Det er uhyggestemning i Åndalsnes-området høsten 1994. 22 år gamle Christel Gjøvikli hadde ankommet togstasjonen tidlig om morgenen 27. august. Siden hadde ingen sett henne.

Politiet hadde opprettet en etterforskningsgruppe og bedt om bistand fra Kripos. Man arbeider etter en såkalt «verstefallsteori». Det er overveiende sannsynlig at den savnede ikke lenger er i live.

Like etter forsvinningen strømmet det på med tips. Men tipsflommen tørker inn. Avisene skriver at politiet står uten spor.

Asbjørn Hansen er nyansatt i Kripos. Siden oppstarten i oktober har han vært i opplæring og på kurs. I november får han beskjed om å erstatte en annen medarbeider.

Han skal til Åndalsnes.

- I en drapssak vil vanligvis lik og åsted være to helt essensielle kilder til informasjon. I denne saken fantes ingen av delene, forteller Hansen, som nylig har utgitt boka Menneskejeger på Kurer forlag, der han forteller om sine største drapssaker.

Kontroversiell metode

Asbjørn Hansen (58) gikk av som Kripos-etterforsker i fjor. Christel-saken var hans første i Kripos. Han skal komme til å benytte en teknikk han ofte har brukt gjennom sin politikarriere.

Han skaper et tillitsforhold til den mistenkte. I dag er metoden kontroversiell. Avhørsekspert Asbjørn Raklev er blant dem som forfekter full nøytralitet fra politiet. Blant annet for å unngå at den mistenkte tilstår for å tilfredsstille avhøreren.

Men i Christel-saken skal Hansens metode bli svært verdifull.

Les også:

Ser du hva denne bilen er laget av?

Denne husken tar deg 400 meter over bakken

=

Christel Gjøvikli ble aldri funnet.

Møttes på pratelinje

Christel Gjøvikli er en kontaktsøkende jente fra Asker. Hun er aktiv på en kontakttelefon som heter «Skravleboksen» og reiser flere ganger på besøk til menn hun treffer på denne pratelinja.

Om kvelden 26. august 1994 reiser hun med venninnen Anette til Åndalsnes, der hun skal besøke Tom. Han og Christel er blitt kjent på kontakttelefonen og har møttes et par ganger tidligere.

Tom kjører flere timer for å hente dem på stasjonen. Men når jentene ankommer, ser Christel plutselig to menn i en hvit, svenskregistrert Volvo og løper bort til dem. Hun kommer tilbake og sier at hun vil dra med dem.

Tom og Anette står forbløffet tilbake. De har ikke møtt hverandre før og ser ingen grunn til å tilbringe helgen sammen. Anette tar første tog tilbake til Oslo. Tom kjører hjem.

Siden hører ingen fra Christel.

22-åringen blir meldt savnet 15. september. Det har ikke vært bevegelser på bankkontoen. Men politiet står ikke uten ledetråder.

- Kontakttelefonen, vitneobservasjoner og den hvite Volvoen var viktige spor å forfølge, sier Hansen.

En bussjåfør hadde sett en svensk Volvo på stasjonen samme morgen. Han mente en blond kvinne satt i baksetet. En kvinnelig ansatt ved en bensinstasjon hadde observert det samme.

13. oktober står Tom fram i VG og uttaler: «Jeg fatter ikke hva som kan ha skjedd».

Da Hansen blir koblet på saken, er tipsflommen tørket ut. Politiet undersøker alle observasjonene av den hvite Volvoen.

- Bilen hang over etterforsk-ningen som en hvit mare, sier Hansen, som også kan berette om 12-13 timers arbeidsdager.

Politiet snur bunken og går igjennom alle opplysninger på nytt. Men de kommer ikke videre.

En dag i januar hender det noe.

- En ambulansesjåfør tipser oss om en hvit Volvo. På vei ut døra kommer han på en annen ting, forteller Hansen.

Han spør: «Har du lagt merke til at Tom kjører rundt med et kattebur baki bilen? Et lilla bur.»

=

Det lilla katteburet som til slutt avslørte morderen.

Kattebur til besvær

Kattene var det kjæreste Christel eide. Hun hadde dem med seg til Åndalsnes i et lilla kattebur.

- Tom hadde vært interessant hele tiden, siden han var den siste som så Christel i live. Men vi hadde langt fra nok indisier til å kunne sikte ham, sier Hansen.

Tom påstår han har kjøpt katteburet etter å ha sett en annonse i Tidens Krav. Politiet går igjennom alle avisens utgaver. Ingen slik annonse har stått på trykk.

- Vi fikk straks den kriblende fornemmelsen av å være på sporet av noe, sier Hansen, som får jobben med å avhøre Tom.

- Vi snakket om løst og fast. Han var friluftsfantast, så der fant vi en felles plattform. Jeg fortalte mye om meg selv, og vi ble ganske godt kjent, forteller Hansen.Til slutt begynner Tom å endre forklaring vedrørende katteburet. Han kommer stadig med nye versjoner. Til sist sier Hansen:

- Jeg tror ikke på forklaringen din.

Tom tier en stund. Så sier han:

- OK. Nå skal jeg fortelle deg hva som skjedde.

=

Denne kvinnen var medskyldig i drapet, men ble kjent strafferettslig utilregnelig og slapp fengselsstraff. Her i samtale med forsvarer Oscar Ihlebæk.

Var hun gravid?

Christel hevder å ha blitt gravid under et tidligere møte, men nekter å ta abort, slik Tom forlanger.

Det viser seg at Tom og Anette har snakket mye sammen på telefon denne sommeren. Anette har vært i en dyp konflikt med Christel. Hun foreslår, først nærmest som en spøk, at Tom kan ta livet av venninnen.

Men spøken utarter. Til slutt legger de en plan om å lokke Christel til Åndalsnes. På stasjonen setter alle sammen seg i bilen til Tom. Han kjører inn på en øde skogsvei. Her kveler han Christel.

Liket frakter han i bilens bagasjerom. Dagen etter dumper han henne i havet utenfor Hesteskjær fyr. Tunge kjettinger får kroppen til å synke i det dype vannet. Katteburet synes han det er for galt å kaste. Det beholder han.

Christel blir aldri funnet.

Løgnen om den hvite Volvoen lurer altså både politi og vitner i over et halvt år.

Anette undersøkes av sakkyndige. De konkluderer med at hun har for lav IQ til å være strafferettslig tilregnelig. Tom blir derimot dømt til 15 års fengsel.

- Så vidt jeg vet var dette første gang i Norge at en person ble dømt i en drapssak der det ikke forelå noe lik, sier Hansen.

=

Fra sitt hjem i Drøbak ser tidligere Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen tilbake på sine største drapssaker.

Tillit helt avgjørende

58-åringen mener tillitsforholdet som ble bygd opp, var avgjørende.

- Vi ble en slags venner, så langt omstendighetene tillot det. Enkelte mener dette er en form for manipulasjon. Jeg er uenig. Jeg tror nøytralitet i avhør er uoppnåelig. Et menneske som bærer på en hemmelighet, vil foretrekke å dele den med en person man har tillit til.

Dessuten er det en ensom opplevelse å være mistenkt i en drapssak, og vi trenger ikke å legge sten til byrden ved å opptre upersonlig, sier Hansen, som påpeker at en tilståelse uansett må underbygges av tekniske bevis.

- Det skal litt til å fortelle om drap eller seksuelle overgrep i det hele tatt. Vil man betro seg til en vilt fremmed person? spør Hansen, som også støttes i sitt syn av mange eksperter.

- Jeg ser ikke helt problemet. Men dette er jo min personlige mening, sier mannen som har 18 år bak seg i Kripos' tjeneste.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!