Ekspertenes bidrag til folks mareritt

Katastrofene venter

Pandemien, krig i Europa utgjøre en stor trussel, et Sør-Europa i aske etter en sommer med utallige kjempebranner … og nå advarer forskere om at enda verre ting kan vente.

<b>FAREN TRUER:</b> Forskere trekker frem en rekke ting som de synes er skremmende, som folk ikke vet om. Blant de farene for at sykdommer som kopper og miltbrann kan komme tilbake − enten i hendene på terrorister eller dukke opp når tundraen smelter.
FAREN TRUER: Forskere trekker frem en rekke ting som de synes er skremmende, som folk ikke vet om. Blant de farene for at sykdommer som kopper og miltbrann kan komme tilbake − enten i hendene på terrorister eller dukke opp når tundraen smelter. Foto: IAN HODGSON/NTB
Publisert

Det er mye i livet som er farlig, og farene er sannsynligvis langt flere enn du vet om. Nettsamfunnet Reddit hadde nylig en diskusjonstråd der vitenskapsmenn, forskere og leger ble bedt om å legge inn de skumleste tingene de visste om, og som folk flest ikke vet om. Der kom det mye som kan sette en støkk i mange av oss. Sykdommer som dukker opp om tundraen smelter, biologiske våpen som i gale hender potensielt kan bringe sykdommer tilbake som vi trodde vi hadde utryddet, og ting i Universet som ikke lar seg forklare, eller som kan true vår eksistens.

På de neste sidene har vi tatt for oss noen av tingene som kom frem etter at forskerne hadde sagt sitt. Noe av det er nok ikke spesielt farlig, i hvert fall ikke i den nærmeste fremtid.

Miltbrann

Sykdommen anthrax er tilbake. Sykdommen som først og fremst er farlig for dyr, er også farlig for mennesker, og senest i 1979 døde 66 personer etter at bakterien slapp ut av en biovåpenfabrikk i det tidligere Sovjetunionen. Bakterien Bacillus anthracis og dens sporer kan ligge i jorden i mange år, og under tining av permafrost kan de igjen bli aktive og utgjøre en trussel for mennesker og dyr. I 2016 tinte miltbrannsporer i en 75 år gammel reinsdyrkropp som et resultat av den global oppvarmingen, noe som førte til et utbrudd av miltbrann som drepte et stort antall reinsdyr og gjorde at flere mennesker ble lagt inn på sykehus. Forskere advarer nå om at det skiftende klimaet vi opplever kan ha flere uventede konsekvenser i form av hvilende sykdommer, bakterier og virus som kan komme frem når isen tiner.

Miltbrann
Miltbrann Foto: SHAKH AIVAZOV/NTB

Prionsykdommer

Dette er en gruppe sykdommer som har til felles at de ødelegger hjernevevet, og har et svært alvorlig forløp. Prioner forårsaker endringer i proteiner, ikke virus eller bakterier, som ved andre sykdommer. Ifølge Nordens største helsenettsted − Norsk Helseinformatikk (NHI) − finnes det ingen behandling for sykdommene utover lindring av plager og god pleie. De utvikler seg relativt raskt og er alltid dødelig. 

Prionsykdommer finner vi som oftest hos dyr, som for eksempel skrantesyke og kugalskap, men det er både varianter som er unike for mennesker, og sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker. Den vanlige er Creutzfeldt-Jakobs sykdom.

En av de verste sykdommene i prionfamilien er imidlertid Fatal familiær insomni, en skremmende arvelig sykdom som forårsaker søvntap, brått helseforfall og død. Den inntreffer omtrent ved 50-årsalderen, og starter med at man får problemer med å sovne, man svetter og opplever forstoppelse. I løpet av de neste månedene sover man mindre og mindre, blodtrykket og pulsen øker og mange opplever paranoia og
hallusinasjoner. I løpet av 18 måneder er man død.

Prionsykdommer
Prionsykdommer Foto: FELIX ORDONEZ/NTB

Skjørbuk

Mangelen på vitamin C er velkjent for de fleste av oss, men noen av de viktigste konsekvensene er mindre kjent. Arrvev, som dannes som en del av den naturlige helingsprosessen etter skader er ikke permanent, men noe kroppen bygger og vedlikeholder kontinuerlig. Vitamin C spiller en viktig rolle for proteinene i vevet rundt cellene, og mangelen på dette vitaminet gjør at kroppen begynne å absorbere dette fra arrvev i stedet. Det betyr at alle gamle sår, inkludert de man har etter kirurgi, vil kunne åpnes på nytt.

Det finnes heldigvis mange kilder til vitamin C, og det krever ikke så mye for å forebygge skjørbuk, men det er litt skremmende å tenke på at mangelen på et vitamin kan føre til at kroppen faktisk brytes ned på denne måten.

Utbredelsen av skjørbuk i dag finner vi mest i fattige land, men ifølge nettstedet IFLScience har man nylig merket en oppblomstring i blant annet USA. Her pekes det på at mange amerikanere har et begrenset matbudsjett, og en tendens til å velge mat som har mye fett og høyt kaloriinnhold, fremfor frukt og grønnsaker.

Skjørbuk
Skjørbuk Foto: DEA / BIBLIOTECA AMBROSIANA/Getty

Narkose

Forskere er ikke sikre på hvordan bedøvelsesmidler som for eksempel Propofol påvirker hjernen, et stoff som har vært i bruk i lang tid, uten at man kan være sikker på effektene på ulike pasientgrupper.

Forskere fra Queensland Brain Institute i Australia har undersøkt virkningen av det vanlige intravenøse bedøvelsesmidlet Propofol. Propofol forstyrrer et protein vi har i hjernen kalt syntaxin1A, og skaper en «trafikkork» i hjernen som forhindrer bevissthet. Et annet bedøvelsesmiddel, ­Etomidate, har samme effekt på syntaxin1A. Dette funnet kan hjelpe til å forstå hvorfor generell anestesi er spesielt farlig for visse pasientgrupper som barn og personer med nevrologiske lidelser. Videre forskning er satt i gang for å belyse de nøyaktige mekanismene bak denne prosessen, men i mellomtiden fortsetter leger å bruke bedøvelsesmidlene.

Narkose
Narkose Foto: Richard Vogel/NTB

Kopper-sykdom

Sykdommen kopper ble erklært utryddet i 1980, men man vet at det for eksempel eksisterer i laboratorier i USA og Russland. Det er heldigvis grunn til å tro at begge disse landene vil unngå å bruke kopper som biologisk våpen, men det pekes på tre mulige scenarioer der den ekstremt smittsomme sykdommen kan komme ut i befolkningen.

1. Uautorisert bruk av lagrede virus: De som finnes er underlagt ekstreme sikkerhetstiltak, regulert og overvåket. Å bruke det som et våpen er vanskelig å se for seg, i og med at den lett vil kunne smitte over til egne folk og soldater.

2. Uhell ved et laboratorium: Det er alltid en risiko for uhell ved
laboratorier, men de strenge biosikkerhetsstandardene som gjelder for håndtering av farlige patogener som kopper, reduserer denne risikoen betydelig. Uhell er sjeldne, og spredning av sykdom fra slike hendelser er enda mer sjelden.

3. Rekonstruksjon av viruset: Selv om det teoretisk sett er mulig å rekonstruere kopper-viruset ved å følge offentlig tilgjengelige DNA-­sekvenser og metoder, er dette en betydelig teknisk utfordring som krever omfattende kunnskap og infrastruktur. 

Kopper-sykdom
Kopper-sykdom Foto: Getty Images

Alzheimers sykdom

Når du får diagnosen, har du egentlig allerede hatt sykdommen i 20–25 år, og skaden er allerede gjort. Alzheimer må egentlig behandles lenge før de åpenbare symptomene. Det betyr dessverre også at det bare går en vei når man først har fått det påvist.

Det betyr da også at det er her legevitenskapen arbeider, med å finne tidlige spor på Alzheimer. Man regner med at de tidligste tegnene på såkalte nevrodegenerative sykdommer, er at gliacellene som befinner seg i nervesystemet, sender ut betennelseslignende signaler til andre celler i hjernen.

En rekke forskningsprosjekter undersøker om det vil være en god idé å innta lave doser med betennelsesdempende medisin for å redusere risikoen for Alzheimer. Forskere ved Universitetet i Vancouver har hatt positive resultater ved forsøk på daglig inntak av ibuprofen, som vi finner i blant annet Ibux, for å hindre Alzheimer å utvikle seg. Det må imidlertid gjøres før sykdommen begynner å utvikle seg, og for mye av medisinen vil være farlig for leveren.

Alzheimer
Alzheimer Foto: DENIS BALIBOUSE/NTB

The Great Attractor

The Great Attractor, eller Den store tiltrekkeren, er et stort gravitasjons-avvik i verdensrommet som trekker til seg alt som er av galakser, deriblant vår egen. Den ligger mellom 150 og 250 lysår unna oss, men man vet i det hele tatt veldig lite om hva det er for noe, eller hva den egentlig gjør.

Den ble oppdaget på bakgrunn av observasjoner av bevegelsene til galakser i vår del av verdensrommet. Den beste måten å beskrive den på er som en gigantisk usynlig hånd som trekker milliarder av galakser mot seg. Noen teorier har antydet at det kan være en konsentrasjon av mørk materie eller en klynge av supermassive sorte hull som er ansvarlig for denne gravitasjonseffekten.

Selv om dette stort sett bare er farlig i en svært astronomisk tolkning av hva som er farlig, så forteller det oss noe om at vi fortsatt ikke vet så mye av det som finnes der ute. Ganske nylig har vi for eksempel funnet ut at vanlig materie – alt vi kjenner til – utgjør bare fem prosent av det som finnes i universet. Resten er mørk materie (omtrent 27 %) og mørk energi (68 %), som vi vet svært lite om.

The Great Attractor
The Great Attractor Foto: Giorgos Karampotakis/NTB

Boötes Void

Boötes Void, også kjent som Den store tomrommet, er en enorm del av verdensrommet som inneholder svært få galakser. Den er omtrent 700 millioner lysår fra Jorden og befinner seg nær stjernebildet Boötes, som har gitt det navnet sitt. 

Supertomrommet måler 250 millioner lysår i diameter, noe som tilsvarer omtrent 0,27 % av det observerbare Universet, som i seg selv er imponerende 93 milliarder lysår på tvers.

Det er til sammen avdekket 60 galakser i Boötes Void, på et område som ifølge alt vi vet om hvordan Universet utvikler og utvider seg, burde ha hatt omtrent 10 000. Igjen er ikke dette noen stor fare for menneskeheten, men forskerne har store problemer med å forstå hva som gjør at det er et gigantisk tomrom midt i verdensrommet, og om det vokser eller endrer seg. Det observerbare tomrommet er dessuten 700 millioner år gammelt, og svært mye kan ha skjedd i løpet av den tiden som vi ikke vet om.

Boötes Void
Boötes Void Foto: Wikimedia Commons

Koronamasseutbrudd

På vår egen sol er det stadig stormer i form av massive utbrudd av stråling. I gitte tilfeller kan strålingen treffe jorden og forårsake omfattende skader på elektriske systemer. Solen har en syklus på omkring 11 år med mer eller mindre aktivitet, og ifølge NASA vil vi nå en topp i 2025 da sjansene er størst for disse utbruddene.

Sist gang jorden ble truffet direkte av et slikt strålingsutbrudd, var i 1859. Da ble alt av telegrafsystemer rammet, og i USA og Europa tok telegramledninger fyr som en følge av stormen. I dag vil et utbrudd ha enormt mye større konsekvenser, og resultatet vil være apokalyptiske, i form av fly som styrter, kjøretøy som slutter å virke og branner som vil herje overalt. Vi ville også være uten telefon, strøm og kommunikasjonssystemer, og hele infrastrukturen vil være ubrukelig i årevis.

Koronamassutrbrudd
Koronamassutrbrudd Foto: Pitris/Getty

Atomvåpen på avveie

USA er alene ansvarlig for minst 32 dokumenterte tilfeller av ulykker med kjernefysisk våpen, såkalte «Broken Arrows» på militærspråket. Dette varierer fra utilsiktet avfyring og tyveri, til at de rett og slett har mistet dem. Det amerikanske militæret har faktisk rotet bort hele seks atombomber, samtlige i løpet av Den kalde krigen.

Den første bomben forsvant allerede i 1950. Da måtte et amerikansk bombefly med motorproblemer slippe bombelasten et eller annet sted i Stillehavet, og den har aldri blitt funnet igjen. Et Boeing B-47-fly med to kjernefysiske kapsler forsvant i forbindelse med en etterfylling i luften over Middelhavet i 1956, og hverken fly eller bomber har noensinne blitt sett igjen.

I 1958 fikk et F-86-jagerfly problemer under en kampsimulering, og de bestemte seg til slutt for å slippe bomben i Savannah River, nær Savannah, Georgia. Bomben er aldri funnet. Et B-52 måtte slippe sine to bomber under en problematisk flyging i 1961, den ene utløste fallskjermen og landet, mens det andre traff et jordbruksområde rundt Goldsboro, North Carolina, og er aldri funnet igjen.

Et bombefly rullet over baksiden på et hangarskip nær Japan i 1965, og til sist forsvant en ubåt i Atlanterhavet under et spionoppdrag mot Sovjet i 1968. Ombord hadde den kjernefysiske våpen.

Atomvåpen på avveie
Atomvåpen på avveie Foto: NTB

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 59 2023

Denne saken ble første gang publisert 05/12 2023.

Les også