Bilder: Rugdejakt
Les mer om jakt, fiske og fritid i Vi Menn - hver uke!

Pointeren Emil stryker av gårde langs beiteteiger dekket av nysnø og tar begjærlig for seg krattskog og granfelt med imponerende jaktlyst. På bygdeveien like ved spaserer matfar Øystein Johnsen tilsynelatende sedat med hagla over skuldra. Bak nærmeste ås blinker det desembersvart i en fjordarm.

Skarve tre minutter tar det før standvarsleren som henger rundt hundehalsen, piper. Det betyr at Emil har funnet fugl! Øystein svinger hagla ned fra skuldra og ber oss ta beina på nakken.

Vi sprinter i posisjon og finner Emil i stand i et bekkedrag med snuten vendt mot oss. Pointeren reiser fuglen lynraskt. Hagla opp - bang! - og ned i snøen deiser ei nyskutt rugde. Så enkel kan rugdejakta noen ganger være, men langt fra alltid.

Best jakt senhøstes
Rugdejegeren har nemlig ingen garanti for å kunne putte fugl i sekken, selv om standene florerer. Øystein forteller at han enkelte dager kan gå fra stand til stand - uten å komme til skudd.

- Dagen etter kan terrenget til alt overmål være blåst for fugl. Andre dager klaffer heldigvis alt, som du nettopp har vært vitne til, ler han.

For å lykkes i rugdeskogen må fuglehunden være av ypperste merke: Den må være djerv og presis, egenskaper som Øysteins pointer besitter i rikt monn.

Ingen steder i uren luren har rugdejakta lengre tradisjoner enn nettopp på Os ved Bergen. Foruten lett tilgjengelige rugdeterreng, utmerker kommunen seg også ved at det i hele tatt er lov å jakte med hund. Ingen selvfølge vestpå.

Kan sulte i hjel
Øystein bor midt i fugleeventyret og har jaktet rugde i over 20 år. Hver høst feller han et sted mellom 20 og 40 fugler.

- Når er rugdejakta best?

- De siste årene har den beste jakta funnet sted tett oppunder jul, kanskje som et resultat av klimaendringer, tror Øystein og legger til at rugda ofte møter styggevær fra sørvest når den trekker såpass seint. Dermed stopper trekket opp.

- Sammenfaller tidspunktet med en barfrostperiode, er fuglen virkelig ute å kjøre. Fuglene sulter rett og slett i hjel.

De siste årene har Øystein funnet flere rugdelik i romjula. Etter bare få dager med barfrost svekkes fuglene og makter ikke trekket til Sørvest-Europa. Slike spøkelsesfugler veier så å si ingenting.

Ny stand
Fra slutten av oktober jakter Øystein rugde fire-fem dager i uka. Han fremhever at værforholdene avgjør både når fuglen ankommer og forlater terrenget.

- Ved sørvest vind vegrer fuglene seg for å fly over fjorden. I stedet sitter de i fjordkanten og venter på klart vær og måneskinn, sier han.

På ny gir standvarsleren beskjed om at Emil har fugl på nesen. Som tidligere langer vi ut mot lyden. Denne gangen trykker fuglen knallhardt i kanten av et lite og bratt hogstfelt. Plutselig kaster rugda seg på vingene og klarer å vinkle unna haglsvermen.

- Der ser du hvor utfordrende rugdejakta er. Skyter jeg en rugde på tre fuglearbeid, er jeg strålende fornøyd, smiler Øystein Johnsen, rugdeentusiasten fra Os.

Vestlandsjakt

  • Rugde: Særlig tallrik på Vestlandet under høsttrekket oktober-desember. Enkelte individer kan i milde vintrer overvintre nord til polarsirkelen. Fuglen har nesten 360 graders syn. Skumrings- og nattaktiv. Ytterste vingefjæren er stiv, og brukes som pensel av kunstnere og trofé av jegere. Svært rask oppflukt. Kasteflukt. Vinkler ofte ut til en av sidene.
  • Best jakt: Fra oktober, gjerne med kuling og pøsregn. Fuglen stopper litt på trekket ved sønnavind. Fuglen trykker ofte hardt, men flyr kort strekning før den slår inn igjen.
  • Hunden: Bør være nøye i søket og holde god kontakt. Bruk hundedekken og bjelle (eventuelt standvarsler).
  • Jegeren: Mest effektivt med to jegere (bruk fargevest e.l. for sikkerhet). Bør ha gode skyteferdigheter. Skeetskyting gir det rette grunnlaget. Korte hold, ingen trangboring på hagla. Små hagl.
  • Gode biotoper: Kulturmark. Prøv dalfører som er vendt nord-sør, også i kanten av beitemark. Briskekratt og tette granfelt. Langs bekkedrag. Finner du inntørkede kuruker som er gjennomhullet, har rugda vært på farten.
Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!