Disse tekstene er hentet fra Jarle Anhøys blogg. Siste bloggpost ble publisert 18.05.2011.

Forsvinning og skam i Antarktis:

Det er forskjell på folk. Ombord i Berserk har mannskapet valgt å leve. De vil kjenne livet puste, og velger å leve livet med den risikoen det innebærer.

Men Berserks seiersgang ble til et sorgens kapittel i MC Murdosundet. Ironisk nok skjedde ulykken noen skjebnesvangre mil fra trygg ankringsplass, og for min del ble hederstokt til mareritt i det øyeblikket jeg fikk høre om nødsignalene fra Berserk. Ord kan ikke beskrive det enorme tapet av skipskamerater og skute den 22.2.2011.

Men gjennom den påfølgende uken måtte de riktige grepene gjøres, av hensyn til de forulykkedes skjebne. Samuel og jeg forholdt oss til kald faktainformasjon som ble utvekslet med New Zealands SAR gjennom returen til sivilisasjonen og dets moderne verdier. For oss var rasjonalitet og overlevelsesevne nøkkelbegrep for den påfølgende helvetesuken.

Men tilbake på fastlandet hadde vi vanskelig for å forstå omverdenens relasjon og engasjement til Berserk-tragedien, før man i det hele tatt visste om Berserk med dets mannskap fortsatt var i live.

Feilinformasjon og amatørers synsing om vår ekspedisjon, forberedelser og gjennomføring ble nærmest medias ukritiske "sannhet" om en ekspedisjon få hadde detaljkunnskap om, foruten de involverte.

Ethvert forlis har en logisk forklaring, og i de fleste tilfeller er det menneskelig svikt som er årsak til ulykker til sjøs. Men i Berserk-mannskapets tilfelle har media skrudd sammen ett bilde som er fullstendig blottet for faktiske opplysninger, og nærmest feller en dødsdom over folk som er savnet. Og levner fortapte menn liten ære.

Dette er provoserende, fordi i motsetning til folk som omkommer på fjellet med mangelfull utrustning, eller fartssyndere som kjører seg ihjel i motorbåt, så var Berserk-mannskapet forberedt for is- og stormseilas.

Derfor bør man undre seg over hva som egentlig har skjedd?

Ved forsvinninger, ulykker, eller forlis der menneskeliv går tapt er det normalt at noen ankommer åstedet, eller i det minste forholder seg til fakta og forsøker finne ut hva som egentlig har skjedd.

I Berserk og mine skipkameraters tilfelle har Polarinstituttet, som skal forvalte norske interesser i Antarktis, til nå fokusert på at vi ikke hadde papirene i orden, men uten å stille ett eneste kritisk spørsmål om hva som faktisk har ført til forsvinningen.

To sønner av Norge og en sønn av England på hederstokt er borte. Og reaksjonen er at Polarinstituttet jamrer over at jeg ikke hadde forsikring! Som om det hadde endret på utfallet av tragedien?

Fokuset vitner om fullstendig mangel på alminnelig fornuft, folkeskikk og "the norwegian steam" - verdigrunnlaget til dem som gjorde at Norge idet hele tatt er en polarnasjon.

Det er intet annet enn skammelig!

I en situasjon der liv til skipskamerater og barndomsvenner er tapt blir ikke brudd på meldeplikt til Norsk Polarinstitutt den fremste av mine bekymringer.

Det er veldig beklagelig ovenfor de pårørende at Polarinstituttet offentliggjør en anmeldelse før jeg var kommet tilbake til Norge, og før letingen etter "Berserk" var avsluttet.

Tidspunktet for anmeldelsesfokuset har gjort det lett å få et uriktig inntrykk av at brudd på meldeplikten har noe å gjøre med manglende sikkerhet, eller dårlige forberedelser av ekspedisjonen og mannskapet å gjøre.

Det er en slutning personer uten sakkunnskap enkelt kan bli forledet til å ta, men den er like fullt feil. Og den feller en dom over folk som er savnet - og som ikke kan ta til motmæle.

Berserkerne er sjømenn som har vist sine kunnskaper gjennom handlinger på havet, og er selektert gjennom en nådeløs utvelgelsesprosess der kun de beste blir utvalgt. Dersom noen hadde forutsetningene og erfaringsgrunnlaget for å dra på ekspedisjonen var det nettopp dem.

Etter ulykken har Polarinstituttet, godt hjulpet av media og velvillige "eksperter", skapt inntrykket av at mine skipskamerater var "dødsdømte" da jeg gikk av båten. Men disse gutta gjorde bevisste valg og seilte veloverveid inn i det beryktede Sørishavet for å hedre Roald Amundsen.

Mitt sinn, min sorg og mitt fokus er på forsvinningen av tre venner, men jeg er i kvaler fordi det er så mange ubesvarte spørsmål omkring tragedien. Det er ubesvarte spørsmål for pårørende, påtalemyndighet, omverdenen og meg selv.

På bakgrunn av usikkerhetsmomentene rundt ulykken er min foreløpige oppgave å samle mest mulig korrekt informasjon om de faktiske omstendighetene rundt den. Jeg er takknemlig for at påtalemyndighet ved Statsadvokaten omsider har bestemt seg for å etterforske selve forliset, noe som forhåpentligvis kan frembringe flere svar knyttet til forsvinningen.

For meg er det merkelig at tre menn og båt med mye dekkslast er sporløst borte, bortsett fra en avreven nødflåte med innhold. Hvorfor forlot båt og mannskap ett trygt ankringssted når stormen var varslet? Stikk i strid med egne og sakkyndiges råd, etter ti dager i samme område, på den beste ankerplassen for stormvarselet?

Mitt sinn vil ikke falle til ro før jeg er tilbake i Antarktis og selv kan inspisere avtalte merkeplasser, eller får noen avgjørende svar på hva som egentlig har skjedd.

Og inntil da bør de savnede menn - Gisle Bellika, Robert Skaanes, og Leonard James Banks - sammenlignes med gutta de skulle hedre, og ikke trekkes ned i søla av annenrangs bedrevitere.

De var på tokt for å hedre Amundsen, Kongen, fedrelandet og stolte norske polartradisjoner, og bør behandles deretter.

Jeg vil gjerne uttrykke den dypeste takk og sende de erbødigste hilsener til samtlige som har bidratt til søket etter berserkerne, og særlig Hovedredningssentralen NZ og Paul Watson med mannskap. Deres sjømannsinnsats står i skarp kontrast til det Polarinstituttet har prestert.

Og dersom deres politianmeldelse fører til fengsel og bot så vær så god.

Vi valgte og leve, og skammer oss ikke over det. Det vet statsminister Stoltenberg, Polarinstituttet og de som kjente Robert Skaanes, Gisle Bellika og Leonard James Banks.

Rettergang vil bli til berserkergang, men intet byråkrati vil knekke kjerneverdiene "Berserk" og mannskap står for.

BORN FREE

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!