Dødehavet i grenseområdet mellom Israel og Jordan er berømt som innsjøen det ikke går an å synke i, som ligger på jordens dypeste punkt under åpen himmel og som har en saltholdighet på utrolige 31,5 prosent.

Høy fordampning i et ørkenområde gjør Dødehavet helt avhengig av vanntilførsel. Men tilløpselven Jordan, som på Jesu tid var en elv, er redusert til en kloakkholdig bekk etter at både Israel og Jordan de siste tiårene har ledet mye av vannet ut til jordbruksområdene langs det smale vassdraget. Resultat: Dødehavet mister mer vann enn det får og synker.

En fem år lang tørkeperiode som ser ut til å vedvare, forverrer forholdene. Vannstanden fortsetter å synke - med én meter i året. En israelsk journalist stilte seg nylig opp på et sted der land møtte vann for tjue år siden - i dag er stranden hele 600 meter unna.

Klassisk helsekilde

Siden oldtiden har mennesker valfartet til Dødehavet, for allerede den gang hadde man oppdaget at alt rundt Dødehavet - fra den tykke luften til det mineralrike innhavet - er en kilde til helse og skjønnhet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dødehavet

BADEMEKKA: Fasilitetene på det populære badestedet Nahal Kalya ved nordvestenden av Dødehavet må flytte etter når stranden en dag ligger for langt vekk. © FOTO: Nils Petter Thuesen

Dødehavet, Jordan

FLYTER I VANNSKORPEN: Dødehavet er populært blant turister som kan flyte på 25 prosent salt og hudvennlige mineraler. © Foto: Apollo

FAKTA OM DØDEHAVET

Lengde: 67 kilometer

Største bredde: 18 kilometer

Vannspeil: 420 meter under havets overflate

Overflateareal: Ca. 600 kvadratkilometer

Saltholdighet: 31,5 prosent (8,6 ganger mer enn i havet)

Største dybde: 330 meter.

I dag er Dødehavet et senter for helsesentre, spaanlegg og forskningsinstitutter. Hit valfarter psoriatikere, revmatikere og turister for å bade og gni seg inn med svart leire som er så sunn for huden.

Det oljete vannet, som holder en temperatur fra 19 grader i februar til 31 grader i august, og som svir kraftig om du får det i øynene, er i ferd med å forsvinne. Men en pytt vil trolig alltid bli igjen av Dødehavet, for selv i dag er det langt ned fra overflaten til største dyp - hele 330 meter.

Men skal Dødehavet i fremtiden bli noe mer enn en ytterst saltholdig pytt, må noe drastisk gjøres. Avstanden fra hoteller og ned til vannkanten er nå så lang mange steder at folk må ta en trikk fra hotellet ned til stranden.

Det foreligger planer om å lede vann inn til Dødehavet fra Middelhavet eller Rødehavet.

Kan reddes

Israel og Jordan kan samarbeide om å bygge et anlegg som pumper opp vann i Aqaba/Eilat innerst i Rødehavet for å lede det nordover til Dødehavet via tunneler og kanaler. Bonus: Kraftverk underveis kan generere elektrisitet.

En 300 kilometer lang redningskanal fra Rødehavet kan koste bortimot 60 milliarder kroner og er ikke uten økologisk risiko. Alternative kanaler er oppgitt som urealistiske prosjekter.

Økologi, økonomi og politikk kan hindre at planen settes ut i livet. Imens skrumper Dødehavet.

Dødskampen etterlater seg et stadig bredere belte av livløse strender - og stadig større avstander fra noen år gamle spahoteller til det ettertraktede vannet.

Tilbake til reiseforsiden>>

Ferieminner som smaker>>

Gjør et kupp på marked>>

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!