Sør-Norges Mount Everest

Jeg trekker lua godt nedover ørene. Likevel klarer den sterke vinden å lure de 18 kuldegradene, pluss litt snøføyk, ned i hals og nakke.

Kulda til tross er jeg våt i panna og klam på ryggen av svette.

- Mange timer igjen, men det går, sier jeg til meg selv og langer ut gjennom snø og vind, mens jeg innbiller meg at jeg som en ensom ulv er på vei over Sydpolen eller bestiger et avsidesliggende, høyt fjell i Tibet.

Og placebo-effekten skal man selvsagt ikke kimse av, for den tunge sekken gnager og snøen knirker under trugene idet jeg karer meg opp den bratte, snøkledde fjellsiden. Beina får kjørt seg og pulsen hamrer, men gulroten er innen rekkevidde.

Langt der oppe, badet i sterkt sollys og omgitt av en gnistrende blå himmel, kan jeg nemlig se toppen.

Mount Everest? Nanga Parbat? Eller en annen høy, kald topp i det fjerne Himalaya? Nei, men jeg er ikke langt unna. I alle fall ikke i opplevelse og følelse.

Snøskred

Sammen med waliseren og fjelleksperten David Durkan (60) er jeg nemlig på vei opp til det David kaller "S ør-Norges Mount Everest".

- Jeg har vært i Himalaya 28 ganger, forteller David uten å bruke noen form for "hør nå her"-tone. Han vil bare gi meg litt enkel informasjon: - Du finner like mye eventyr, kulde, snø og fysisk utfordring her på Gaustatoppen som du gjør på noen 6000 metertopp i Himalaya.

- Ja, selv en rekke topper høyere enn 6000 meter blir danket ut av dette fantastiske fjellet bare tre timers kjøring fra hovedstaden, forkynner mannen som til tross for sin beskjedenhet er på fornavn med karer som Reinhold Messner og Chris Bonington.

Jeg har jo vært her før, sett fjellet på avstand både sommer og vinter. Jeg har hørt historier om venner som har trasket opp hit og kjørt ned igjen på ski. Mitt inntrykk er derfor at Gaustatoppen er et vakkert, men enkelt og ufarlig fjell. Selvsagt ikke helt riktig!

- Hvert år blir i gjennomsnitt fem mennesker drept av snøskred i Norge, forteller David, som til tross for sin nasjonalitet tydelig vet mer om den norske fjellheimen enn en innfødt nordmann.

Les også: Møt våren i St. Anton

Han forteller om flere episoder mange steder i Norge, men han trekker stadig fram Gaustatoppen.

- Et tilsynelatende snilt og enkelt fjell, men la deg ikke lure, advarer han og forteller at fjellet er beryktet for snøskred. - Bare spør søskenflokken på fire, som påsken 2006 ble tatt av skred her, oppfordrer David og forteller at to av dem ble begravd av snøen, og den ene jenta ble funnet på to meters dybde med hodet ned.

David gir meg deretter en kort innføring i hvordan det mest sannsynlig føles å bli tatt av skred: - Folk som har erfart - og overlevd - et snøskred, beskriver det som om å bli sugd inn en masse av bevegelig betong.

Den såkalt "overlevelsesfasen" varer visstnok i 15 minutter. Etter det kommer man inn i "mangel-på-oksygen-fasen".

Men alle de fire i søskenflokken overlevde - også den 27 år gamle jenta som ble begravd i snøen. Men hun hadde nok en god porsjon flaks.

- Seks av ti som blir gravd fram fra snøen, er døde av skader, kulde eller mangel på luft, forteller David, som samtidig hevder at vi ikke må bli paranoide: - Gå ut i fjellet, sov ute, stå på ski og nyt naturen. Men ha respekt for den!

Les også: Her skulle det ikke bodd folk

Kulde

Etter ytterligere noen timer med klatring når vi tindens øverste punkt. Gaustatoppen er kanskje ikke verdens vanskeligste topp å klatre opp på, selv på en kald vinterdag som dette, men det betyr ikke at du ikke får noe tilbake. Dette er nemlig Norges flotteste utsiktspunkt.

Den norske tindeslukeren Erik W. Thommessen, som har laget en rekke bøker om Norges mange topper, beskriver Gaustatoppen på følgende måte: - På toppen av denne fjellkjempen ser du lenger enn fra noe annet sted i Norge, hele 50 000 kvadratkilometer måler synsfeltet herfra.

Faktisk kan man se helt til Dragonkollen i Sverige på en klar dag, mer enn 170 kilometer unna.

Idet sola forsvinner bak snøkledde fjell og månen dukker opp med sitt eventyrlige blå lys, kan endelig temperaturen slippe seg løs. Dermed har vi et nytt "faremoment", som de aller fleste nordmenn kjenner godt: Kulde!

- Nedkjøling av kroppen er svært farlig når du befinner deg i villmarken, bekrefter David. Men han hevder at det finnes en rekke "triks" for å holde seg varm.

- Legg deg aldri kald i soveposen. Soveposen gir deg ikke varme - den holder på din varme. Er du kald når du går til sengs, vil ikke soveposen varme deg opp - snarere tvert imot, forklarer han og holder opp en kald pekefinger mens han foredrar om varmt drikke og litt lett fysisk aktivitet før du går til køys.

Les også: Her blåser reporteren bort

To verdener

Jeg trekker opp dunjakka fra sekken og tar meg en kveldstur langsmed eggen av Gaustatoppen. I det fjerne kan jeg se Hårteigen, Hardangerviddas karakteristiske fjelltopp.

Rundt meg hviler et dypfryst landskap, daler kledd i vintermørk granskog og fjellvidder dekket av fløyelsmyk snø. Men på nordsiden av toppen, nede i dalen langt under meg, er det opplyste veier og hus som fanger oppmerksomheten.

Nettopp dette er litt herlig, å sitte her i vintermørket, høyt hevet over resten av verdens lyder, lukter og kaos, helt alene (David har trukket inn i DNTs ubetjente hytte) og nyte vinterens stillhet - og kontraster. For mens jeg sitter her med 29 minusgrader og et fantastisk vilt landskap rundt meg, kan jeg titte ned på en helt annen verden full av varme hus, flatskjermer og myke senger.

Nettopp dette gjør turen opp til Gaustatoppen så spesiell. To vidt forskjellige verdener - rett ved siden av hverandre. Herlig!

LES OGSÅ:

Top Gears vanvittige opplevelser i Norge

Full nakenhet i Pirelli-kalenderen

Tidenes 10 mest sette You Tube-videoer

Denne saken ble første gang publisert 07/04 2009, og sist oppdatert 24/06 2017.