Is-knuseren:
Knuser isen med 25000 hestekrefter
25 000 hestekrefter sørger for at Bottenviken mellom Sverige og Finland holdes åpen for kommersiell skipsfart.
Om sommeren ligger isbryterne ved kai i Luleå nord i Sverige. Mannskapet bruker tiden til å forberede skipene Atle, Frej og Ymer II for jobben som må gjøres i vinterhalvåret når Bottenviken og store deler av Østersjøen fryser til is.
De tre isbryterne har siden 1970-tallet hatt som oppgave å holde Østersjøens havner isfrie for kommersiell trafikk. Det er det svenske sjøfartsverket som har hovedansvaret for driften av isbryterne.
Og siden de ikke lenger inngår i Sjøforsvarets flåte, består mannskapet av sivile sjømenn.
Alle tre isbryterne har et mannskap på cirka 20. Som ved arbeidsplasser flest, har det også her vært en kraftig nedbemanning. Da Sjøforsvaret sto for driften, hadde hver isbryter et mannskap på 70.
Men noe positivt kommer med redusert mannskap. Nå har alle enkeltlugarer.
Les også:
De lager maskinpistoler i bakgården
40 tonn drivstoff i døgnet
Om bord er kapteinen øverstkommanderende. Han har seks styrmenn under seg som alle har samme kvalifikasjoner som ham.
Mellom hvert vaktskifte diskuterer og planlegger avtroppende og påtroppende mannskap situasjonen og værrapportene for de kommende ukene. Hver økt varer mellom fire og seks uker. Deretter har mannskapet fri en måned.
I maskinrommets kommandorom samles påtroppende mannskap for å vurdere oppgavene som skal løses. Men så snart du går ut i selve maskinrommet, opphører all prat. Lyden fra de fem V-12 motorene er så øredøvende at hørselvern er en absolutt nødvendighet.
Motorene er på 25 000 hestekrefter hver og det samlede forbruket av drivstoff per døgn på 40 tonn.
Utrykning
Vi er med Ymer II på tokt da det kommer en nødmelding fra en tankbåt som har kjørt seg fast i isen og ber om hjelp. Det viser seg at skipet har fulgt en rute som tidligere i uken ble åpnet av en annen isbryter, men som har rukket å fryse igjen.
Det er fantastisk å stå ved båtripen og se hvordan isbryteren legger kreftene til og bryter seg vei gjennom isen. Vekten av skipet knuser isen bit for bit etter hvert som kjølen velter fremover.
En styrmann forteller at Ymer kan bryte opp is på en meter i tykkelse. Et dobbelt skrog og 32 millimeter tykke stålplater gjør det mulig. Fra vannoverflaten til toppen av hovedmasten er det 40 meter, Ymer er 130 meter lang og kjølen stikker åtte meter under overflaten.
Noen ganger, når isen er ekstra tykk og vanskelig, tar isbryteren propellene både foran og bak til hjelp for å knuse isen.
Motorstopp
Solen dukker opp hvitgul og kald på horisonten i øst. En ny dag opprinner over Bottenviken. Is ligger på vannet. Ymer har slått av motorene og ligger helt stille med is på alle kanter rundt seg. Motorstoppen er ufrivillig.
I løpet av natten opplevde den robuste isbryteren noe så uvanlig som et motorhavari i kampen mot den tykke, gjenstridige isen.
Etter fire timer har maskinistene reparert feilen, motorene kan startes opp og Ymer kan igjen begynne å knuse is så havneanløpene er åpne for tankskip som bringer varer eller skal hente råvarer og båter i passasjertrafikk.
Fem dager senere legger Ymer II til kai i Höga Kusten for å bunkre opp for nye to uker som reddende engel for skip som har kjørt seg fast i Bottenvikens ismasser.
Les også:
Mafiaboss tatt etter 16 års gjemsel
Kampen mellom de fantastiske fire
Denne saken ble første gang publisert 10/04 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.