Etterlatte fikk ikke erstatningen de hadde krav på

Vil ikke rydde opp

Forsvarsministeren mener det vil være for tidkrevende å kartlegge reglene i forbindelse med erstatning for etterlatte etter soldater som har tjenestegjort for Norge. - Spinnvilt, sier veteran Arild Lihaug

ØNSKER IKKE Å RYDDE OPP: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) mener ikke det er hensiktsmessig å sammenstille en kartlegging av reglene for erstatning for etterlatte.
ØNSKER IKKE Å RYDDE OPP: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) mener ikke det er hensiktsmessig å sammenstille en kartlegging av reglene for erstatning for etterlatte. Foto: Rodrigo Freitas / NTB
Publisert

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram mener det blir for ressurskrevende å finne ut hvilke rettigheter etterlatte etter soldater som har mistet livet i tjeneste, har. Han ønsker heller ikke å bidra til at det regelverket staten bygger sine avgjørelser på skal gjøres enkelt tilgjengelig.

– Han vil rett og slett ikke rydde opp, sier veteranen Arild Lihaug – som sammen med Bjørn Dåvøy og Odd Helge Olsen har arbeidet utrettelig i mange år for å skaffe rettferdighet for de mange soldater og etterlatte som ikke er blitt hørt av det offentlige når de har fremmet legitime krav.

MANGLER VILJE: Silje Hjemdal ( Frp) mener at Forsvarsministeren kan rydde opp om han vil.
MANGLER VILJE: Silje Hjemdal ( Frp) mener at Forsvarsministeren kan rydde opp om han vil. Foto: Terje Pedersen / NTB

Gjør inntrykk

Forsvarsministeren svarte i går for andre gang på spørsmål fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp).

– At saker kan være vanskelig bør ikke være et argument i seg selv for å ikke rydde opp i eventuelle historiske feil. Foreldelsesfristen er også bare et utgangspunkt som ministeren selv skriver. Det er derfor ikke til hinder for å rette opp feil dersom viljen er tilstede, hevder hun.

Og selv om Gram har medfølelse med dem som har lidt tap, så ser han ikke noen grunn til å engasjere seg ytterligere i saken.

– Det gjør inntrykk å lese historiene til foreldre som har mistet sine barn under tjeneste i internasjonale operasjoner. Jeg er opptatt av at de etterlatte skal bli ivaretatt på en god måte. Når det gjelder spørsmål om erstatning, er det de rettsreglene som var gjeldende på tidspunktet for dødsfallet som avgjør om det er grunnlag for et krav. Det betyr at etterlatte ikke kan tilkjennes erstatning etter andre regler enn dem som gjaldt på dødsfallstidspunktet. I tillegg vil det i eldre saker oppstå spørsmål om et eventuelt krav er foreldet. Det er riktig at staten kan frafalle foreldelsesinnsigelser. Om dette bør gjøres, må vurderes konkret i den enkelte sak, mener statsråden.

<b>VETERAN-HJELPERE:</b> Arild Lihaug og Bjørn Dåvøy har hjulpet etterlatte etter flere norske soldater som har mistet livet i tjeneste for Norge i utlandet, er med Finn Grotle som mistet sønnen i Libanon.
VETERAN-HJELPERE: Arild Lihaug og Bjørn Dåvøy har hjulpet etterlatte etter flere norske soldater som har mistet livet i tjeneste for Norge i utlandet, er med Finn Grotle som mistet sønnen i Libanon.

Vil fortsette å kjempe

Arild Lihaug og hans to kamerater som har kjempet i årevis for å få ut informasjon fra det offentlige og for at etterlatte skal få erstatning, er langt fra imponert.

– Det statsråden sier er pinlig, mye av det er direkte villedende. Jeg kan love forsvarsministeren at hverken jeg, eller de mange som sammen med meg for å skaffe rettferdighet, ikke kommer til å gi oss før alle kort er på bordet, og alle steiner er snudd, sier Lihaug.

Spinnvilt

Til spørsmålet om å legge frem de ulike reglene som har vært brukt opp gjennom årene, svarer forsvarsminister at han har forståelse for at gamle erstatningsregler kan fremstå som uoversiktlige og fragmenterte for de etterlatte.

– Reglene fremgår av ulike regelverk og avtaler underlagt ulike departementer, og har utviklet seg over mange år. Det vil være meget ressurskrevende å sammenstille en historisk og juridisk kartlegging av de ulike reglene for erstatning til etterlatte etter personell som har deltatt i internasjonale operasjoner gjennom tidene. Jeg mener derfor at det ikke vil være hensiktsmessig å gjennomføre en slik historisk kartlegging av regler mange tiår tilbake i tid.

– Når statsråden hevder dette, så er det så spinnvilt at vi nesten ikke kan tro på det. Det dreier seg om 101 soldater som døde i tjeneste for Norge. At ikke hele statsapparatet klarer å finne ut av hva begrunnelsene var i hver av disse sakene, står ikke til troende. Betyr det at disse livene ikke hadde en større verdi, og at innholdet i alle festtalene bare var – festtaler, undrer Lihaug.

Denne saken ble første gang publisert 18/01 2024.

Les også