Norges første fotballproff
I dag er det ikke mange som kjenner navnet hans, men Thøger Nordbø er historisk i norsk fotballsammenheng. Han ble vår første fotballproff i utlandet.
Det hersker litt forvirring rundt hvem som var Norges første profesjonelle fotballspiller. Mange tror Per Bredesen ble først da han signerte for Lazio i 1952. Vi må imidlertid atskillig lengre tilbake i tid, til 1932 og Thøger Nordbø.
Nordbø vokster opp på Grünerløkka i Oslo, men i det store jordskjelvet i 1904 slo bygården familien bodde i sprekker. De måtte derfor flytte et lite stykker vestover, til Waldemar Thranes gate. Her fant Thøger Nordbø seg nye venner, som han spilte fotball med på løkka. Etter hvert ble det til at han spilte organisert fotball i Sportsklubben Frigg, og i 1924, 20 år gammel, debuterte han på klubbens A-lag. Nordbø var også en habil skiløper, men skikarrieren tok slutt da han ødela kneet under et renn i 1926. Dette skulle plage han resten av idrettskarrieren, men ikke nok til at han la fotballskoene på hylla, fortalte han til Vi Menn i nummer 27-1975, som du kan lese i vårt digitale arkiv www.vimennpluss.no
- Jeg passet alltid på når jeg var oppe i hodeduellene på fotballbanen å lande på det benet hvor kneet ikke var defekt. Jeg fikk en ganske god teknikk på dette etter hvert!
Fotball og bank
Det ser absolutt ut til at han fikk dreis på teknikken, for nettopp hodeduellene var en av Nordbøs store styrker, og noe han fikk mye skryt for av pressen. Blant annet i Frankrike.
Nordbøs første opphold i Frankrike, og i fransk fotball, skjedde allerede høsten 1929. Da reiste han til den lille byen Virton for å studere til «bankmann». Nordbø var da 25 år gammel, eller «i min beste alder» som han selv sa til Vi Menn, og sugen på å fortsette fotballkarrieren. Han kontaktet derfor en journalist i Paris og ba om hjelp til å finne en fransk klubb. Slik endte han opp med å spille for Stade Francais, en relativt stor klubb på den tiden. Men proffspill var foreløpig ikke noe tema i Frankrike – klubbene betalte riktignok enkelte spillere små summer, men dette skjedde under bordet - proffotball var ennå ikke innført i landet. Nordbø fikk seg derfor arbeid i en bank i Paris, noe som både fungerte bra i kombinasjon med utdannelsen og bidro med litt inntekt.
I 1932 kom telegrammet som startet proffeventyret hans. Den engelske treneren Bunyan, som Nordbø kjente fra Stade Francaise, lurte på om Nordbø var interessert i å vende tilbake til Frankrike, hvor det året før hadde blitt innført proffotball. Nordbø telegraferte tilbake og takket ja, på ett vilkår: At de skaffet han arbeid i bank igjen. Dette godtok klubben, og Nordbø måtte i all hast sette kursen sørover. Det skulle imidlertid vise seg å bli en krevende tur.
Dramatikk i luften
Reisen til Frankrike ble nemlig dramatisk. Dette var tross alt ikke bare i proffotballens barndom, kommersielle flyvninger var også et nytt konsept. Siden Nordbø hadde dårlig tid, var han nødt til å komme seg på et fly til Frankrike. Noe som var lettere sagt enn gjort i 1932, siden Norge ennå ikke hadde noen flyplass for slike flyvninger. Derfor gikk turen til Malmø med tog, hvor han entret et fly til Amsterdam, for deretter å bytte til et fly til Paris.
Thøger Nordbø begynte imidlertid å lure på om de i det hele tatt skulle komme helskinnet gjennom reisens første del. På vei til Amsterdam kom flyet inn i et voldsomt uvær. Det lynte og tordnet på alle kanter rundt det lille flyet med tolv passasjerer, og plutselig lød et heftig brak, og flykabinen ble fylt av gul røyk. Telegrafisten, som man hadde om bord på fly i de dager, kom til syne med masse små prikker spredt over hele fjeset. Noe hadde tydeligvis skjedd i cockpiten, og enkelte av passasjerene ble smått paniske. Flyet kom seg likevel velberget ned i Amsterdam, og Nordbø kunne fly videre til Paris – om enn med et noe anstrengt forhold til det å fly, som kom til å følge han også videre i livet.
At han til slutt kom frem til målet var enda bra. Nordbø fløy fra Malmø på en torsdag, og allerede påfølgende søndag skulle han spille sin første kamp som profesjonell fotballspiller. Vel fremme oppdaget Nordbø at han ikke skulle spille for Stade Francaise, men Club Francaise. Bunyan hadde byttet klubb, men dette hadde han ikke sagt noe om i telegrammet. For Nordbø spilte dette liten rolle, og den 30. oktober 1932 spilte han sin første kamp som profesjonell fotballspiller. Club Francaise tapte 3-4 mot Wiener Amateur, og den noe utrente Nordbø fikk spille én omgang. Han var i det minste fornøyd med at han hadde scoret et mål.
Andre tider
Tilværelsen som profesjonell fotballspiller i 1932 kan ikke sammenlignes med dagens forhold. Selv etter innføringen av profesjonelle kontrakter hadde alle spillerne arbeid ved siden av. Laget trente 2-3 ganger i uken, og Thøger Nordbø tjente 1800 franc i måneden. I tillegg fikk han 100 franc i bonus for hver seier, og 50 franc for uavgjort. Med datidens kurs gjorde dette at Nordbø raket inn omtrent 500 norske kroner i måneden, noe som faktisk var en pen slump penger i 1932. Det kan likevel ikke sammenlignes med dagens ville pengegalopp innen proffotballen.
Også på banen var forholdene annerledes enn det Nordbø var vant med fra Norge, noe hans gjenfortelling fra 30-tallet tydelig viser: «Det tillates langt hårdere spill enn hjemme. Jeg har jo været i hårdt vær noen ganger. Efter et sammenstøt jeg hadde mot en ungarer under en obligatorisk match, blev denne så rasende at han først gav mig et spark på leggen og derpå langet ut et høire svingslag, som jeg, tross mine små anlegg som bokser, parerte. Dommeren blåste frispark, men svingslaget ble det ikke engang gitt advarsel for.»
Altså helt andre forhold enn vi kjenner fra dagens fotball, men noe var også likt: Man klaget på dommeren på 30-tallet også.
Tilbake til Norge
Thøger Nordbø fikk gode skussmål for sin innsats på franske fotballbaner, men det ble med en sesong i Frankrike. Han reiste så tilbake til Norge, hvor han spilte for Frigg frem til 1938, da han «ødela seg så stygt» under en kamp på Bislett stadion at han la fotballskoene på hylla for godt.
Nordbø ble da aktiv innenfor fotballforbundet, og satt blant annet i forbundsstyret helt fram til 1960.
Du kan lese hele artikkelen fra nummer 27-1975 i vårt arkiv www.vimennpluss.no. Her ligger alle nummer vi har gitt ut siden 1951 i digitale utgaver.
Denne saken ble første gang publisert 25/01 2017, og sist oppdatert 03/05 2017.