Man kan undres over hva den tyske kjemikeren doktor Hermann Schnell tenkte på da han oppfant den gjennomsiktige hardplasten med stoffet bisfenol A (BPA). Det var på starten av 1950-tallet at produksjon av plast ble big business.

Det nye supermaterialet hadde et kjempepotensial, hvis man bare kunne gjøre det hardt og seigt. Schnell trengte bare to måneder i laboratoriet sitt for å knekke koden. Han oppdaget nemlig at bisfenol A hadde alle de nødvendige egenskapene.

I perioden 1954 til 1971 ble et lignende stoff, inneholdende BPA, brukt som legemiddel for gravide kvinner. Det skulle imidlertid vise seg at 90 prosent av kvinnenes barn fikk skader på reproduksjonsorganene, og flere av jentene utviklet underlivskreft. Middelet ble derfor forbudt.

Alarmklokker etter 40 år

Dette lot ikke til å bekymre doktor Schnell. Heller ikke de som godkjente registreringen av varemerket Makrolon. Materialet ble raskt brukt til produksjon av blant annet drikkeflasker. 40 år senere oppdaget amerikanske forskere at polykarbonat-flasker lekket BPA.

Siden har alarmklokkene bare avløst hverandre. I dag er det velkjent at plastgiften, selv i lave doser, kan påvirke hormonbalansen, blodtrykket, flodfettet og stoffskiftet. Men den kobles også til lærevansker, ufruktbarhet, hjerneskader hos fostre, hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Nå har forskere ved New York University for første gang også kunnet påvise en klar sammenheng mellom BPA og overvekt hos barn.

- Det er helt absurd at man i det hele tatt kunne tenke på å benytte bisfenol A i plast, sier miljøtoksikolog Monica Lind ved universitetet i Uppsala.

Fins i all plast

Bisfenol brukes like fullt den dag i dag til produksjon av alt fra plastflasker og matbokser til kontaktlinser. Jo eldre plasten blir, jo mer BPA gir den fra seg. Det skal sies at det ikke er enorme mengder plastgift man år i seg, noen få mikrogram per kilo kroppsvekt per dag.

Det er likevel grunn til å ta dette på ramme alvor, da østrogenlignende stoffer påvirker oss, selv ved svært lave verdier. Størst er faren for små barn. I fjor ble derfor BPA forbudt i tåteflasker i EU.

Mattilsynet har vedtatt det samme forbudet i Norge. Men noen fullgod erstatter til BPA i plast er ennå ikke utviklet.

- Det er vanlig at man erstatter BSP med et annet bisfenol, for eksempel BPS. Dette stoffet er så likt BPA at man kan mistenke at det vil ha lignende skadelige effekter, sier toksikolog Monica Lind, som kommer med følgende tips:

- Varm aldri maten i plast og hell aldri varm mat i noen form for plast. Selv om det står at plasten tåler å varmes i mikrobølgeovn og at den er bisfenolfri!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!