Slik lager de juleakevittene
Ta en potet
Å lage akevitt handler i bunn og grunn om å redestillere norsk potetsprit. For deretter å tilsette krydder, uttrekk og de smakene man vil ha.
– All norsk potetsprit stammer fra Hoff på Gjøvik. Det er verdens beste nøytrale sprit, forteller Jon Bertelsen. Vi treffer ham inne på sitt lille laboratorium utenfor Grimstad, med nesen nede i et glass med akevitt. Luktesansen hans er ansvarlig for hvordan svært mange ulike flasker med alkohol har smakt de siste 15–20 årene.
Tidligere omtalt som konjakk-kongen er Bertelsen i dag master blender for Det norske brenneri, og lager alt fra gin og akevitt, til bringebærrom, eplebrandy, dram og bitter.
Taffel og fatlagring
Nå er det juleakevitten det handler om, og Bertelsens oppgaver handler altså om å sette ulike smaker til potetspriten fra Gjøvik.
– Hvor balansert produktet skal være, friskhets-dyptoner. I tillegg kommer det mye smak fra fatlagringen på de fleste av våre akevitter. Unntaket er taffelakevittene, de ligger ikke på fat, så her er det bare destillatet og smakstilsetningene som danner smaksbildet, forklarer han.
Ulike akevitter passer til ulike situasjoner og ulik mat.
– Til julemat vil du ha fatlagret akevitt, mens til for eksempel fårikål kan det være best med taffel, forteller Bertelsen.
Copy Paste
Likevel må man jo spørre seg om det virkelig er et behov for mange hundre akevitter. Om ikke flere tusen.
– Det er to grunner til at man lager en ny akevitt, den ene er at markedet eller kundene ønsker det, den andre er at vi har gjort noe sabla bra på labben. Men det skal litt til for at vi skal lage noe helt nytt, det er mest prisgitt markedet, forteller Bertelsen.
Blant juleakevittene som kommer fra Det norske brenneri i år er klassikerne Arvesølv og Hellstrøms juleaquavit, i tillegg til en rekke smalere akevitter, med langt mindre volum
– Min jobb er å lage en masterblend, nesten som en mastertape i musikkbransjen. Opplaget bryr ikke jeg meg om. Jeg lager det på et mikronivå, så er det opp til andre å kopiere opp så mye de vil ha. Det er bare copy paste, forteller Bertelsen.
Akevittens far
En kort fergetur over Mjøsa, fra Hoff der potetspriten altså blir laget, er det en annen legende i faget som holder hus. Omtalt som den norske akevittens far er Halvor Heuch master distiller på Atlungstad Brenneri på Stange, like sør for Hamar.
Brenneriet har en lang historie, allerede i 1855 gikk 75 lokale bønder sammen om å starte akevittproduksjon her. På begynnelsen av 2000-tallet ble produksjonen imidlertid lagt ned, helt til Anora opprettet datterselskapet Atlungstad Håndverksdestilleri i 2019, med legenden Halvor Heuch bak spakene. Halvor skal ha mye av æren for akevittens popularitet i Norge etter at han startet som destillerer i Vinmonopolet i 1986.
– Statusen for akevitt var ikke så høy før 1986, Vinmonopolet drev med med import, og konjakk og whisky hadde langt høyere status enn vodka og akevitt, som man gjerne drakk for å bli fulle. Jeg hadde vært på besøk hos mange bryggerier i Norden, på whiskydestillerier i Skottland og sett på konjakkproduksjon i Frankrike, forteller han.
Herfra tok han med seg mye kunnskap om alt fra produksjon og lagring, til markedsføring.
– Jeg ville lære mer av faget, og var også glad i å lage mat, og i 1988 lagde vi den første juleakevitten. Akevitten på denne tiden var veldig variert, noe passet til mat, mens andre ting var mer avec. Vi ønsket å lage en akevitt som folk skulle kunne bytte ut konjakken med, forklarer han.
Teste ut ting
På Atlungstad passer det perfekt å eksperimentere med nye ingredienser og nye smaker.
– Her kan vi teste ut mindre produksjoner som ikke hadde vært mulige hos større produsenter, forklarer han.
Han mener det er bra med et stort utvalg akevitt, og at ulike akevitter har ulike bruksområder.
– Hvilke akevitter som passer best til lutefisk, til rakfisk og til smalahove kommer an på smakskraften i akevittene. Jeg synes for eksempel Gammel Opland er en flott akevitt, men den blir litt for snill for ribba, mens Løiten er en smaksrik akevitt men som blir litt for kraftig til lutefiskmåltidet, forteller han.
Han kunne ønske at folk var flinkere til å prøve ut litt forskjellige akevitter, framfor å alltid velge den lokale eller den de er vant med. På spørsmål om hvilken han selv vil anbefale, svarer han Atlungstad No1.
– Det er nok den vi er mest stolt av, den passer utmerket til et klassisk julebord. Det er en relansering av en gammel klassiker som forvant etter at Vinmonopolet ble opprettet i 1922. Oppskriften er basert på de tradisjonelle krydderblandingene som var i bruk tidlig på 1900-tallet og en andel har ligget mer enn 5 år på fat, forklarer han.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 159 2023
Denne saken ble første gang publisert 05/12 2023.
