Lørdag 17. november, 1990. Johannes Petersen, direktør og styreformann i det store danske foretaket Nordisk Fjer, er ute og kjører i sin grønne direksjons-Jaguar. Han har frokostavtale med sin sekretær, fortrolige og medsammensvorne Inga Lydia Rasmussen. De møtes på Rungsted Kro, to-tre mils kjøring nordover fra København.

Denne lørdagen er Petersens siste dag på jorden. Han er tidenes svindler og bedrager, og nå er han i ferd med å bli avslørt. Telefoner kimer og klemter. Mange snakker sammen. Mange blir sjokkert. Petersens fall blir drøyt.

Petersen skjønner hvilken vei det bærer, og nøkternt sett har han ikke så mye mer å leve for. Ekteskapet hans er ødelagt, sønnen hans vil ikke ha noe med ham å gjøre og nå: Hans egen finansdirektør har gått bak hans rygg og snakket med bankene. Han har sladret. Petersen har mistet kontrollen.

I senere politiavhør forklarte Rasmussen at direktøren gjentatte ganger forbannet finansdirektør Anders Wejrup og anklaget ham for svik, både overfor ham selv og Nordisk Fjer.

Sekretæren kunne ikke huske at Petersen antydet minste grann av selvinnsikt. Det gjorde sikkert ikke hun heller. Hun hadde bistått sjefen i alle år og var i høyeste grad medvirkende i det som nærmeste fremtid skulle bli kjent som Danmarks aller største næringslivsskandale.

De forlater kroa. Petersen kjører Rasmussen til hennes hjem i Østerbro. Han skal videre, til sitt sommerhus i nærheten av Præstø. Det blir hans siste kjøretur. Det er fint vær over Øresund.

=

Finansdirektør Anders Wejrup varslet bankene om Nordisk Fjers svindel og fikk to års fengsel.

Tjukke løgner

Dagen etter er det yrende liv, utløst av Anders Wejrup, som Petersen mange år tidligere hadde ansatt som finansdirektør. Tittelen var mest i navnet, ikke så mye i gavnet; Wejrup var å betrakte som en slags hovedbokholder som gjorde det sjefen ga ordre om - og sjefen, det var Johs. Petersen.

Men Wejrup hadde lenge hatt mistanker om urent spill. To dager tidligere, fredag 16., hadde han forsøkt å få tak i sjefene i Unibank og Den danske bank, Nordisk Fjers hovedkreditorer. Fredag ettermiddag og kveld er ukurant businesstid, og Wejrup fikk ikke blikkontakt med en banksjef før langt over midnatt.

Unibank-sjef Christian Frigast tar imot Wejrup og en av hans kolleger i sitt hjem i Klampenborg. Direktøren er ikke helt edru, han har hatt gjester, men i løpet av et par timers samtale er han mer klinkende edru... og rystet.

Johannes Petersen hadde løyet til alle: Aksjonærene, bankene, fondsbørsen, revisorene og offentligheten.

Det var bare løgn og forbannet dikt at halvparten av det det hederskronede, gamle selskapet Nordisk Fjer - med mange tusen medarbeidere og avdelinger i mange land - for et meget stort beløp var solgt til tre utenlandske selskaper... og at pengene allerede var innbetalt.

I virkeligheten var Nordisk Fjer et pillråttent selskap uten fremtid - med en lederstil basert på psykopati, løgner og fiktive regnskapstall.

=

Inga Lydia Rasmussen (høyre)var ingen vanlig sekretær, men så hadde hun da også sekretær.

Sekretærvelde

Johannes Petersen startet tidlig med fusk og fanteri. For å komme seg fram i verden syntes han det var hensiktsmessig å pynte litt på bakgrunnen sin. I 1968 var han 43 år gammel og debuterte i Kraks Blå Bog, en årlig bokutgivelse inneholdende levnetsbeskrivelser av offentlige personer, ikke ulik den norske Hvem er Hvem.

Her redigerte han familiebakgrunnen sin litt, han oppjusterte faren til revisor, mens han i virkeligheten tjente til familiens opphold ved trygd og strøjobber. Moren var hjemmeværende.

Selv løy han på seg høyere økonomisk utdannelse i både Danmark og Sveits. Han klasket også til med tekstilutdannelse i Tyskland og England.

Men på dette tidspunktet var han på full fart til topps i Nordisk Fjer. Han begynte i selskapet i 1951, i ekspedisjonen - etter realskole og litt kontorutdannelse. Det tok ikke så lang tid før virksomhetens boss og grunnlegger, H.O. Lange, fikk gluggene opp for denne unge, dynamiske mannen. Han sørget for at Petersen rapporterte direkte til ham, og i 1959 fikk Johs. Petersen ansvaret for selskapets fjærfabrikk i Odense. Der jobbet bokholder Inga Lydia Rasmussen. De to ble etterhånden gode venner.

Etter sin død i 1961 ble Lange etterfulgt av ingen andre enn hans sekretær, frøken H. Friis-Hansen. Mange fikk sjokk. Hvordan kunne en sekretær styre et så svært selskap?

I 1966 hentet Friis-Hansen Johannes Petersen inn i styret og med på lasset fulgte hans sekretær Inga Lydia Rasmussen. Året etter var Petersen viseadministrerende, og i 1969 fikk han styrets tilslutning til avsettelse av Friis-Hansen.

1. april samme år var Petersen administrerende direktør i Nordisk Fjer. Og hvem var hans underdirektør, med utvidede fullmakter? Jo, det var sekretær Inga Lydia Rasmussen, det. Petersen videreførte sin forgjengers ledel-sesmodell, en lojal sekretær som nestkommanderende.

=

Her foregikk svindelen - i Nordisk Fjers lokaler i København.

Psykopat

Da Petersen overtok ledelsen, var Nordisk Fjer preget av stagnasjon og gårsdagens tenkning. Annen dans nå. Petersen ville utvide virksomheten fra leveranser av halvfabrikata til ferdigprodukter - dyner og puter. Samtidig: Oppkjøp av andre selskaper, i et helvetes tempo. Ekspansjonen var utenlandsrettet og den var formidabel og, men ikke gjennomtenkt. Den var tvert imot impulsbetont. Selskapets økonomi sto ikke i stil. Derfor måtte noe gjøres med den. Det var i hovedsak to metoder:

Banklån, som ikke var problematisk, i lys av Nordisk Fjers renommé og Petersens evne til å opprettholde solid fasade... og heidundrende kreativ regnskapsførsel, inkludert god timing; Petersen fikk for vane å sørge for at styremøter ble holdt en halvtime før årets generalforsamling, slik at det ikke ble tid til annet enn at han selv muntlig gjennomgikk protokoll for styremedlemmene. Og hans medsammensvorne Inga Lydia gikk omkring og fikk alle styremedlemmenes underskrifter.

Årene gikk og Petersen trikset med alt som var triksbart. Underdirektør Inga Lydia Rasmussen fungerte som etterretningssjef, hun fulgte med på alt og sørget for å fjerne eller forflytte folk som fikk nyss om svindelen.

Petersens sønn var også ansatt i selskapet. Han var godt orientert om tingenes tilstand og lagde endatil en manual for bortgjemming av «dumme regnskapstall». Den ble oppbevart i fars pengeskap.

Hva slags fyr var Petersen, hvordan greide han å holde det gående slik over så mange år? I Charlotte Langkildes bok blir han fremstilt som psykopat med overstadig manipulasjonsevne. Han kunne gråte når det passet ham, han var flink med smiger og ros, men først og fremst var folk redd ham. Han satte seg i respekt med skrik og trusler og overstadige raserianfall. Finansdirektør Anders Wejrup var et hyppig offer.

=

Frits Duvier - her fotografert i 1982, da han ble idømt 60 dager for grovt skattesvik - tjente fett på Johannes Petersens elleville svindel. Hva gjorde Duvier av penga? Jo, de ble borte i Nigeria-svindel.

Dyre Duvier

Bortsett fra Inga Lydia Rasmussen var det ingen som visste hvor Johannes Petersen var lørdag ettermiddag, 17. november. Men i ettertid vet vi at han kjørte sin grønne Jaguar til sitt sommerhus i Præstø.

I løpet av kvelden fyller Petersen opp badekaret. Dagen etter blir han funnet under vann - druknet. På nattbordet et papirark hvorpå instruks om hvordan sommerhusets oppsynsmann og rengjøringsdame skulle få utbetalt tilgodehavende. Avslutningsvis: Jeg kan ikke mere. Undskyld.

Da Anders Wejrup dagen etter fikk rede på Petersens selvmord, utbrøt han:

- Gudskelov. så er vi fri for ham.

Skandalen i Nordisk Fjer ble rullet opp. Selskapet gikk dundrende konkurs og aksjonærene hadde tapt 650 millioner kroner og kreditorenes tap pålød 3,6 milliarder.

13 personer ble dømt i saken, hvorav Anders Wejrup fikk to års fengsel - til fleres overraskelse. Wejrup var mannen som varslet og det strides om hvor mye skyld han kan ha hatt i svindelen som i omfang og kompleksitet overgår alt annet i dansk næringsliv. I kontrast: Inga Lyda Rasmussen var Petersen «partner in crime» og slapp med 350 000 kroner i bot og 500 000 i restskatt. Petersens sønn Morten, som hadde laget manual for regnskapsjuks, slapp tiltale, fordi han angivelig var depressiv og psykotisk.

Petersens motiv var ikke personlig berikelse, han var mest opptatt av egen anseelse, som var tett knyttet til regnskapstallene i Nordisk Fjer.

Ingen beriket seg på vanstyret i Nordisk Fjer, bortsett fra en revisor ved navn Frits Duvier. Han var tidligere markedsdirektør ved Nordisk Fjer og bosatt på skatteparadiset Isle of Man.

Duvier var mannen administrerende direktør Petersen henvendte seg til for å få pyntet på regnskapene. Duvier sa ikke nei og han tjente til sammen 53 millioner danske kroner på medvirkning til svindel.

Men han ble aldri tiltalt i saken og dermed ikke straffet. Etter hans død i 2007 ryddet familien hans opp i boet. En slektning arvet datamaskinen hans, hvori mailboksen var spennende lesning. Her fremgikk hvor det var blitt alle pengene han hadde tjent på svindel for Nordisk Fjer og mer til: Duvier hadde latt seg lure av en intrikat svindel, men ikke desto mindre: Nigeriasvindel. Og innbetalt beløp? Ikke mindre enn 28,5 millioner dollar, som den gangen tilsvarte 165 millioner danske kroner. Borte vekk.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!