Stephen Griffiths (41) tok definitivt sine studier på alvor. Den godt voksne kriminologistudenten ved Bradford University skal ha fordypet seg i massemordere, med hovedvekt på Jack the Ripper.

Samtidig bar han på en vill og hemmelig drøm om selv å bli en "berømt" seriemorder.

Prostituerte i Bradford-området er tidligere sterkt belastet med seriemordere. I perioden 1975-1980 herjet The Yorkshire Ripper i området. Mannen, som i virkeligheten heter Peter Sutcliffe, rakk å ta livet av 13 kvinner, og skadet ytterligere syv, innen han ble tatt.

I juni 2009 forsvant den 43 år gamle Susan Rushworth. Hun var bestemor til to og mor til en 11-åring. 26. april 2010 forsvant også Shelley Armitage (31), mens Suzanne Blamires (36) ble borte 21. mai samme år. Alle de tre var narkomane og prostituerte i Bradfords horestrøk. De tre kjente hverandre godt.

Les også:

Stjal for 100 000 i måneden

Jegeren som jakter på pirater

Griffiths la straks kortene på bordet. Politiet kunne dermed finne restene etter to av ofrene i en elv i Bradford. © Peter Byrne/Scanpix

Magisk måltid

Politiet nektet lenge å sette de to første forsvinningene i sammenheng med hverandre. Men kort etter at den tredje kvinnen forsvant, ble Stephen Griffiths pågrepet. Han la straks kortene på bordet.

I det første rettsmøtet presenterte han seg overraskende som "The Crossball Cannibal", eller Armbrøst-kannibalen.

I og for seg en treffende beskrivelse. Etter å ha slått ned sine ofre, sendte han jernbolter igjennom hodene deres med en armbrøst. Deretter parterte han likene og spiste deler av dem.

- Det var en del av magien, skal Griffiths ha uttalt.

- Han er en narsissist og vil være i sentrum av historien. Han vil rett og slett bli berømt, uttalte kriminologiprofessor David Wilson til Sky News.

På tross av de åpenbart sykelige trekkene, konkluderte de psykiatrisk sakkyndige før rettssaken med at mannen var strafferettslig tilregnelig.

Suzanne Blamires

Susan Rushworth.

Shelley Armitage.

Var på sporet

Tragisk nok kunne de bestialske drapene ha vært unngått. Allerede som 17-åring ble Griffiths dømt for et knivangrep mot en butikkansatt. Etterpå fortalte han til en tilsynsoffiser at han fantaserte om å bli seriemorder.

I 1989 ble han dømt for å være i besittelse av en luftpistol, og i 1991 ble han diagnostisert som sadistisk, schizoid og psykopatisk av en psykiater. I 1992 fikk han to års fengselsstraff for å ha truet en ung jente med en kniv mot strupen uten noen åpenbar grunn.

Yorkshire-politiet var klar over at Griffiths var i besittelse av en mengde kniver og en armbrøst. Kvinnelige naboer i leilighetskomplekset der han bodde, ble advart mot å snakke med Griffiths alene, etter at han hadde kommet med trusler.

En politietterforsker innrømmet i etterkant at man trodde det bare var et spørsmål om tid før Griffiths begikk et mord. Men politiet manglet tilstrekkelige bevis til å pågripe ham. Han ble derimot holdt under oppsyn, og det ble montert ekstra overvåkningskameraer i boligblokken.

Drap på video

Til syvende og sist ble det et slikt overvåkningskamera som skulle avsløre sannheten om kriminologistudenten.

Sikkerhetsvakten Peter Gee så igjennom video fra anleggets kameraer da han fikk sitt livs sjokk. Natt til 22. mai flyktet en kvinne gjennom gangen. En mann forfulgte og innhentet henne. Han slo henne i bakken og skjøt henne to ganger i nakken med en armbrøst. Så dro han henne inn i leiligheten.

Griffiths var klar over at han ble filmet, og forsøkte slett ikke å skjule sin identitet. Han kom tilbake til kameraet igjen, løftet armbrøsten mot linsen og viste fingeren.

I opptakene fra de påfølgende timene kan man flere ganger observere ham vandrende ut av leiligheten med svarte bæreposer. De skulle vise seg å inneholde kroppsdeler.

Bradford-politiet identifiserte senere kvinnen på videoen som Suzanne Blamires. Kort etter ble levninger etter 36-åringen funnet i en elv i Bradford - i 81 deler. Senere ble det også funnet rester etter Shelley Armitage i elven. Det skal ikke være funnet levninger etter Susan Rushworth.

Politiet har også undersøkt muligheten for at det kan være en forbindelse til ytterligere tre savnede og drepte prostituerte i området i perioden 1992-2001, samt en rekke andre savnede kvinner rundt om i Storbritannia.

Da Stephen Griffiths ble avslørt, igangsatte politiet omfattende søk etter flere lik rundt hele leilighetskomplekset i Bradfords horestrøk, der seriemorderen bodde. © ANDREW YATES/Scanpix

Digget Pulp Fiction

Av naboer blir Griffiths beskrevet som en typisk einstøing. I leiligheten fant politiet en rekke øgler, og han skal ha fanget rotter og mus som fôr til reptilene.

Griffiths kom fra en rufsete familiebakgrunn, og har bodd alene i leiligheten siden 1997. Han snakket sjelden med naboer, men var god venn med de fleste prostituerte i gatene rundt leilighetskomplekset. En av dem gir en helt annen beskrivelse av ham:

- Han var som en bror. Han ga meg mat, vasket klærne mine og tok seg av meg når jeg ikke hadde noe sted å gå, sier kvinnen, som ikke kan begripe at han kan ha begått disse grusomhetene.

41-åringen levde et annet liv på det sosiale nettstedet MySpace. Her kalte han seg blant annet "misantropen som brakte hat inn i himmelen". Han brukte også et sitat fra Esekiels bok i Bibelen, som ble kjent gjennom kultfilmen Pulp Fiction.

Han oppgir bøker om massemordere og dødsstraff som favorittlitteratur.

I perioder har han framstått med mørkt, krøllet, bakovergredd hår, solbriller og sid, svart kappe. Naboene har karakterisert han som en goth-liknende type.

Kort etter at sikkerhetsvakten hadde varslet om den avslørende overvåkningsvideoen, gikk politiet til aksjon mot Griffiths leilighet. 40 bevæpnede politimenn skal ha deltatt i aksjonen.

I leiligheten fant politiet materiale som tyder på at Griffiths beundret The Yorkshire Ripper, som i sin tid bodde bare noen kvartaler unna.

Dette bildet, fra et overvåkningskamera i Rebecca Street i Bradford, er det siste som er tatt av Shelley Armitage i live. © © Sky News

Hater mennesker

På Griffiths' PC fant man video av en bundet kvinne på mannens bad. På ryggen hennes står det sprayet "Min sexslave". Kvinnen er identifisert som Shelley Armitage.

Griffiths erkjente seg straks skyldig da saken kom opp for retten. Han uttalte at han ikke ønsket en meningsløs rettssak.

Han har beskrevet seg selv som "i beste fall et pseudo-menneske, i verste fall en demon". I et politiavhør som er offentliggjort på nettet, ser vi Griffith nedslått uttale "Jeg er en misantrop. Jeg har ikke tid til overs for menneskeheten." På spørsmål om hvorfor han drepte, svarer han: "Du vet, noen ganger dreper man noen - for å drepe en del av deg selv".

Den generelle kriminaliteten i Storbritannia er for nedadgående. Men i kjølvannet av Griffiths-saken, er det blitt satt stort fokus på de mange prostituerte som myrdes eller forsvinner i Storbritannia. Mellom 60 og 140 kvinner er trolig drept i landet de siste ti årene.

- Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det fortsatt går en rekke seriemordere løs i landet. Folk vil ikke bli assosiert med prostituerte, og vitner melder seg sjelden. Og dypt nede tror jeg at alt mange mennesker ikke bryr seg når de hører at en prostituert er blitt drept, sier politimannen Max McLean, som akkurat rakk å bidra til at Griffiths fikk en trippel livstidsdom, før han gikk av med pensjon.

Les også:

Slik hedrer Fremmedlegionen sine falne soldater

Johnny Haglund på nye eventyr

Skriver erotiske noveller om egne erfaringer

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!