Romfart John Glenn=

John H. Glenn kledd for den historiske Mercuryferden MA-6 (Mercury-Atlas 6) 20. februar 1962. Glenn og Malcolm Scott Carpenter er de eneste av syv opprinnelige Mercury-astronauter i live i dag. © NASA

Tidlig på morgenen lokal tid 20. februar lå tilsynelatende alt til rette, men da luken på Mercury-kapselen skulle settes på plass, viste det seg at én av de 70 festeboltene var brukket.

Etter en 2 timer og 17 minutters forsinkelse gikk starten, som førte Friendship 7 og Glenn mot øst over Atlanterhavet med en fart på 7,8 kilometer i sekundet. Over Kanariøyene meldte Kontrollsenteret at alle systemene i romfartøyene virket som de skulle.

Oppskytningen av Glenn var opprinnelig berammet til 16. januar 1962, men måtte utsettes flere ganger. Dels av tekniske årsaker med den kraftige Atlas-raketten, som skulle brukes for første gang med et bemannet romfartøy, dels på grunn av dårlig vær ved Cape Canaveral i Florida. Bra vær med god sikt var nødvendig for å sikre filmopptak og fotografier av starten.

Over Kano i Nigeria begynte Glenn å manøvrere romfartøyet med manuell styring, noe de sovjetiske kosmonautene bare kunne gjøre i en nødsituasjon. Akkurat denne detaljen utgjorde en betydelig forskjell på operasjonen av de første bemannede romfartøyene fra USA og Sovjetunionen. De amerikanske astronautene insisterte på muligheten for manuell styring, mens sovjetiske kosmonauter nok var mer passasjerer enn piloter.

På Jordens nattside over Australia la Glenn merke til det sterkt lysende omrisset av byen Perth med forstaden Rockingham, og fikk høre at det var en hilsen fra innbyggerne der.

På vei ut fra nattsiden over Stillehavet ved Canton-øya oppdaget Glenn tusenvis av "små partikler, sterkt lysende prikker, som fløt omkring på utsiden av kapselen". Først trodde han det dreide seg om stjerner, men de økte i antall ved dunking i kapselveggen og forsvant da Friendship 7 beveget seg ut i fullt dagslys. Fenomenet avstedkom noe undring der og da, men ble senere forklart som små iskrystaller dannet ved utslipp av væske fra systemer om bord.

Les også:

Spionfly landet i Bodø

Her lagres Norges atomsøppel

Liftoff of Mercury Atlas 6, John Glenn’s orbital flight, from Cape Canaveral, Fla., on Feb. 20, 1962, at 9:47 a.m. Glenn’s three orbits covered more than 75,000 miles. (U.S. Air Force photo) Romfart John Glenn=

MA-6 var første gang den kraftige Atlas-raketten ble brukt til oppskytning av et bemannet romfartøy. De røde partiene over selve Mercurykapselen tilhørte et redningstårn, som omfattet en liten, kraftig rakettmotor i stand å trekke fartøyet opp og bort fra raketten i tilfelle kursavvik eller fare for eksplosjon. © US Air Force

Bekymring

Glenn hadde innimellom problemer med noen små motorer i stilllingskontrollsystemet, og opplevet til tider ubehagelig høye temperaturer inni romdrakten.

Derimot oppsto virkelig bekymring på andre omløp, da Kontrollsenteret mottok data som kunne tyde på at varmeskjoldet og landingsposen ikke var i låst posisjon.

På undersiden av det uhyre viktige varmeskjoldet ble en bremsemotorbeholder holdt på plass av tre stropper. Ved tilbakevending sørget tre bremsemotorer for å redusere romfartøyets hastighet, og ble deretter fjernet ved hjelp av eksplosivbolter i stroppene.

Etter å ha gjort jobben sin i atmosfæren, skulle varmeskjoldet senkes slik at det, sammen med et sterkt stoff langs periferien, dannet en pose eller pute for å dempe landingsstøtet.

Hvis varmeskjoldet ikke var låst, kunne det bli revet av under tilbakevendingen og skape en kritisk situasjon.

I Kontrollsenteret ble ingeniørene etter hvert ganske sikre på at varmeskjold-indikasjonen skyldtes en instrumentfeil, men besluttet likevel å gjennomføre begynnelsen av tilbakevendingen med bremsemotorbeholderen på plass.

Heldigvis var teorien om instrumentfeil riktig, og tilbakekomsten gikk som den skulle. Bortsett fra noen kraftige pendelbevegelser:

- Jeg følte meg som et fallende blad," sa Glenn senere.

En stabiliseringsskjerm ble satt ut over Atlanterhavet i en høyde av 6,7 kilometer, hovedskjermen foldet seg ut i tre kilometers høyde og reduserte synkehastigheten til 9 meter i sekundet. Deretter ble varmeskjoldet senket 1,2 meter for å danne landingsputen.

Da den vellykkede landingen fant sted ca. 800 kilometer fra Cape Canaveral og 10 kilometer fra destroyeren USS Noa, hadde ferden over tre omløp vart i 4 timer, 55 minutter og 23 sekunder.

Romfart John Glenn=

Illustrasjon av Friendship 7 i rommet med bremsemotorbeholderen på plass. I Kontrollsenteret var det bekymring fordi data antydet at varmeskjoldet og landingsposen ikke var låst. © Bassett Celestia

Romfart John Glenn=

I 1998 gjennomførte Glenn romferd nummer to, 77 år gammel, i romfergen Discovery. Før astronautkarrieren var Glenn marineflyger, og gjennomførte 59 tokt i Det sørlige Stillehavet under 2. verdenskrig. © NASA

Politiske ambisjoner

Han var ikke første menneske i bane rundt Jorden - faktisk nummer tre etter Sovjetunionens Gagarin i april og Titov i august 1961.

Han var ikke en gang første amerikaner i rommet - Shepard og Grissom gjennomførte kortvarige, suborbitale ferder - opp i rommet men ikke i bane rundt Jorden - i mai og juli 1961.

Men 20. februar 1962 ble 40 år gamle Glenn - i Mercury-kapselen Friendship 7 - første amerikaner i bane. Dermed kunne USA endelig by på konkurranse innenfor en viktig det av det feltet stormakten i øst hadde dominert siden oppskytningen av Sputnik 1 i oktober 1957.

Sånt ble man romhelt av i USA for 50 år siden.

Glenn, som også hadde en imponerende militærflyver-bakgrunn, ble behørig feiret. Blant annet hilste New York ham 1. mars 1962 med en konfettiparade som minnet om hyllesten av flyverhelten Charles Lindbergh i 1927.

Begeistringen var enorm, og en politisk interesse hos Glenn førte til personlig vennskap med Kennedy-familien. Han sluttet i NASA 30. januar 1964, og pensjonerte seg i 1965 som oberst i marineinfanteriet for å tiltre en lederstilling i leskedrikk-selskapet Royal Crown Cola.

Alt i desember 1962 hadde justisminister Robert F. Kennedy antydet at Glenn burde prøve å bli valgt som ny senator for hjemstaten Ohio. Og det gikk han inn for i 1964 til et fall på et glatt baderomsgulv førte til hjernerystelse og skade på et indre øre.

I 1970 tapte han knepent i et demokratisk primærvalg, men lyktes i 1974 og ble faktisk gjenvalgt tre ganger slik at han var senator helt frem til januar 1999.

Glenn forsøkte også å bli valgt som demokratenes visepresidentkandidat i 1976, men tapte for den norskættede Walter Mondale.

Det samme gjentok seg i 1984, da han gjorde en innsats for å bli nominert som presidentkandidat. Glenn antyder selv at den litt nidkjære, moraliserende rollefiguren som var skap i den populære filmen The Right Stuff fra sent 1983 kan ha vært en medvirkende årsak.

Men på tross av enkelte politiske nedturer og at han i 1989 var én av fem senatorer involvert i en korrupsjonssak, er det ikke tvil om at han var og er uhyre populær i USA.

Populariteten ble vel heller ikke mindre da han 29. oktober 1998 - i en alder av 77 år - ble skutt opp på nytt. Denne gang i romfergen Discovery på STS-95 som nyttelastspesialist.

Glenn er fremdeles eldste person som har vært i rommet, og hensikten med ni dagers ferden i 1998 var å studere virkningen av vektløshet på et menneske godt oppe i årene.

Og kanskje også gi ham en anerkjennelse for tidligere innsats.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!