Selv om jeg er uskyldig, er dette den beste avtalen for meg.

Det sa Jessie Misskelley (36) da han ble løslatt tidligere i høst, etter å ha sonet 18 år i fengsel for barnemord. Sammen med Damien Echols (37) og Jason Baldwin (34) hadde han nettopp inngått en såkalt Alford-avtale.

Denne sjeldne og underlige formen for avtale innen amerikansk rett stammer fra en rettssak mot Henry Alford i 1970 og innebærer at de tiltalte fastholder sin uskyld, men likevel erkjenner straffskyld rent formelt - for å få en mildere straff. Echols var tidligere dømt til døden, de to andre til fengsel på livstid.

Da de tiltalte gikk med på en Alford-avtale, idømte dommer David Laser dem til fengsel i nøyaktig de 18 årene de allerede hadde sonet, samt en betinget dom på ti år. Hvilket altså betyr at de tre domfelte kunne vandre ut av rettssalen som frie menn.

Les også:

Stem fram årets Vi Menn-pike

Når nøden tilkaller politiet

Tilsto under press

Robin Hood Hills, West Memphis, Arkansas, kvelden 5. mai 1993: De tre 8 år gamle speiderguttene Stevie Branch, Michael Moore og Christopher Byers blir meldt savnet av Christophers adoptivfar, John Mark Byers.

Neste dag finner politiet likene av tre gutter i en gjørmete grøft. De er kledd nakne. Hender og bein er bundet sammen på ryggen med guttenes egne skolisser. Klærne blir funnet surret rundt pinner stukket ned i gjørma. Det ene liket hadde flere flenger og skader i skrittet.

En lang og mildt sagt kaotisk etterforskning følger. Det lokale politiet tar aldri imot tilbudet om hjelp fra det langt mer erfarne delstatspolitiet. Etterforskningen har i ettertid vært gjenstand for mye berettiget kritikk.

Etter en måned uten gjennombrudd, bestemte politiet seg for å gå unggutten Damien Echols nærmere etter i sømmene. 18-åringen hadde nektet all befatning med drapene i et tidlig avhør. Damien kom fra et fattig hjem, var lite på skolen og slet med psykiske problemer. Han fantaserte om å få superkrefter av å drikke menneskeblod. Det gikk rykter om at han og kjæresten planla å føde et barn, som de skulle ofre i et ritual.

Politiet rettet også søkelyset mot Jessie Misskelley, en evneveik 17-åring som var velkjent for å ende i nevekamper med jevnaldrende. Uten foreldrene til stede og uten korrekt fremgangsmåte, ble den mindreårige Jessie avhørt 3. juni.

Avhøret varte i hele 12 timer, hvorav det kun finnes opptak av 46 minutter. Politiet leste opp hans rettigheter, men unggutten, med en IQ på 72, forsto ikke hva dette innebar. I avhøret skal Jessie ha innrømmet drapene og oppgitt Echols og Baldwin som medsammensvorne.

Kort etter trakk Misskelley tilståelsen tilbake og skyldte på utmattethet, tvang og trusler fra politiet.

Vitne diktet opp

På samme tid ble Vicki Hutcheson beskyldt for å ha stjålet penger fra sin arbeidsgiver. Sønnen, som kjente de tre avdøde barna, var til stede under et avhør av moren. Plutselig utbrøt han at han hadde sett drapene, og at de ble utført av satanister som snakket spansk.

Senere vitnet Hutcheson om at hun etter et religiøst sektmøte to uker etter drapene, hadde hørt en sterkt beruset Echols skryte av å ha begått ugjerningene.

Senere har Hutcheson sagt at hun diktet opp alt sammen for å slippe straff for tyveriet hun var anmeldt for. Hun fikk ganske riktig aldri noen straff for forholdet. Politiet skal også ha truet med å ta fra henne sønnen hvis hun ikke samarbeidet.

Selv om påtalemyndigheten manglet klare beviser, ble det tatt ut tiltale mot de tre tenåringene. Misskelleys sak kom for retten først, som en tilståelsessak. Echols og Baldwin møtte senere i retten sammen.

Eksperter mente Misskelleys tilståelse var oppnådd gjennom press, trusler eller løfter om belønning. Guttens forklaring var full av motsigelser, og den stemte ikke over ens funn på åstedet. Han sa blant annet at Echols hadde voldtatt den ene gutten. Men politiets teori om at gutten var voldtatt, viste seg ikke å stemme.

På tross av alt dette ble Misskelleys dømt for alle drapene og fikk fengsel på livstid. Tre uker senere ble Echols og Baldwin dømt til henholdsvis døden og fengsel på livstid.

=

MULIG MORDVÅPEN: En kniv som kan ha vært brukt under ugjerningene.

Flere mulige gjerningsmenn

Det er kommet fram at etterforskningen var svært dårlig. Blant annet gjorde politiet en rekke grunnleggende feil på åstedet.

En rekke spor til alternative gjerningsmenn er avdekket. Ett av dem er et blodspor på en kniv som tilhørte adoptivfaren til offeret Christopher Byers, John Mark Byers. Blodet var av samme type som adoptivsønnens.

To andre ungdommer, med store rusproblemer, var også i politiets søkelys. Resultatene fra en løgndetektortest viste at de trolig løy da de nektet for å ha begått drapene. Den ene uttalte også i et avhør at han "kunne ha utført drapene". Han slet med store hukommelsesproblemer.

En tredje potensiell gjerningsmann er en farget mann som samme kveld som drapene ble observert i en restaurant rett i utkanten av skogen. Fortumlet og dekket av blod og gjørme, gikk han inn på restaurantens dametoalett. Politiet ble tilkalt, men da de ankom var mannen borte.

Dagen etter var drapene blitt kjent, men da politiet skulle undersøke toalettet, brukte de samme sko som i Robin Hood Hills, og spolerte dermed muligheten for å samle viktige spor fra dette åstedet.

De tre tiltalte, under en pressekonferanse i forbindelse med løslatelsen.

DNA-spor i 2007

I 2007 tok saken en helt ny vending. Ny teknologi gjorde det mulig å påvise DNA fra åstedet. Resultatene viste ingen treff for noen av de tre dømte. Derimot viste det seg at et hårstrå funnet på ett av barna, kunne stamme fra Terry Hobbs, stefaren til offeret Stevie Branch.

I lys av de nye opplysningene forlangte Echols' forsvarer en ny rettssak. John Mark Byers, stefaren til offeret Christopher, ble overbevist om at de tre domfelte ikke kunne være skyldige, og har siden kjempet deres sak. I 2008 avviste retten å ta saken opp på nytt. I 2010 beordret Høyesterett i Arkansas en lavere domstol å undersøke om DNA-prøvene kunne utelukke de domfelte, samt å undersøke påstander om feil begått under de første rettssakene.

Etter uker med tøffe forhandlinger sommeren 2011, ble den oppsiktsvekkende Alford-avtalen offentliggjort 19. august i år.

- Jeg er uskyldig, sa Echols (37) etter løslatelsen.

- Dette er ikke rettferdighet, uansett hvordan du ser på det, uttalte Baldwin (34), som hadde tenkt å avslå tilbudet om Alford-avtale, siden han fastholder sin uskyld. Men etter å ha tenkt seg grundig om valgte han å gå med på avtalen. Årsaken var at kameraten Echols hadde en dødsdom hengende over hodet.

- De hadde tenkt å drepe ham, sa Baldwin.

- For oss er saken nå avsluttet. Og jeg er trygg på at det ikke har vært noen andre personer involvert i denne saken, uttalte aktor Scott Ellington.

Avtalen innebærer at det ikke blir noen ny rettssak, og at de domfelte ikke kan gå til sivilt søksmål. Men den hindrer ikke de løslatte og deres tilhengere fra å fortsette å arbeide for renvasking. Echolds klarte ikke å glede seg stort over løslatelsen.

- Dette er ikke perfekt. Det er på ingen måte perfekt. Nå er jeg bare sliten. Dette har pågått i 18 år, og det har vært et sant helvete, sa 37-åringen.

Det er laget to dokumentarfilmer om saken, en tredje er under produksjon. Flere bøker er utgitt.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!