Tragisk skjebne for Storbritannias første oljeplattform

Da man første startet med olje- og gassutvinning i europeiske farvann var teknologien lite utviklet. Det skulle få katastrofale følger for den første britiske oljeplattformen, Sea Gem.

Publisert Oppdatert

Tidlig på 60-tallet ble det oppdaget oljeforekomster utenfor Storbritannia, samt Nederland og Tyskland. Britiske oljeselskaper trodde først at forekomstene var for små til at det lønnet seg å utvinne fra feltene, men funnet av en relativt stor forekomst ved Eakring i Nottinghamshire ga selskapene tro på at det kunne være mye mer å finne. Spesielt Nordsjøen seilet opp som et interessant område for oljeleting.

Aktiviteten ble derfor trappet opp, og for å foreta flere søk etter olje ble Storbritannias første oljeplattform Sea Gem konstruert. Med tanke på dagens avanserte oljeplattformer høres Sea Gem ut som en konstruksjon skapt av amatører – noe den for så vidt var, siden teknologien i oljebransjen var helt på barnestadiet. Så gikk det også galt med plattformen.

Omgjort lekter

Sea Gem ble nemlig ikke konstruert fra bunnen av, men var opprinnelig en lekter på 5600 tonn. I 1964 bygget British Petroleum om lekteren til en oljeplattform, ved å tilføye ti stålben som gjorde det mulig å heve lekteren 15 meter over havoverflaten. Man bygget også en helikopterplattform, overnattingsbrakker og oppholdsrom for arbeiderne, og et borretårn. Med en lengde på 247 fot og en bredde på 90 fot var dimensjonene imponerende.

Størrelsen på den tidligere lekteren kombinert med en solid forankring på havbunnen, bidro nok til at mannskapet følte seg svært trygge om bord, selv under svært røffe forhold. Man så rett og slett ikke for seg at noe skulle hende med Sea Gem. Det skal også sies at flere av mannskapet var lite utdannede menn fra fattige kår, som umiddelbart hadde grepet sjansen da muligheten til å få arbeid hadde dukket opp. Det fikk så være at arbeidet var tungt, og at man befant seg ute på havet, borte fra familien i lengre perioder. Dessverre skulle flere av dem aldri få se familien igjen.

Tragedien inntreffer

I romjulen 1965 befant Sea Gem seg om lag 67 kilometer utenfor kysten av Lincolnshire. Mannskapet på vakt var i ferd med å flytte plattformen til et nytt område, to nautiske mil unna. Været var imidlertid ikke det beste, med 6 meter høye bølger og sterk vind. Plattformsjefen Dean Sutherland var derfor skeptisk til å flytte plattformen, siden dette innebar at man måtte senke den ned på havoverflaten. De tunge bølgene som slo mot undersiden av plattformen fikk Sutherland til å tvile på sikkerheten ved det hele.

Sutherland fremla sin bekymring for inspektøren for oljeselskapet, men talte for døve ører. Inspektøren så ingen grunn til å avbryte, bølgene var ikke større enn at Sea Gem ville takle det, mente han.

Dessverre tok inspektøren grundig feil, og feilen skulle vise seg å være fatal. Mens man senket Sea Gem ned mot overflaten, sviktet to av stålbena og brakk. Den tidligere lekteren kantret, og mannskap og utstyr ble sendt ut i det frådende, iskalde havet.

Overlevde katastrofen

Vi Menn skrev om ulykken i nummer 11-1966, året etter at tragedien inntraff. Hele nummeret kan leses, i likhet med alle nummer vi har gitt ut siden 1951, i vårt digitale arkiv Vi Menn +. I artikkelen fra 1966 gjenfortelles hendelsen blant annet slik den ble opplevd av da 36 år gamle Kevin Topham, som arbeidet på Sea Gem. Han var ikke på vakt da den katastrofale svikten i plattformens ben skjedde, men lå på brakka og slappet av med en sigarett. Den stille stunden ble brått avbrutt av en uvant bevegelse i plattformen, etterfulgt av den knasende lyden av metall som ga etter. Så begynte kaoset.

I det Sea Gem gled tungt over og begynte å synke kom mennene seg ut av køyene, og forsøkte å klatre ut og opp på dekk. Vannet fosset inn, og det sto om sekunder dersom man ville redde livet. Kevin Topham nådde det øverste trinnet på leideren, men ble truffet av en bølge og slått ned igjen i oppholdsrommet. Flere menn lå allerede døde i vannet rundt han, etter å ha blitt truffet i hodet av gjenstander. En av kollegene hans grep tak rundt halsen på Topham i ren panikk, og Kevin måtte kjempe seg løs. Vannet fylte nå hele oppholdsrommet, og Kevin Topham trodde han var i ferd med å drukne. Han forsøkte å finne utgangen, men stanget hodet i taket. I det han var i ferd med å gi opp, krenget Sea Gem enda mer, og Kevin merket at han fløt oppover, mot utgangsdøren. Med en kraftanstrengelse fikk han kjempet seg ut og svømt til overflaten mens han trodde lungene skulle sprenge. Der fikk han så vidt kjempet seg om bord i en overfylt redningsflåte før det kalde havet gjorde kål på han.

Redningen kommer

I redningsflåten Kevin Topham fikk reddet seg om bord i lå det både halvdøde og døde kolleger. Av en besetning på 32 mann omkom 13. Men det kunne gått enda verre.

Radioutstyret var nemlig blant det som ble sendt på havet da plattformen først begynte å krenge. Derfor fikk man aldri meldt i fra at man hadde en nødssituasjon og trengte assistanse. Ved et lykketreff ble imidlertid ulykken observert av frakteskipet Baltrover, som passerte forbi akkurat da bena på plattformen sviktet. Baltrover fikk meldt fra om hendelsen, og satte selv kursen mot ulykkesstedet. Meldingen ble blant annet plukket opp av en RAF-base i området, som et helikopter i luften i løpet av minutter.

Ved en tilfeldighet kom altså hjelpen raskt til området, og man fikk reddet 19 av mannskapet. Men for 13 av dem var det altså ingen redning, de mistet livet i de voldsomme bølgene.

Øyenvitneskildringer

Hele artikkelen fra nummer 11-1966 inneholder blant annet flere øyenvitneskildringer fra dramaet, og kan som sagt leses i vårt digitale arkiv. Tilgang til tjenesten kan du enkelt skaffe deg ved å besøke Vi Menn + .

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag