Da Titanic forsvant i Atlanterhavet en iskald natt for snart 100 år siden, fulgte kaptein Edward Smith med i dypet. Overlevende fortalte at han opptrådte med ro og fasthet til det siste.

- Vær britiske, gutter! ropte han til mannskapet som prøvde å holde de panikkslagne menneskemassene under kontroll.

Og 60 år før det igjen, idet militærskipet Birkenhead var i ferd med å synke utenfor Kappstaden, beordret kaptein Robert Salmond sine soldater til å «stå støtt» mens kvinner og barn tok plass i de altfor få livbåtene som fantes. Sjømenn, offiserer og soldater klamret seg til vrakrester eller prøvde å svømme til land.

Bare rundt 170 klarte seg. Resten, rundt 400, omkom. Salmond var en av dem. De fleste druknet, men mange ble også drept av hai. Alle kvinnene og barna overlevde.

Men det finnes de som sov i timen og aldri fikk med seg kapitlene om Edward Smith og Robert Salmond. Costa Concordia-kaptein Francesco Schettino er slett ikke den eneste opp gjennom historien som har manglet mot. Eller slurvet. Eller feilvurdert.

Titanic-kaptein Smith var jo heller ikke feilfri: Han klarte tross alt å styre skuta si med god fart inn i et isfjell. Kapteinstabbene har dessverre godt stygt utover passasjerene. Her er noen av de verste.

Les også:

Kvinner som dreper

Verdens verste arbeidsplass

=

Francesco Schettino er under etterforskning etter at han kjørte skipet sitt på klippene ved øya Giglio, i Det tyrrenske hav. Han risikerer ifølge italiensk media å bli tiltalt for drap, for å ha forårsaket skipsforlis og for «manglende evne til å kommunisere med maritime myndigheter». Karrieren kan med andre ord være litt på hell.

«Pell deg tilbake til skipet ditt, for helvete!»

32 mennesker mistet livet da «Costa Concordia», med over 4000 om bord, gikk på grunn utenfor vestkysten av Italia 13. januar i år.

Kaptein Francesco Schettino ble plassert i husarrest da omstendighetene rundt forliset ble kjent. Schettino valgte å navigere tett til øya Giglios klippekyst for å gi øyfolket en spektakulær «tett-på-passering» av det fullt opplyste passasjerskipet i kveldsmørket.

Schettino hadde gjort tilsvarende «tre-fire» ganger før og fått positive tilbakemeldinger fra rederiet og borgermesteren på øya. Men nå gikk det galt.

Skipet traff et skjær som rev opp en 70 meter lang flenge i skroget. Passasjerene, skremt av det tydelige sammenstøtet, fikk først vite at skipet var rammet av en «elektrisk feil», men snart begynte skipet å krenge.

Først en stund mot babord. Så, kraftigere, mot styrbord. Panikken spredte seg raskt. Mange hoppet i vannet.

En time og åtte minutter etter at skipet gikk på grunn, ga Schettino endelig ordren om å evakuere skipet. 40 minutter senere, rundt klokka halv tolv, gikk han selv i en livbåt.

- Jeg falt nedi en, har han forklart. Da var det fortsatt hundrevis om bord.

Kystvaktkaptein Gregorio di Falcos reaksjon er blitt en klassiker. Schettino fikk klar beskjed per telefon: - Vada a bordo, cazzo! Pell deg tilbake, for helvete! ville vi kanskje sagt på norsk.

Skipspresten ble, som en av de siste, reddet opp i helikopter. Da var klokka halv to om natten. Schettino blir stilt for retten senere i år.

=

Yiannis Avranas «tok en Schettino» allerede i 1991. Faksimile fra britisk presse.

Forsvant i helikopter

Da det greske cruiseskipet «Oceanos» begynte å ta inn vann i røff sjø utenfor kysten av Sør-Afrika i august 1991, var ikke kaptein Yiannis Avranas sen om å gjøre klart for evakuering. Av seg selv.

Passasjerene, derimot, måtte vente litt. Avranas klatret opp i et redningshelikopter mens det fortsatt befant seg rundt 200 mennesker om bord og han ble hardt kritisert etterpå.

- Han dyttet en gammel dame unna for å komme seg opp i helikopteret, fortalte et vitne. Selv kunne ikke Avranas skjønne kritikken.

- Jeg overvåket redningsoperasjonen og hadde bedre oversikt fra helikopteret, sa Avranas til New York Times.

- Når jeg gir ordre om å forlate skipet, spiller det ingen rolle når jeg forlater det.

«Oceanos» gikk til bunns, men ikke før alle var av skipet. Redningen ble for øvrig organisert av skipets underholdningsartister, ettersom mannskapet hadde forsvunnet.

Og vær advart: Avranas er i dag kaptein på en ferge et sted i Hellas.

Helvetesferden

Den franske fregatten «Meduse» gikk på grunn fem mil utenfor kysten av Senegal i 1816.

Da en storm truet med å rive skipet i filler, gikk kaptein Hugues de Chaumarey og de mest prominente passasjerene i eneste de hadde å drikke, var vin.

Det tryggeste stedet på den overfylte flåten var midt på og det tok ikke lang tid før slåsskampene begynte.

Snart kastet de sterke de svakeste av flåten. Andre ble skyllet vekk av bølgene. Noen spiste av likene. Etter 15 dager, da flåten ble oppdaget av et passerende skip, var det bare 15 mann i live.

Kaptein de Chaumarey, som hadde kommet seg trygt i land med sitt følge, ble stilt for krigsrett og dømt til tre års fengsel.

Pilegrimsreisen

Dampskipet «Jeddah» var i juli 1880 på vei fra Singapore til den arabiske halvøy da det kom ut for et forrykende uvær og sprang lekk.

Om bord befant det seg over 900 muslimske pilegrimer, mange av dem kvinner og barn, på vei til Mekka.

Overbevist om at skipet var dødsdømt, gikk kaptein Joseph Clark og mannskapet hans i nattens mulm og mørke om bord i livbåtene og overlot passasjerene til sin skjebne.

Livbåtene ble oppdaget av en annet skip og Clark og hans menn ble brakt til Aden. Der meldte han «Jeddah» som tapt til havs. Det var bare en liten detalj som ødela for kapteinen: «Jeddah» sank ikke.

Et par dager senere kom et fransk skip inn i havna, med pilegrimene på slep.

=

Historien om «Meduse» er udødeliggjort i Theodore Gericaults maleri «Medusas flåte».

Piknik med døden

Før terrorangrepene 11. september 2001, var brannen på elvebåten «General Slocum » i 1904 den katastrofen som hadde kostet flest menneskeliv i New Yorks historie.

Dampbåten skulle frakte en forsamling fra St. Marks-kirken på Manhattan på en årlig utflukt, og var på vei opp East River da en eksplosjonsartet brann, trolig utløst av en sigarettsneip, forvandlet skipet til en dødsfelle.

Dessverre hadde kaptein William van Schaick fullstendig ignorert sikkerhetsrutiner på båten sin. Brannslangene var råtne, livbåtene fastbundet og utilgjengelige og redningsveste ne ubrukelige.

Mødre kastet småbarna sine i vannet - bare for å bli skrekkslagne vitner til at vestene trakk barna under vann.

I tillegg unnlot van Schaick å endre kurs og kjøre rett mot nærmeste land.

Resultatet var tragisk. 1021 av de 1342 om bord - flesteparten kvinner og barn som ikke kunne svømme - omkom.

Van Schaick ble dømt til 10 års fengsel.

=

Lik skylt på land etter brannen på «General Slocum».

Siste film

Like før jula 1987 kolliderte den overfylte passasjerfergen «Doña Paz» med oljetankeren «Vector» utenfor øya Mindoro på Filippinene.

Begge fartøyene ble satt i brann og sank. Kun 26 overlevende (24 passasjerer fra Doña Paz og to av mannskapet fra Vector) ble plukket opp fra sjøen.

Over 4000 mistet livet i det som er tidenes verste skipskatastrofe i fredstid.

Av de få vitneskildringene som finnes, har det kommet fram at en lærling var alene på broen på «Doña Paz».

Øvrige offiserer drakk øl og så på TV, mens kapteinen selv satt og så film på sin Betamax.

=

Kaptein Joe Hazelwood ble stående som den store syndebukken etter Exxon Valdez-katastrofen. Greenpeace mente samtlige oljehungrige amerikanere måtte ta sin del av skylden.

Liten vodka, mye søl

Tankeren «Exxon Valdez» grunnstøtte utenfor Alaska i mars 1989, slapp ut minst 260 000 fat med olje og forårsaket en av historiens verste menneskeskapte miljøkatastrofer.

En av grunnene: Radaren hadde ikke virket på ett år. En annen: Kapteinen var full.

Kaptein Joe Hazelwood lå og sov da grunnstøtingen skjedde.

Han innrømmet at han hadde drukket «et par-tre vodkaer».

Blodprøven som ble tatt rundt ti timer senere, viste en promille på 0,61, men denne ble ikke godkjent i retten.

Hazelwood ble dømt til 1000 timers samfunnstjeneste for tjenesteforsømmelse.

=

«Yarmouth Castle» står i brann.

Ikke akkurat sistemann

Mannskapet på den finske frakteskuta «Finnpulp» reagerte først med vantro da de plukket opp den første livbåten fra det brennende cruiseskipet «Yarmouth Castle» utenfor Bahamas i november 1965. Så med sinne.

For i livbåten satt kaptein Byron Voutsinas.

Han hadde flyktet først av alle, sammen med andre besetningsmedlemmer.

I de første tre livbåtene som ankom, satt det kun fire passasjerer i alt. Brannen på «Yarmouth Castle» hadde startet i et lagerrom og spredte seg med uhyggelig fart. Verken brannalarm eller sprinkleranlegg fungerte.

Redningsmannskaper fortalte at vannet rundt skipet kokte og at skroget var rødglødende.

Skipet sank etter fem timer og 90 mennesker omkom.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!