Heavy Metal-legender saksøkt
James (20) fikk ansiktet ødelagt og kompisen Ray (18) døde. Skylden ble lagt på heavy metal-bandet Judas Priest
De to unge mennene ble funnet skutt ved en lekeplass. Men jakten på en gjerningsmann ble raskt avsluttet. Mennenes foreldre holdt isteden deres favorittband Judas Priest ansvarlig. Det resulterte i en av tidenes mest bisarre rettssaker.
Mannen som ringte inn på nødtelefonen lille julaften 1985, var tydelig oppskaket.
– Jeg har funnet to personer skutt.
– Er de som gjorde dette fortsatt på stedet? spurte operatøren.
– Nei, det er kun meg her.
Politi og ambulanse rykket raskt ut til det mulige drapsstedet, en lekeplass bak en kirkegård i Reno i den amerikanske delstaten Nevada. Der fant de to unge menn på bakken ved siden av et lekestativ. Den ene var død. Den andre var i live, men hardt skadd.
Judas Priest-fans
Jakten på den som hadde skutt Ray Belknap (18) og James Vance (20) ble raskt avblåst. Funnet av en avsagd hagle ved siden av den ene av guttene, øvrige funn på åstedet og taktisk etterforskning avdekket at det ikke fantes noen gjerningsperson å ettersøke. I stedet ble anklagende pekefingre rettet mot de to guttenes favorittartist, heavy metal-bandet Judas Priest.
– Saken preger oss fortsatt, uttalte Judas Priest-vokalist Rob Halford i et senere intervju med Rolling Stones Magazine.
Tilværelsen til barndomsvennene Ray Belknap og James Vance hadde over lengre tid sklidd ut. De to tidligere livsglade og sosiale guttene hadde droppet ut av skolen. Isteden hadde de sittet mer og mer for seg selv, hørt på heavy metal-musikk − blant annet favorittbandet Judas Priest, mens de drakk alkohol og inntok narkotiske stoffer som hasj, amfetamin og kokain.
James som overlevde de unge mennenes kollektive nedsmelting på lekeplassen, kunne fortelle etterforskerne at han og Ray, deprimert over livet, hadde inngått en pakt:
De skulle gjøre slutt på alt. Sammen. På kvelden lille julaften 1985 satte de seg ned på lekeplassen bak kirkegården der de ofte pleide å henge. De inntok alkohol og rusmidler. Spilte Judas Priest. Så besluttet de at tiden var inne. Ray satte haglen under haken.
– Han så på meg og sa «Jeg har virkelig ødelagt livet mitt», fortalte James til dokumentaren «Dream Deceivers» i 1988.
– Så trakk han av.
Ray ble drept momentant.
– Jeg satt haglen under min egen hake og trakk av, forklarte James.
– Jeg var redd. Jeg ønsket egentlig ikke dø. Men jeg ble styrt av krefter jeg ikke kunne kontrollere.
Vansiret til søksmål
James Vance slet i årene etter selvmordsforsøket med kroniske smerter, et sterkt deformert ansikt etter haglskuddet og et vedvarende behov for kostbar medisinsk hjelp. Han døde på sykehus i november 1988.
Men saken var ikke over med James’ dødsfall − hverken for de avdøde guttenes familier eller for heavy metal-bandet Judas Priest.
For James’ og Rays familier hadde allerede tatt ut søksmål mot Judas Priest og deres plateselskap. Bakgrunnen var et brev fra James til moren der han skal ha skrevet at «alkohol og heavy metal som Judas Priest, trollbandt oss». Til sammen skulle impulsene fra rockebandet ha vært den utløsende årsaken til at familiene rettet søkelyset mot guttenes favorittband.
I USA er det knapt grenser for hva som kan prøves for domstolene. Advokater til de to unge mennenes familier mente at et søksmål mot Judas Priest kunne være en god idé. Men for å nå frem, måtte man ta en bakvei, bokstavelig talt. For da de spilte av guttenes favorittalbum med Judas Priest «Stained Class» fra 1978, mente de å høre beskjeden «do it, do it».
Rett nok måtte man spille låten «Better By You, Better Than Me» baklengs for å kunne tyde et slikt budskap, men det fikk våge seg. For nettopp denne hemmelige beskjeden hadde vært en oppfordring til selvdrap, konkluderte advokatene.
Så hva med rockebandets ytringsfrihet?
Ytringsfriheten gjelder bare for ytringer fremsatt riktig vei, mente advokatene. Og siden beskjeden kun var mulig å oppfatte når sangen ble spilt av baklengs, ville den ikke være omfattet av ytringsfriheten artistene i utgangspunktet var beskyttet av, fastslo advokatene − og krevde på vegne av de etterlatte 6,2 millioner dollar i erstatning fra Judas Priest og plateselskapet deres.
Les også: (+)
Voldelige foreldre
Medieoppstyret var enormt før saken skulle opp for retten i Nevada sommeren 1990. Judas Priest og plateselskapet stilte seg uforstående til søksmålet.
– Vi vet at vi ikke har gjemt skjulte budskap i sangtekstene våre, uttalte vokalist i Judas Priest Rob Halford.
Men Judas Priest måtte pent vente både med utgivelse av nytt album og påfølgende verdensturné og isteden møte i retten i Nevada.
– Surrealistisk og hinsides, mente Rob Halford.
– Jeg har aldri vært i tvil om at min sønn skjøt seg fordi han ble deprimert av å høre på Judas Priest og deres søppelmusikk, hevdet James’ mor Phyllis Vance.
Også Rays mor ga lignende uttalelser. Hun kunne fortelle at også hennes sønn hadde blitt «sterkt deprimert» av å høre på Judas Priest som hadde fått sønnen til «å endre væremåte».
Andre pekte på guttenes tøffe oppvekst og familieforhold med blant annet gjentatt misbruk og vedvarende inntak av rusmidler som den virkelige årsaken til depresjonene.
Søksmålet mot bandet var åpenbart bare et forsøk på å skaffe seg penger, blant annet til de kostbare behandlingene James gjennomgikk, mente flere. Judas Priests advokat Suellen Fulstone grillet guttenes foreldre og familiemedlemmer i retten, og pirket i grumsete familieforhold og anklager om voldelig oppførsel fra James’ stefar mot både kone og stesønn.
Pryl fra fedre
– Har ikke James uttalt at han var dypt ulykkelig i hjemmet? spurte advokaten James’ mor Phyllis Vance.
Hun måtte motvillig innrømme at det kunne stemme. At ektemannen hadde slitt med alkoholmisbruk og utvist voldelig oppførsel, var vel også riktig, innrømmet James' mor.
Det hjalp heller ikke familienes sak at James’ stefar selv hadde innrømmet voldsbruk mot sin egen stesønn for åpent kamera: Overfor dokumentaren «Dream Deceivers» trakk stefaren selv frem en hendelse fra da James var 13 år og ble tatt for hasjrøyking.
– Jeg fant frem beltet. Men han ba meg ikke bruke det. Så jeg slo ham med knyttet neve i ansiktet flere ganger isteden. Det ble slutt på hasjrøykingen da, smilte stefaren inn i kamera.
Også Rays stefar innrømmet i retten at han hadde gitt sin stesønn «pryl».
«De trenger å lære», var hans beskjed.
Les også: (+)
Musikk i retten
Under rettssaken ble vokalist Rob Halford bedt om å synge teksten til «Better By You, Better Than Me». I tillegg ble sangen avspilt gjentatte ganger både bak- og forlengs.
Ingen kunne fastslå at ordene «do it, do it» skulle ha blitt uttalt noe sted i sangen.
– Jeg så på dommeren at han mer og mer skjønte at dette søksmålet bare var tull, sa Rob Halford selv til dokumentaren «Dream Deceivers».
Etter seks uker i retten var da også dommerens konklusjon utvetydig:
– Jeg finner det ikke bevist at Judas Priest har plantet skjulte meldinger i sangtekstene sine. Søksmålet avvises, avgjorde dommer Jerry Whitehead og slo klubben i bordet 24. august 1990.
Klandret ikke favorittbandet
Judas Priest og deres plateselskap kunne gå ut av retten frikjent for alle anklager, men med regning på 250.000 dollar fra sine advokater. I tillegg ble plateselskapet CBS Records dømt til å dekke 40.000 dollar av motpartens omkostninger på grunn av en teknikalitet.
– Hele greia er fortsatt bare trist, sa Rob Halford i et intervju med podkasten «The Radical With Nick Terzo».
– Disse to fine unge heavy metal-guttene tok sine egne liv. Men det hadde ingenting med musikken vår å gjøre.
I et intervju med Yahoo Entertainment fra 2020, la han til:
– Vi er glade i fansen vår. Vi ville aldri gjort noe vi trodde kunne skade dem.
Heller ikke avdøde James Vance virket å klandre sitt eget favorittband for det som skjedde. I et av de siste intervjuene før han døde, uttalte han med spak stemme:
– Jeg liker Judas Priest.
Kilder: Rolling Stones Magazine, «Dream Deceivers» (1992), Judas Priest vs. Vance/Second Judicial District Court of the State of Nevada, Wikipedia, Los Angeles Times, rockandrolltruestories.com
Denne saken ble første gang publisert 12/09 2023, og sist oppdatert 27/10 2023.
