Han har 25 000 unike krigsbilder

Han er vaskeekte trønder fra Malvik og oppbevarer sin fotoskatt i brannsikre skap. Bare en sjelden gang legger han ut versjoner til privilegerte, som nå til Vi Menn.

Hvordan?

Men hvordan i all verden klarer en normal "sivilist", som verken er fotograf eller utdannet historiker, å samle 25 000 bilder fra krigen i Norge, i alt vesentlig sett gjennom tyske kameralinser?

For alvor startet det hele på en campingplass - Vikhammer nord for Trondheim. Der hadde Tore hatt jobb en sommer og var blitt kjent med noen tyske turister.

De forsto at han var interessert i hva som egentlig skjedde under krigen 1940-45. Året etter tok de med noen bilder til ham - foto de selv eller slektninger hadde tatt den gang.

Mest tyske bilder

Misforstå oss ikke - Tore er og var nordmann god som noen - men i likhet med mange andre, ikke minst historikere, syntes han det var spennende å se deler av det tyske felttoget og soldatenes hverdagsliv gjennom deres egne øyne.

Han forteller om sin egen morfar, som sloss mot tyskerne på Narvikfronten, og i alle år senere bar preg av de traumene kampene der hadde påført ham.

Veteraner

Ikke så lenge etterpå kom han over en tysk kalender med adresser og opplysninger om de hundrevis av "v eteranforeninger" som i årene etter krigen vokste fram i Tyskland.

Med andre ord, ingen mystiske SS-forbund, men foreninger av menige og offiserer fra hær, flåte og flyvåpen. Folk som ønsket å holde sammen og beholde sine nettverk av kamerater.

- Jeg skrev til 50-60 av disse foreningene og fikk over 1000 bilder som svar. Slik ble samlingen grunnlagt.

Reiste til Tyskland

Han reiste selv til Tyskland, oppsøkte flere av dem som hadde sendt ham bilder, fikk nye navn og nye adresser. Samlingen økte til det tidobbelte, og etter hvert til det dobbelte av dette igjen.

Han fikk gode venner - tyskere som ikke hadde vært nazister, men som i likhet med det store flertall ble utkommandert til krigstjeneste.

Ikke minst fikk han god hjelp av en lege som hadde vært sekretær under dr. Hans-Reinhard Koch i Rikskommisariatets forvaltningsavdeling.

En del flaks

Tore Eggan er den første til å innrømme at han har hatt en god del flaks under sine innsamlinger: Først og fremst på grunn av tidspunktet da han gikk i gang.

For den voldsomme interessen for det tyske historiske fotomateriale hadde ikke skutt fart for alvor på midten av 1980-tallet.

Sirkus

- I dag blir selv bilder av moderat interesse solgt for kjempesummer på auksjoner, både på Internett og i den virkelige verden. Det er nesten umulig lenger å gjøre "røverkjøp", som den gang jeg begynte å samle, sier han.

Men han innrømmer at han selv har noen få juveler som han nok kunne tjent seg rik på - uten å ville gå helt inn på hvilke bilder det gjelder.

Unik bildeserie

La oss nevne at journalisten og lokalhistorikeren Lars Ginsås har fått enerett til en serie oppsiktsvekkende bilder fra en tragisk tysk øvelse med en bombekaster i Oppdal vinteren 1942.

Granaten kom i en helt annen bane enn beregnet og landet blant avdelingens offiserer. Mange ble drept, og det oppsto kaos.

Gjennom en håndfull bilder ser vi granatnedslaget og blodbadet som fulgte. Deretter soldater i æresvakt over de døde, og til slutt deres gravferd. Et lite antall bilder som skildrer en stor tysk ulykke, så å si grafisk.

Disse bildene vil bli publisert i en planlagt bok av Ginsås.

- Jeg har aldri vært ute etter å få tak i bilder med blod og gørr, understreker Tore Eggan. Men legger til at noen av hans arkivbilder nok viser litt av krigens tragedier - oftest utenfor de rene felttog.

Selv har Tore aldri nærmet seg en militær karriere. Men han var en meget habil pistolskytter på 1980-tallet, før han fikk den ene skulderen skadet på grunn av uheldig belastning under skyting og trening.

Dokumentasjon

Også i dag virker han i Trondhjems Pistolklubb, nå som instruktør for de yngre, og helst på luftpistol. De skarpe skudds tid er forbi. Men han har atskillig kompetanse på historiske våpen, og flere historikere har vist interesse for å få en hel del av krigsbildene kopiert og samlet som et unikt materiale.

Han har for eksempel bilder fra Rikskommissær Josef Terbovens ankomst til Trondheim høsten 1942 for å innføre unntakstilstand i Trøndelag, bilder du ikke finner maken til andre steder.

- Dette er unike bilder av til dels meget høy kvalitet, sa historikeren Svein Henrik Pedersen fra NTNU for halvannet års tid siden. Han er ikke alene om å kreve Tores samling sikret og beskyttet.

Tatt av soldater

De fleste bildene er tatt av vanlige soldater, underoffiserer og noen få offiserer. Men en hel del er også tatt av propagandafotografene i de særskilte tyske avdelinger som ble opprettet med det ene formål å vise særlig Hærens fortreffelighet - i og utenfor kamp.

Dette er en hovedgrunn til at det tyske felttog i Norge er overveldende bedre dekket av tyske fotografer enn av norske, som knapt hadde moderne utstyr, og heller ikke instrukser på linje med tyskernes.

Store hull

Men Tore Eggan er den første til å fastslå at svært få bilder viser krigens verste gru - som Gestapo-aksjoner, tortur, og ikke minst konsentrasjonsleirene med russiske og andre nasjoners slavearbeidere.

Selv under hans reiser til Tyskland var det ytterst sjelden han kom i kontakt med SS-folk som var villige til å snakke om fotomateriale. De holdt seg for seg selv og var stadig sammensveiset og lojale mot sitt korps.

Om materiale fra slike folk i det hele tatt er tatt vare på og vil dukke opp, er temmelig tvilsomt i dag.

Bilder fra 1940

Men Tore sitter med 5000 bilder han ikke har lagt ut på nett. Hva de viser, får vi neppe vite på en stund ennå. Vi Menn har valgt å vise noen av Eggans mer ukjente bilder fra krigens innledning, i 1940.

Tores mening, som deles av historikere, er at den tyske fotodokumentasjonen er uvurderlig for et mer fullstendig bilde av hva som skjedde under den tyske okkupasjonen av Norge.

Denne saken ble første gang publisert 23/05 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.