Etterlatte har ikke fått erstatning

Sterke reaksjoner etter Vi Menn-avsløring

- Norge som nasjon har et ansvar

HOLDER IKKE: - At saker kan være vanskelige bør ikke være et argument i seg selv for ikke å rydde opp i eventuelle historiske feil, sier stortingsrepresentant Silje Hjemdal (FrP) til Vi Menn.
HOLDER IKKE: - At saker kan være vanskelige bør ikke være et argument i seg selv for ikke å rydde opp i eventuelle historiske feil, sier stortingsrepresentant Silje Hjemdal (FrP) til Vi Menn. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Publisert

Reaksjonene har vært sterke etter at Vi Menn nylig publiserte historien om Per Eivind Igesund, som omkom under tjeneste i Somalia like før jul i 1993. Nå må forsvarsminister Bjørn Arild Gram nok en gang svare på hva norske myndigheter vil gjøre med de mange sakene der etterlatte etter norske soldater nektes erstatning.

Stortingsrepresentant Silje Hjemdal fra Frp vil ikke gi seg etter at statsråden før jul hevdet at krav som er fremmet de siste årene må avvises på grunn av at de er foreldet.

– Betyr forsvarsministerens svar til meg 21. november 2023 at han ikke vil foreta seg noe mer for at familiene skal få en rettferdig behandling av sine erstatningskrav? Og vil ministeren som et minimum gi en oversikt over hva som har vært gjeldende norske erstatningsordninger for etterlatte til enhver tid, vil representanten fra Hordaland nå vite.

Fortalte ikke om ordninger

Per Eivind Igesund omkom under tjeneste i Somalia like før jul i 1993, altså for 30 år siden. Han hadde fått vite at han og de andre soldatene var godt forsikret, men da han døde fikk ikke de etterlatte en krone. Det er en feil norske myndigheter må ta ansvaret for.

De fortalte aldri Igesunds familie om de ordningene som eksisterte. Da krav ble fremsatt mange år senere, ble de avvist fordi de etter statens mening var foreldet.

– I slike tilfeller kan det være vanskelig å kartlegge om den som søker erstatning var erstatningsberettiget etter reglene om etterlatterstatning som gjaldt på dødsfallstidspunktet. Det kan også være vanskelig å kartlegge hvilke eventuelle utbetalinger som er gjort tidligere. Den alminnelige foreldelsesfristen i norsk rett er tre år. Utgangspunktet er derfor at eventuelle krav knyttet til hendelser som ligger 30 til 40 år tilbake i tid er foreldet, hevdet statsråd Gram da Silje Hjemdal stilte sitt første spørsmål om saken den 21. november.

MÅ SVARE: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram må svare i Stortinget etter Vi Menns avsløring.
MÅ SVARE: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram må svare i Stortinget etter Vi Menns avsløring. Foto: Jan Langhaug / NTB

– Jeg tolker dette som at ministeren ikke vil følge opp saken videre fordi det kan være vanskelig, og at sakene i utgangspunktet kan være foreldet. Men at saker kan være vanskelige bør ikke være et argument i seg selv for ikke å rydde opp i eventuelle historiske feil. Og som ministeren selv sier i sitt svar, er foreldelsesfristen bare et utgangspunkt. Det er derfor ikke noe som hindrer at man kan rette opp eventuelle feil, dersom viljen er tilstede, sier Silje Hjemdal – som ikke legger skjul på at hun ikke var fornøyd med statsrådens første svar.

Har krav på et skikkelig svar

Hun har selv møtt etterlatte etter soldater som er omkommet i norsk utenlandstjeneste.

– Det er alltid sterkt å treffe mennesker som har mistet sine barn, men det gjør ekstra inntrykk når det er unge mennesker som har mistet livet i tjeneste for fedrelandet sitt. Jeg synes de som sitter igjen har krav på et skikkelig svar og ikke bare bli avvist med formalia, og jeg føler en forpliktelse til å gjøre mitt slik at de kan få det, sier Hjemdal til Vi Menn.

KJEMPER: Veteran Arild Lihaug (t.v.) er blant en kjerne med veteraner som hjelper etterkommere etter døde soldater og soldater som er skadet i utenlandstjeneste. Her med kollega Bjørn Dåvøy i midten, og etterlatt Finn Grotle.– Dette er en verkebyll for den norske staten, sier han.
KJEMPER: Veteran Arild Lihaug (t.v.) er blant en kjerne med veteraner som hjelper etterkommere etter døde soldater og soldater som er skadet i utenlandstjeneste. Her med kollega Bjørn Dåvøy i midten, og etterlatt Finn Grotle.– Dette er en verkebyll for den norske staten, sier han. Foto: Tore Ulabrand Johansen

I Vi Menns reportasje fortalte den tidligere FN-soldaten Arild, som har hjulpet utallige soldatkolleger å finne frem i regeljungelen, at det lenge før Igesund mistet livet eksisterte ordninger som sulle tilgodese dem som satt igjen; enten det var ektefelle, barn, søsken eller foreldre.

– Men det var ingen som fortalte de etterlatte om det, forteller Lihaug. Han sier også at det fortsatt sitter en god del familier – og soldater – rundt om i Norge og har krav på erstatning de til nå har blitt nektet. Heller ikke alle de soldatene som overlevde, men kom hjem med store skader, og soldater som i ettertid har utviklet fysiske og psykiske senskader, har fått den erstatning de har krav på.

– Dette er en verkebyll for den norske staten, det må ryddes opp, krever Lihaug.

Kan ikke fortsette slik

Silje Hjemdal sier Norge som nasjon har et ansvar for de unge menneskene som sendes ut i verden. Og hun mener myndighetene ikke kan fortsette å pulverisere ansvaret, og sende saker rundt i systemet uten å gi konkrete svar.

– De advokatene og veteranene som har jobbet med disse sakene har jo måttet kjempe for hver eneste opplysning og hvert eneste dokument de har bedt om. Jeg synes ikke det kan fortsette slik. Jeg har derfor også bedt statsråden om å sørge for at det lages en skikkelig oversikt over de erstatningsordningene som har eksistert til ulike tider for de norske soldatene. I dag er det på plass gode ordninger, men det hjelper ikke dem som ble skadet eller mistet livet for mange år siden, sier Frp-representanten.

Denne saken ble første gang publisert 10/01 2024.

Les også