PLUKKER OPP: Tore Vasseng bruker ofte lettbåten for å plukke nett med kamsjell fra overflaten.

INGEN KONTORJOBB: Snøen fokker seg på dykkermaska mens kamskjelldykkeren venter på å gå i vannet.

Ulykken i januar, der en 25-åring døde, er fortsatt under etterforskning. Men det har kommet fram at den unge kamskjelldykkeren dykket med avskårede svømmeføtter, hadde et kamskjellnett som veide 70 kilo festet til kroppen og hadde lånt et blybelte som han ikke var kjent med.

Politiet har foreløpig ikke kommet med noen konklusjon, men flere i miljøet hevder dykkeren rett og slett gikk tom for luft og ikke kom seg opp til overflaten fordi han var for tung og ikke hadde svømmeføtter.

Hendelsen har satt et negativt søkelys på kamskjelldykkingen. Er virksomheten uforsvarlig? Fører en kombinasjon av eventyrlyst og grådighet til at dykkerne tar unødvendige sjanser?

Jeg fikk bli med kamskjelldykkerne om bord på båten Normann for å få svar på mine spørsmål.

Hardt yrke

- Av sikkerhetsmessige årsaker har vi aldri mer enn to dykkere i vannet samtidig, slår dykkeleder og båteier Patric Lundevall (38) fast. Han har dykket profesjonelt etter kamskjell siden 1994 og har tilbrakt mer enn 12 000 timer under vann.

En time etter at Sven gikk i vannet er det min tur. Snøværet er blitt til haglevær. Fingrene er som istapper, haglekulene smeller når de treffer meg i ansiktet. En helt vanlig dag på jobben&.

Sven bruker ikke vanlig luft når han dykker etter kamskjell. Han bruker en blandingsgass der han tilsetter oksygen til sin vanlige luft. Med denne gassen på flaskene, den går under navnet nitrox, kan han i noen tilfeller doble tiden han er på havbunnen uten å få trykkfallssyke. Derfor er han fortsatt på bunnen og sanker kamskjell da jeg kaster meg ut i havet.

Livlinjen til Sven henger i en bøye som dupper i overflaten. Jeg slipper meg ned i dypet langs tauet, men sikten er elendig. Jeg ser kun to-tre meter foran meg.

Kjenner pulsen hamre

På 25 meter treffer jeg bunnen. Sven er like ved. En sky av oppvirvlet sand ligger i kjølvannet hans.

Straks kurven er full, heller han innholdet over i et stort nett. En ballong blir festet til nettet, Sven fyller denne med luft fra flaskesettet. Brått flyr hele lasten til overflaten.

Med stor hurtighet beveger han seg langs bunnen og leter opp den ene kamskjellkolonien etter den andre. Jeg holder følge med ham, men det er ikke lett å jogge under vann med kroppen full av tungt dykkerutstyr.

Jeg kjenner pulsen hamre og kan ikke la være å undre meg over hvordan Sven og de andre kamskjelldykkerne klarer dette dag etter dag, år etter år, dykk etter dykk.

For kamskjelldykking er ikke bare fysisk veldig hardt. Når jeg ligger her nede, slår det meg at dette også er et kaldt, mørkt, tidkrevende og ensomt yrke. Med andre ord en bransje for robuste og tøffe mennesker.

Mistet kamerat

4. oktober 2002 dykket Patric sammen med en 27-årig kamskjelldykker utenfor Frøya.

Kameraten og arbeidskollegaen til Patric døde den dagen.

- Jeg jobbet ikke på tre måneder etter ulykken, sier han.

Patric visste rett og slett ikke om han orket å fortsette i dette yrket eller om han skulle finne seg noe annet. Men han elsker havet og trives under vann. Kamskjelldykking er mer enn et yrke, det er en livsstil.

I januar i år skjedde det altså nok en dødsulykke utenfor Frøya. Er virkelig denne virksomheten så farlig som mange skal ha det til?

- Det sier jo seg selv at det er betraktelig mer risikofylt å arbeide under enn over vann, sier Patric. - Satt på spissen er du aldri mer enn et "pust" unna døden.

Likevel mener han dykking utført på riktig måte er forsvarlig. Han er også overbevist om at de aller fleste av dagens kamskjelldykkere følger retningslinjene som arbeidstilsynet har pålagt.

- Men det finnes fortsatt noen "cowboyer", og det er disse som gir omverdenen et dårlig inntrykk av bransjen, fremholder han.

Livsfarlige sjanser

Enkelte dykkere har begynt å skjære av svømmeføttene, slik at de lettere kan gå på bunnen.

Flere kamskjelldykkere bruker også å feste kamskjellnettet til kroppen med karabinkroker når de arbeider på havbunnen. Et fullt nett kan veie 60-70 kilo, og skulle dykkeren få et luftkutt som gjør at han må til overflaten umiddelbart, må han i verste fall løsne karabinkrokene før han klarer å stige opp.

- I et slikt tilfelle kan de sekundene du bruker på løsne deg fra nettet rett og slett bety døden, forklarer Patric.

- Hvis det bare er penger som driver deg til å dykke etter kamskjell, er det lett å skyve grensene og ta sjanser bare for å tjene noen tusenlapper ekstra.

- Jeg er ganske overbevist om at begge dødsfallene her ute den senere tid, er resultater av alvorlige brukerfeil, avslutter Patric, før han nok en gang jumper ut i det store havet. På jakt etter nye kamskjell.

LES HELE HISTORIEN I VI MENN NR. 16 - SOM ER I SALG NÅ

Kamskjelldykking

Nordmenn spiser kamskjell som aldri før, men ikke alle er klar over hvor de kommer fra. Kamskjelloppdrett har vært forsøkt i mange år uten å lykkes, så samtlige 799 tonn kamskjell som Norges Råfisklag omsatte i fjor, var viltfanget.

Patric hevder at den norske kamskjellindustrien er meget miljøvennlig:

- I alle fall om vi sammenligner oss med Skottland og Canada. - Der samles kamskjell ved at de skraper bunnen med store redskaper, noe som ikke bare kan ødelegge skjellene, men også vekstområdene.

Hver dykker om bord i båten Normann er selvstendig næringsdrivende. Båten leies, og tre til fire dager i uka drar fire dykkere ut i havgapet. På en god dag klarer dykkerne på Normann å samle sammen et tonn kamskjell. De tjener 20-2 5 kroner pr. kilo kamskjell. 25 % av fangsten går til eieren av båten, som i dette tilfellet er Patric. Til gjengjeld står Patric for transport, kompressor til luftfylling og oksygen.

I 2005 gjennomførte Arbeidstilsynet en granskning av kamskjelldykkerne. Resultatet var nedslående og avslørte at av 65 dykkere, som leverte kamskjell til Råfiskelaget, hadde bare 13 godkjent dykkersertifikat eller legeattest.

LES OGSÅ:

Damene skal få Vi Menns tjukkas i form

Tidenes 10 mest sette You Tube-videoer

Top Gears vanvittige opplevelser i Norge

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!