Hvordan ser Norge ut om 20 000 år? Er sivilisasjonen vår dødd ut? Er landet dekket av et tykt islag? Det eneste som er sikkert er at inne i fjellhallene i det som en gang var Aurskog-Høland kommune står fortsatt 10 000 tønner med radioaktivt avfall lagret i fire enorme betongsarkofager. Mesteparten av atomavfallet vil være ufarlig. Men noe vil fortsatt være farlig for omgivelsene i ennå 80 000 år til. 100 000 år er nemlig tiden det tar for høyradioaktive kilder å komme ned på strålingsnivået det var på opprinnelig.

- Det er vanskelig å forestille seg hvordan ting vil være om 100 000 år, innrømmer avdelingssjef på Institutt for energiteknikk Trond Eivind Bøe.

Det er han som er ansvarlig for lagringen av det norske atomavfallet. Det mest strålingsfarlige stammer fra reaktorene i Halden og på Kjeller. Det som tar mest plass, kommer fra oljeindustrien og sykehusene, foruten mer dagligdagse ting som radioaktive røykvarslere.

Disse inneholder Americum-241 som faktisk har en halveringstid på hele 432 år. Smak av evigheten Vi har kjørt en tre mils vei fra Kjeller. Ned langs østsiden av Øyeren før vi svingte inn på en smal skogsbilvei inn i Himdalen som er for trang til at vintersolen slipper til.

En svær portal åpenbarer seg plutselig i åsryggen, og vi begynner vandringen gjennom adkomsttunnelen 270 meter inn i fjellet. Ti år etter at Himdalen anlegget åpnet, er betongsarkofagene i hall 3 og 4 er allerede fylt opp av atomavfall og støpt igjen.

Les også:

Bader 150 meter over bakken

De lager maskinpistoler i bakgården

Lagring av norsk atomavfall Institutt for energiteknikk Lagring av norsk atomavfall Institutt for energiteknikk Himdalen=

En 270 meter lang tunnel fører inn til det aller helligste i Himdalen. © Bonafede, Håkon

Dosemåleren til Bøe begynner å pipe når vi går innover i hall 2 hvor deponeringen nettopp er påbegynt. Innerst i den fem meter dype sarkofagen står avfallstønnene på geledd på betonggulvet.

- Dosemåleren er veldig følsom. Strålingsnivået er ikke farlig, beroliger Bøe. - Det hender at den går av utendørs gså på grunn av den naturlige bakgrunnsstrålingen, forklarer han.

Her inne i berget får man en smak av evigheten. Alt er preget av ro og stillhet. Akkurat slik det vil være i uoverskuelig fremtid. Til daglig skjer det ingen ting her. Bare når leveranser med nye avfallstønner skal heises på plass eller ved vedlikeholdsarbeid, er det folk til stede.

Resten av tiden fjernovervåkes anlegget fra Kjeller, uten at Bøe vil gå i detalj om sikkerhetsforanstaltningene. Det han kan fortelle, er at Himdalenanlegget skal være kontinuerlig overvåket de neste 400 årene. Etter det vil det være helt forseglet og overlatt til seg selv.

- Vi er i hvert fall sikret arbeid fram til pensjonsalderen, fleiper tekniker Bent Øverhagen.

- Men 100 000 år er ufattelig lang tid. Er man sikker på at anlegget vil tåle istidene og jordskjelvene som måtte komme i fremtiden?

- Det vil nok fortsatt være en betongklump igjen, tror jeg. Fjelltykkelsen på 50 meter over oss skal tåle skuringen av en isbre, så betongen kommer neppe til å bli utsatt for ytre påvirkninger. Vanndråpene som måtte komme fra taket, må dessuten trenge gjennom seks meter betong med membran for å komme i kontakt med tønnene, forklarer Bøe.

Lagring av norsk atomavfall Institutt for energiteknikk Kjeller=

I gulvet under tekniker Gunnar Overen er det lagret to tonn høyradioaktivt brensel. Anlegget på Kjeller ligger midt i tettbebyggelsen. © Bonafede, Håkon

Livsfarlig stråling

Den norske grenseverdien på 1 mikrosievert er 100 ganger strengere enn i mange andre vestlige land. Faktisk er bakgrunnsstrålingen ute i naturen større mange steder. - Selv menneskekroppen inneholder 400 ganger mer radioaktivitet enn vi har lov til å slippe ut i løpet av ett år, forteller informasjonssjef Viktor Wikstrøm ved Institutt for energiteknikk.

- Men radioaktivitet er et følsomt tema, og krever å bli håndtert på en seriøs måte, legger han til.

Allerede om 12-14 år vil deponiet i Himdalen være fullt. Innen den tid må myndighetene også finne en permanent løsning for lagring av brukt høyradioaktivt brensel. I dag er nesten 17 tonn lagret ved reaktoranleggene i Halden og på Kjeller.

En garasjeport i lagerbygningen på Kjeller går opp, og vi ser inn på det aller helligste. Gule ringer som er malt på betonggulvet viser hvor de brukte brenselsstavene er lagret under 3,5 meter bly og betong. Det er avfallet etter 60 års reaktordrift.

Lageret har konsesjon fram til 2018. Da bør et nytt permanent lagringsanlegg være på plass, men den politiske avgjørelsen er ennå ikke tatt om hvor det bør ligge. I dag ligger fem tonn høyradioaktivt avfall lagret midt i det tett befolkede området på Kjeller. De fleste atomkraftverkene i utlandet blir bevoktet av bevæpnede vakter.

Lagring av norsk atomavfall Institutt for energiteknikk Lagring av norsk atomavfall Institutt for energiteknikk Himdalen=

Avfallet i Himdalen er støpt inn i betong i lagringstønnene for å dempe strålingen. © Bonafede, Håkon

Lagring av norsk atomavfall Institutt for energiteknikk Lagring av norsk atomavfall Institutt for energiteknikk Himdalen=

Avfallet i Himdalen er støpt inn i betong i lagringstønnene for å dempe strålingen. © Bonafede, Håkon

I Norge er det tilsynelatende forskere i hvite frakker som ivaretar sikkerheten.

- Hva om terrorister vil stjele plutonium for å lage atombomber?

- Det er ikke så enkelt. Brenselet er beskyttet med flere barrierer, både fysiske og overvåkings- og alarmsystemer. Videre må man ha spesialkunnskap og utstyr til å håndtere brenselet, og dette utstyret er også beskyttet. Strålingen fra brenselet er intens og uten beskyttelse vil en person kunne dø av strålingen på kort tid, forteller sikkerhetssjef Atle Valseth.

Foreløpig vet man ikke sikkert hva som skal skje med det farligste atomavfallet. Ettersom mesteparten dessuten er kjemisk ustabilt, kan det utløse eksplosjoner hvis det kommer i kontakt med vann.

Derfor må det behandles på reprosesseringsanlegg i utlandet før neste stopp sannsynligvis blir en mellomlagerløsning i fjell i nærheten av Haldenraktoren de neste 100 årene.

Deretter må det lagres for evigheten 500 meter nede i grunnfjellet et sted.

- Det pågår faktisk en diskusjon om hvor utilgjengelig brenselet skal lagres. Det er godt mulig at neste generasjon reaktorer kan benytte nettopp gammelt brukt brensel som energikilde. Det som blir igjen da, vil redusere halveringstiden drastisk, sier Viktor Wikstrøm.

© Bonafede, Håkon

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!