«Plastpistolen» GLOCK
Våpenet som vant verden
Den amerikanske seksløperen vant Det ville Vesten, men det måtte en østerriksk nyvinning fra en garasjebedrift til for å erobre verdens våpenmarkeder.
Ikke mange så for seg at den lille bedriften i Deutsch Wagram utenfor Wien i Østerrike skulle bli en av verdens største produsenter av håndvåpen. I USA alene skal det i dag finnes rundt fem millioner eksemplarer av Glock-pistoler. Glock kalles «Americas Gun», ganske oppsiktsvekkende i et land som har fostret både Colt og Smith & Wesson. Den er mer utbredt blant politifolk enn noe annet håndvåpen. Den har vært stjerne i Hollywood-filmer og har sentrale roller i både seriøse bøker og røverromaner.
Det er rundt 30 år siden den østerrikske mekanikeren Gaston Glock (nå 82 år) startet utviklingen av Glock-pistolen. Mannen hadde tidligere produsert radiatorer, kniver og gardinstenger og hadde liten eller ingen våpenerfaring. Men han hadde hatt stort hell med utvikling av ulike konstruksjoner med plastmaterialer. Tidlig på åttitallet fikk han nyss om at forsvaret i Østerrike skulle bytte ut Walter P38-pistolen som da var standardvåpen. De ville ha en pistol som var lettere, mer pålitelig og som hadde stor skuddkapasitet.
Den manglende erfaringen var egentlig en fordel for den nyslåtte våpendesigneren. Uten å være låst av etablerte «sannheter» om hvordan en pistol skulle være, sanket han sammen noen glupe hoder og satte i gang. I 1983 fikk han ordre på over 20 000 nye pistoler til det østerrikske forsvaret. Han må ha blitt litt svett da bestillingen kom, for de eneste produksjonslokalene han hadde til rådighet var garasjen og en stab på 15 mann!
Les også:
Mannen som brakte dødsstraffen tilbake
Nye tanker
Den første modellen som kom på markedet var Glock 17 med standardkapasitet på hele 17 patroner i kaliber 9 millimeter Parabellum og karakteristisk firkantet design. Typebetegnelsen har ingen ting med kapasiteten å gjøre, men det faktum at det var Glocks patent nr. 17. Glock var ikke først med nylonstoff i pistoler. Heckler & Koch lanserte sin modell VP70 med polymerramme i 1970, men oppnådde ikke samme suksess som Glock.
Glocken har ingen tradisjonell hane som på de fleste andre pistoler og revolvere, men et fjærdrevet tennstempel som svært enkelt forklart virker omtrent på samme måte som klikkemekanismen på en kulepenn (se video av Glocken her).
Butikken gikk strålende. Den heldige blandingen av stål og nylon ga lave produksjonskostnader og Glock kunne levere pistoler til svært konkurransedyktige priser, samtidig som fortjenesten til tider skal ha vært på 70 prosent.
Politikrav
Ordren til forsvaret i Østerrike var vel og bra. Men Gaston Glock satte seg høyere mål. Han ville inn på verdens største marked for hånd-våpen, USA.
På åttitallet ble det narkotiske stoffet crack et økende problem i USA. Politiet hadde stadige skuddvekslinger med narkogjenger som var langt bedre bevæpnet enn lovens håndhevere som stort sett hadde revolvere med seks skudd.
Det som virkelig utløste politikrav om mer ildkraft er omtalt som «The Miami Massacre» 11. april 1986, da to FBI-agenter ble drept og fem andre såret av to bevæpnede ranere. Politifolkene måtte skyte med revolvere, mens ranerne fyrte løs med langt mer effektive halvautomatiske våpen.
Glock hørte ropet fra amerikanske politifolk og sendte prøve-eksemplarer til myndighetene. Det østerrikske merket utkonkurrerte konkurrentene og ble snart nærmest standardvåpen for politiet i USA. 65-70 prosent av amerikanske politifolk bruker Glock.
Etter hvert som nyskapningen ble kjent, meldte også andre land sin interesse. Norge var tidlig ute og var det første NATO-landet som innførte Glock 17, kalt modell P80, som standard håndvåpen i forsvaret allerede i 1985.
Myter og tøv
Det er blitt presentert mye tøv om Glock-pistolen. Blant de mest kjente i så måte var Bruce Willis i filmen «Die Hard 2» i 1990 der han som politimannen John McClane bryner seg på terrorister som tar kontroll over en flyplass:
«Kjeltringen trakk en Glock 7 mot meg. Vet du hva det er? En tysk porselenspistol som er usynlig på røntgenmaskinene på flyplasser. Den koster over en månedslønn.»
Det er ikke noe som heter Glock 7. Den er ikke tysk, men østerriksk. Den er ikke av porselen, men rammen og enkelte andre deler er laget av et svært sterkt og lett nylonstoff (polymer). Resten er solid stål. Hvis dette ikke oppdages i et røntgenapparat, må noen ha glemt å slå på strømmen. Og prisen er ikke en månedslønn, i Norge starter den på 5-6000 kroner.
Så ikke noe av det Willis/McClane sa om Glock var riktig. Men pistolen fikk stjernestatus der og da og har dukket opp i utallige filmer og TV-serier siden.
Spesielt myten om at pistolen ikke er synlig på røntgenapparater har vært ganske seiglivet. Våpenmotstandere i USA har brukt utallige advokatdollar på å få bannlyst den såkalte «kaprerpistolen». Deler av amerikansk presse har levert spaltemetere med Glock-angrep. Kongressen holdt høringer med Gaston Glock som innkalt vitne.
Til slutt dabbet ramaskriket av.Det ble satt ut rykter om at Glock hadde solgt store våpenpartier til land som Libya og andre nasjoner som mange så på som lite stuerene. Påstandene ble tilbakevist, men Saddam Hussein hadde en Glock da han ble funnet i hulen sin i Irak...
Effekten av at amerikansk politi innførte Glock var enorm. Det sivile salget eksploderte, og Glock etablerte et eget firma i Smyrna, Georgia for å ta seg av import, montering og salg til verdens største våpenmarked. I dag sender de ut rundt 1000 pistoler pr. dag.
Anlegget skulle nok også dempe motstanden mot at et utenlandsk våpenmerke utkonkurrerte klassiske amerikanere som Colt og Smith & Wesson. Nå ble den i det minste satt sammen i USA.
Drapsforsøk
Glock ble big business. Noe av pengene forsvant i lommer der de strengt tatt ikke hørte hjemme.
I juli 1999 fryktet en av Gaston Glocks nærmeste medarbeidere, Charles Ewert, at det skulle bli avslørt at han hadde underslått flere millioner dollar fra firmaet. Ewert leide den tidligere franske bryteren og fremmedlegionæren Jacques Pêcheur til å ta livet av Gaston Glock i håp om å tåkelegge kassamankoen.
Glock ble angrepet med en gummihammer i et garasjeanlegg i Luxembourg. Men Pêcheur var 67 år gammel og hadde kanskje sett bedre dager. I alle fall klarte den da 70 år gamle Gaston Glock å slå skikkelig fra seg. Glock overlevde angrepet, men fikk alvorlige skader. Både Pêcheur og Ewert ble senere pågrepet og dømt til henholdsvis 17 og 20 års fengsel.
Mens ihuga Glock-tilhengere feirer Gaston Glocks bursdag 19. juli hvert år, har firmaet også mektige motstandere. Mange har gravd dypt for å finne opplysninger som kunne sverte Glock. En tidligere direktør og «varsler», Paul Januzzo, har ifølge det amerikanske magasinet Bloomberg Business Week bl.a. hevdet at en skog av underselskaper skal ha blitt brukt til å skjule inntekter overfor amerikanske myndigheter.
Glock tilbakeviser beskyldningene og skal på sin side ha fôret myndighetene i Georgia med opplysninger som setter Januzzo i et uheldig lys. Han er anklaget for underslag og for å ha sendt Glock-penger til en konto på Cayman Island. Januzzo bedyrer sin uskyld og sier han er offer for en hevn-aksjon.
Den samme Januzzo vant for øvrig en rettssak for Glock da de hevdet at Smith & Wessons Sigma-modell var en Glock-kopi da den kom i 1994.
Så venner i dag kan fort være uvenner i morgen. Mens Glocks suksess ser ut til å være stabil.
Les også:
Ingen kunne glo som Kim Jong-Il
Denne saken ble første gang publisert 01/03 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.