The Grim Sleeper
Seriemorderen som rystet Los Angeles
Saken mot en av 1980-tallets mest bestiale massemordere i USA ser nå ut til å være enda verre enn antatt.
Los Angeles, 20. november 1988: 30 år gamle Enietra Washington kollapser i oppgangen til venninnens hus. Hun er blitt voldtatt, skutt, dumpet og etterlatt for å dø i en bakgate.
Men Enietra lot seg ikke knekke. Hun dro seg - blødende fra et kulehull i brystet - flere kvartaler til venninnens hjem. Blodspor kan ses på parkerte biler hun støttet seg på underveis. Men nå har hun ikke mer styrke igjen.
Til alt hell kommer venninnen straks hjem og får fraktet Enietra til sykehuset. Alvorlig skuddskade til tross overlever hun. Hun visste det ikke da, men mannen som hadde lokket henne inn i bilen sin og angrepet henne, var en av LAs verste seriemordere. Enietra er det eneste offeret som unnslipper hans klør med livet i behold. Kanskje var det årsaken til at han ikke skulle slå til igjen på fjorten år.
Drapsepidemi
Voldskriminalitet gjorde South Central, bydelen på sørsiden av Los Angeles sentrum, til en krigssone på slutten av 1980-tallet. Et nytt rusmiddel - crack, en røykbar type kokain som er ekstremt avhengighetsskapende - hadde dukket opp i 1984.
Der hvor crack var å finne, fulgte en eksplosjon i prostitusjon, vinnings- og voldskriminalitet ikke langt etter. Narkomane gjorde hva som helst for å få penger til neste dose, og millionene som var å tjene på narkosalg, førte til væpnet kamp mellom langerne.
Våpen flommet inn i nabolaget og drap ble hverdags. Fra 1985 til 1995 var det kun to år at færre enn 800 drap ble registrert i Los Angeles (tilsvarende tall for 2012 var 298). Den skyhøye drapsfrekvensen gjorde at politiets ressurser ikke strakk til. Etter hvert som likene hopet seg opp, gikk flere og flere mordsaker uløste.
Denne situasjonen gjorde at South Central fikk et nytt, makabert problem. For antallet desperate, kvinnelige narkomisbrukere og politiets manglende ressurser gjorde nabolaget til et mekka for seriemordere. De var ikke sene om å utnytte situasjonen. Mannen som angrep Enietra, for øvrig hans eneste offer som verken var rusmisbruker eller prostituert, hadde allerede drept sju kvinner og en mann siden 1985. Og han var ikke alene. I løpet av 80-tallets fire siste år ble i alt 52 prostituerte funnet drept i South Central.
Politiet ga drapene navnet «jordbærmordene.» «Strawberry» (jordbær) var slang for kvinnelige rusmisbrukere som byttet sex mot crack. Så godt som ingen av disse sakene ble oppklart selv om Los Angeles politiet (LAPD) opprettet en egen innsatsgruppe, og lokale innbyggere startet en egen organisasjon - Black Coalition Fighting Back Serial Murders - for å få drapsmennene stilt for retten.
En ny tid
I 2002 var South Central en helt annen plass. Storstilt politiinnsats og lokalt samarbeid for å få ned kriminaliteten hadde gitt resultater. Området var fremdeles preget av fattigdom, men crackmisbruk var blitt kraftig redusert, og - viktigst - antallet mord var blitt mer enn halvert.
South Central var ikke lenger en plass kvinnelik dukket opp «som en epidemi», for å sitere en LAPD-etterforsker som jobbet i South Central på 80-tallet. Og ikke nok med det. Byens politimester hadde i 2001 beordret at uløste drapssaker fra 80-tallets voldsepidemi skulle gjenopptas der DNA-bevis var å oppdrive. Det innbefattet flere av jordbærmordene.
Satsingen skulle gi resultater. I 2007 ble Chester DeWayne Turner dømt for å ha begått ti av mordene. Michael Hughes, som hadde sonet siden 1998 for drap på fire kvinner i South Central på 80-tallet, ble funnet skyldig i ytterligere fire i 2008. Men åtte drap, de som var blitt utført av mannen som hadde angrepet Enietra Washington, forbleuløste.
Los Angeles-politiet visste at gjerningsmannen var den samme - identisk DNA-profil og skytevåpen forbandt sakene. Men all den tid de ikke hadde en mistenkt å sammenligne DNA profilen med, var de like langt. Det syntes som om drapsmannen var blitt skremt i skjul da Enietra overlevde angrepet - ingen drap var blitt utført som passet hans profil siden.
Et gufs fra fortiden
Så, i mars 2002, skjedde det ingen hadde trodd var mulig: Etter 14 år vendte morderen tilbake. Et kvinnelik ble funnet dumpet i South Central. Selv om offeret, 15 år gamle Princess Berthomieux, var blitt kvalt, ikke skutt som gjerningsmannens øvrige ofre, var DNA-profilen han hadde etterlatt den samme. Han begikk ytterligere drap i 2003, og 2007.
LAPD forsøkte å løse saken uten medieoppmerksomhet - de ville unngå å spre panikk i South Central - men i august 2008 fikk pressen snus i saken. Avisene ga saken omfattende dekning, og ga den ukjente seriemorderen navnet The Grim Sleeper, «Den onde sovende» (også et ordspill på The Grim Reaper - «mannen med ljåen»), på grunn av hans lange inaktive, «sovende,» periode.
At en drapsmann så å si hadde vent tilbake som et kaldt gufs fra South Centrals marerittaktige fortid, skapte voldsomme reaksjoner. Det ble et folkekrav at saken måtte løses - her gjaldt det å vise at LAPD hadde kontroll, at South Central ikke lenger var et seriemordermekka hvor kvinner kunne kidnappes, drepes og dumpes ustraffet.
Myndighetene satte alle kluter til. Den største belønningen Los Angeles noensinne hadde tilbudt for pågripelsen av en lovbryter - 500 000 dollar - ble utlovet. En rekonstruksjon av drapene ble vist på TV-programmet America's Most Wanted i 2008, og en fantomtegning basert på Enietras signalement ble klistret over hele byen.
Alt til ingen nytte - nye spor i saken var ikke å oppdrive. En pågripelse ble først gjort etter at politiet i LA hadde gjort noe som aldri før var blitt gjort i USA: De søkte gjennom delstatens politidatabaser på leting etter menn med en DNA-profil som var mest mulig lik The Grim Sleepers.
Formålet for denne ekstremt arbeidskrevende og kompliserte prosessen var å finne en slektning av morderen som kunne lede de videre.
I 2010 traff de blink. En fange som sonet i et av Californias delstatsfengsler, hadde en meget lik DNA-profil. Han var for ung til å ha hatt noe med lovbruddene på 80-tallet å gjøre, men han pekte etterforskerne i retning av sin egen far: Den 57-år gamle bilmekanikeren Lonnie David Franklin Jr.
Felt av et pizzastykke
At sønnen hans og The Grim Sleeper hadde lignende DNA, var ikke tilstrekkelig bevismengde for å pågripe eller sikte Franklin. Politiet var nødt til å oppdrive en prøve av hans DNA for å sammenligne med The Grim Sleepers. Uten håndfaste bevis som knyttet ham til saken, kunne ikke LAPD pålegge ham å avgi en prøve. Istedenfor måtte de bruke list.
Da Lonnie David Franklin Jr. i juli 2010 dro på pizzarestaurant, sto LAPD parat. En tjenestemann latet som han var kelner, og sikret seg restene etter Franklins måltid.
Da de ble testet for DNA, hadde politiet omsider bevis: Lonnie David Franklin Jr. hadde samme genetiske profil som The Grim Sleeper.
7. juli 2010 ble han arrestert i sitt eget hjem i South Central, bare noen få kilometer fra bakgatene hvor The Grim Sleeper hadde dumpet sine offer. Da hadde 25 år passert siden det første drapet han står anklaget for ble begått, og tre siden det siste.
Hvis etterforskerne har pågrepet riktig mann, er en morder som spredte frykt under South Centrals marerittaktige 80-tall, og vendte tilbake to tiår senere, blitt felt av ny og grensesprengende teknologi.
Rettssaken skulle i utgangspunktet startet i juni, men etter nye spor i en annen drapssak som linker til Lonnie David Franklin Jr, er høringen utsatt til tidligst neste år.
Finner dommerne Franklin skyldig, kommer The Grim Sleeper til å få sove evig - statsadvokaten har lagt ned påstand om dødsstraff.
Denne saken ble første gang publisert 23/07 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.