Soten og støvet i lufta gjorde det umulig å holde seg ren.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Men, det var selvfølgelig ikke renhold som var hovedproblemet. Skitten pustet inn og ble dekket av hver dag var giftig. Naturlig nok begynte helseplagene å florere.

Bly i blodet

En lokal mann som ble intervjuet i artikkelen kunne opplyse at 99 % av alle barna i Copşa Mică hadde bly i blodet. I nabobyen Melias var tallet 60 %, mens 25 kilometer unna i Dumbravani var tallet nede i 5 %. En undersøkelse av kuene i området hadde på sin side vist at kyr i en radius av 20 kilometer fra Copşa Mică hadde bly i melken.

Legen Alexandru Balin kunne opplyse at det i årene mellom 1977 og 1983 ble født ett eller to barn med misdannelser hvert år. I 1988 hadde dette tallet steget til 16 barn i året. Doktor Balin hadde tilsyn med 100 pasienter hver dag, og behandlet lidelser som anemi, lammelser, problemer med underlivet og nervelidelser. Han så dermed hver dag, med egne øyne, hva fabrikkenes forurensning førte til. I tillegg var det en annen effekt av utslippene som doktor Balin syntes var svært skremmende.

- Fra bakken og ned til tre meters dybde finnes det ikke spor av liv. Ikke så mye som en meitemark.

Et lite håp om bedring

Da artikkelen ble publisert var Nicolae Ceaușescu fjernet fra makten og henrettet, etter en særdeles rask rettssak. Innbyggerne i Copşa Mică hadde blitt lovet at ny teknologi skulle på plass i fabrikkene innen to år, noe som ville begrense forurensningen drastisk. Men inntil videre måtte de fortsette å gå gatelangs dekket av sot, mens de lurte på hva slags skader utslippene påførte dem og omgivelsene.

Dette var et sammendrag av artikkelen fra 1990. Du kan lese hele i vårt online arkiv, Vi Menn+. Her ligger alle nummer vi har publisert siden starten i 1951 tilgjengelig i digitale utgaver.

Denne saken ble første gang publisert 15/11 2016, og sist oppdatert 03/05 2017.