Fikk bank av Petter
I et forbigående anfall av overmot inngikk jeg et veddermål med Petter Northug. I et motbakkeløp. Dumt. Og dyrt.
Fødenavnet er Thorkild, foran Gundersen, men det hender jeg blir kalt Solan. Har nok ett og annet likhetstrekk med den eplekjekke, overoptimistiske spirrevippen i Flåklypa Grand Prix.
Idag var det ikke Grand Prix, men et alvorlig nok testløp for skilandslaget. Det er 1 oktober, høsten er kommet, og snart er det VM. Hvem har trent best i sommer? Eldar Rønning og Odd-Bjørn Hjelmeset er gode til å løpe, men hvordan står det til med supermannen sjøl, Petter Northug?
Gamblere fornekter seg ikke
Vi Menn tok turen til Sognsvann for å ta pulsen på toppløperne, og med det mener vi ta pulsen. Ikke knipse et bilde og dra hjem igjen, men sette på seg joggeskoa og bli med. Kvelden før rota jeg meg inn i en samtale med Petter om hvor mye han kom til å slå meg med. Løyperekorden var visst litt over 23 minutter, så Petter tippa rundt fire minutter.
Fire minutter bak på ei så kort løype?
Jeg trener jo endel til vinterens langløp selv, og tenkte at det måtte jeg da klare. Vi er glade i å gamble litt, det merket vi ikke minst i Las Vegas i sommer, så vi ble enige om en 1000-lapp. Ble avstanden 3.59 eller mindre, vant jeg.
Ikke ta livet av hverandre!
Under oppvarminga er praten overraskende behersket løperne mellom. Det er tydelig at dette er alvor. Det er bare Odd-Bjørn som fleiper og kødder i kjent stil, nå prater han om hvordan han og Kong Harald hadde funnet tonen på slottet dagen før. Ikke overraskende, akkurat. Alle finner tonen med Odd-Bjørn. Eldar er fokusert. Han vil vinne. Nykomlingen Kristian Tettli Rennemo er spent, mens Tord Asle Gjerdalen er lite optimistisk med tanke på pallen. Trener Morten Aa Djupvik kaller sammen til start:
- Gutta, dette er ei skikkelig hardøkt. Kjør på - men ikke ta livet av hverandre!
Dø litt
Starten går, og Landslaget blir fort borte. Det blir brått stille og ensomt rundt meg, alt jeg hører er mitt eget hjerte som hamrer. Løypa starter med en innihelvetes forjævlig motbakke, så jeg har makspuls etter 500 meter. Så kommer én til. Min indre samtale endrer fort karakter. Fra "dette blir gøy" til "fyttifaen, jeg tror jeg snur". Jeg har ikke dagen, det er tungt og vondt, og astmabronkitten piper. Fyttisvarte så sakte jeg løper. Men bryte? Odd-Bjørn kommer til å mobbe meg herfra til månen om jeg bryter. Og Petter - skal han bare få tusenlappen uten motstand? Ikke pokker.
Jeg biter amalganen sammen, og kommer opp på lysløypa mellom Ullevålseter og Frognerseteren. Kjente trakter - fra vinteren. Det går litt lettere på flatene, men så gjør løypa en brå sving mot høyre, og nå går det rett opp mot Frognerseteren. Åhh-i-helvete. Jeg skuer skismører Eirik Myhr oppe i bakken der, og det inspirerer meg til ikke å gi opp. På et krøkkete vis klarer jeg stavre meg forbi ham, og Eirik heier, takk skal du ha Eirik. Jeg har mest lyst til å legge meg ned og dø litt.
Et underlig skue
Etter noen grusomme fiskebeinskneiker, hvor jeg faktisk er ute i en slags sommerfiskebein - med joggesko - bikker jeg endelig toppen. Jeg ser Landslaget der fremme ved målet, og prøver spurte, men det blir en slags merkelig vralting. Det er flaut. Og det hjelper ikke at Johan Kaggestad og Dag Kaas står og ser på. Mon tro hva dette er for underlig figur? Morten Aa klokker meg inn, og Petter tar imot på målstreken: 29.30. Jeg vet jeg er griseslått og 1000 kroner fattigere, trenger ikke engang spørre etter Petters tid. Men støtteapparatet har full kontroll på listene, selvfølgelig har de det. Petter fikk pene 23.25. Bare 20 sekunder bak den gamle løyperekorden.
Og seks minutter foran meg.
13 kilo forskjell
Det ble en dyr start på fredagen, men pytt pytt. Gladnyheten til det norske folk er at Petter føler seg sterk og i rute. Rett nok ble han slått med minuttet av Eldar Rønning, som imponerte stort, og halvminuttet av Odd-Bjørn, men disse gutta er mye bedre løpere enn Petter. I disse motbakkene er Odd-Bjørns 69 kilo betydelig lettere å dra på enn Petters 82. Og dessuten er det ikke nå han skal være i toppform. Om nøyaktig fem måneder, 1 mars, er det VM og15 km klassisk i disse bakkene.
Han er fornøyd idag, Petter, og mumler for seg selv mens tankene tydelig går til VM-løpet:
- Æ kjæm te' å vær en maskin den dan'.
Idag var han ihvertfall en pengemaskin.
Det er alltids en start.
Denne saken ble første gang publisert 01/10 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.