Da hjerneforskeren Dr. Wilhelm Sem-Jacobsen ankom Gaustad psykiatriske sykehus i 1956, hadde sykehuset allerede i et par tiår boret hull i hodeskallen til sine psykisk syke pasienter, men Sem-Jacobsen ville ta forskningen til nye høyder.

- Norge var først i Norden, i 1941, med lobotomeringen av psykiatriske pasienter. Da Sem-Jacobsen ankom Gaustad hadde han et prosjekt der han skulle lure pasienter til og frivillig å bli med på lobotomeringen, mens deres pårørende var uvitende om eksperimentene. Det var et grusomt sted, der pasientene tryglet og ba om å slippe å bli behandlet, sier kriminolog Joar Tranøy som har skrevet en bok om Gaustad: "I sinnssykehusets vold"

Finansiert av amerikanske Ford Foundation og 23 andre hemmelige kontrakter gjennom det amerikanske forsvaret kunne Sem-Jacobsen opprette et EEG-laboratorie på Gaustad psykiatriske sykehus. Han festet elektroder på hjernen til pasientene, ga dem elektriske støt og forsket på menneskelige stressreaksjoner, hjernefunksjoner, følelsesregisteret og menneskelig oppførsel.

Les også:

20 håpløse oppfinnelser

Sikkerhetsstyrkene forårsaket massakren

Gaustad sykehus=

De psykisk syke pasientene ble stuet inn i en felles sovesal. © Gaustad sykehus

Hjerneforskning

Under sine operasjoner hadde Sem-Jacobsen hjelp av en rekke fagpersoner, blant annet nevrolog, kirurg, anestesilege, radiolog og vakre unge sykesøstre, som kunne bruke sin kvinnelige sjarm ovenfor pasientene, slik at de ikke ble engstelige under operasjonen. Sem-Jacobsen sto for røntgenfotograferingen og plasseringen av elektroder i hjernen på pasientene. Fotografiene og dokumentasjonen ble senere brukt til videre medisinsk forskning, og dette var amerikanerne spesielt interessert i.

Pasientene på avdeling fire (kalt 4. klasse) på Gaustad var imidlertid svært syke, men det var lite håp om bedring etter lobotomeringen. De som laget mye bråk på avdelingen ble gjerne lobotomert i flere omganger.

Kulebor og sveivedrill

Under pannen ligger frontallappen til hjernen. Den arbeider med følelser og din evne til å planlegge. Målet til Sem-Jacobsen var å ødelegge forbindelsene mellom frontallappen og resten av hjernen, for å se hvordan pasienten ville oppføre seg - noe som førte til at pasientene ofte døde, eller ble et mer primitivt vesen, uten mulighet til å forstå og føle som et vanlig menneske. Pasientene var våkene under hele operasjonen og snakket med assistentlegen og kirurgen, men fikk en sprøyte med bedøvelse for å unngå smerter.

- Mange av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre etter at kirurgen kuttet av nervetråder i frontallappen. Pasientene mistet initiativ, fremdrift og fikk omfattende funksjonsreduksjon. Ganske mange ble varige pleietrengende og kom seg aldri tilbake i yrkeslivet igjen, forteller Joar Tranøy.

Det gjaldt og ikke å komme så langt bakover i hjernen at en traff på de motoriske sentrene. Det kunne få fatale konsekvenser. Kirurgen skar etter "sømmene" i kraniet og fant et sted mellom øret og tinningen. Kirurgen laget først et lite hull med et bor, før de freste videre med en sveivedrill med kulebor, for å lage hullet på størrelsen av en femkroning.

Gaustad sykehus=

Legene brukte både kulebor og sveivedrill for å lage et hull i kraniet på pasientene. Selv om de var bedøvet, var de våkne under inngrepet. © Gaustad sykehus

Bevissthetskontroll

Det kritiske var å unngå blødninger, men likevel hendte det ofte, og pasienter som døde ble lagt i en umerket grav ved Riis kirke ved Gaustad. Sem-Jacobsen prøvde å koagulere blodet med en oppvarmet "strikkepinne"- lignende gjenstand. Operasjonsteknikkene ble ofte endret for å senke dødeligheten. 24 prosent av de lobotomerte pasientene på Gaustad døde i tidsrommet 1941-1950. Da overlegen og teknikeren Sem-Jacobsen begynte å operere, økte den "moderne hjerneforskningen", men dødsfallene sank noe.

Sem-Jacobsen studerte klinisk nevrofysiologi ved Rochester Hospital i Minnesota og Mayo-klinikken i USA. Overlegens forskning på den menneskelige hjerne var imidlertid et område som interesserte Sem-Jacobsens venner i det amerikanske forsvaret. Å kontrollere hjernefunksjoner og tanker var et viktig mål for det amerikanske militæret og etterretningsmiljøet. MKULTRA var et forskningsprogram i regi av CIA i USA. Formålet med programmet var å utvikle nye metoder for bevissthets- og adferdskontroll hos mennesker.

Prosjektet ble formelt startet i april 1953 og var en etterfølger til forskningsprogrammene "Bluebird" og " Artichoke", som også var opptatt av bevissthetskontroll. I løpet av amerikanernes forskningsperiode var 80 forskningsinstitusjoner involvert, det kan spekuleres i om Gaustad var en av disse.

Under 2. verdenskrig kjempet Sem-Jacobsen i Kompani Linge mot tyskerne og deltok i sprengningen av deler av jernbanenettet i Trøndelag. Der samarbeidet han blant annet med OSS-agenten, (Office of Strategic Services, forløperen til CIA) William E. Colby, som i 1973 ble sjef for CIA. Det skal ha oppstått et personlig vennskap, og kontakten mellom dem fortsatte under Sem-Jacobsens tid på Gaustad. Sem-Jacobsen fikk tildelt deltagermedaljen for Kompani Linge og hans navn er å finne på en OSS Certificates of Commendation liste hos amerikanere for "their work in connection with the project undertaken by Westfield Norwegian Section". Det fremgår ikke hvorfor, eller hva bakgrunnen for anbefalingen av hvorfor en slik medalje skulle gå til selveste "Dr. Drill".

Gaustad sykehus=

Tvangstrøyen som vaktene brukte daglig overfor utagerende pasienter. © Gaustad sykehus

Gaustad sykehus=

Gaustad sykehus © Gaustad sykehus

Umenneskelig system

I 1996 vedtok Stortinget at alle gjenlevende lobotomerte kunne få erstatning. Prisen på en skadet hjerne ble satt til 100 000 kroner. Det kom inn 483 søknader om erstatning til Sosial og Helsedepartementet, som hadde kartlagt og vurdert bruken av lobotomi i Norge i 1990.

- Gaustad har vært et senter for hjerneforskning i mellomkrigstiden, og var det første moderne statssykehus og universitetssykehus som også har hatt nær tilknytning til Helsedirektoratet med utveksling av lobotomerende leger fra Gaustad til Helsedirektoratet, og omvendt. Myndighetene trakk tilbake min innsynsordning etter at jeg begynte å publisere artikler om hjerneforskningen i Dagbladet på 1990-tallet. Men granskingskommisjonen som ble utnevnt av helsedepartementet slo fast at 2500 pasienter ble lobotomerte i Norge, sier Joar Tranøy.

Pasientene som ble lagt inn på psykiatrisk institusjon hadde få rettigheter, selv om de hadde mindre alvorlige psykiske problemer. Hvem ville reagere på at deres mentale og fysiske tilstand ble verre? En slik forverring var bare en del av et naturlig sykdomsbilde, og de havnet i et perfekt konstruert system der skjulte eksperimenter kunne forekomme.

Les også:

Sto i kø i 12 dager

Kidnappet feil dame

Si din mening om Vi Menn og vinn en iPad

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!