Står sannsynligvis for alltid:
282 kilo - på en finger
Den utrolige løftebragden til Holmestrand-gutten Tom Finger’n står fortsatt – snart tjue år etter. Sannsynligvis blir den aldri slått.
Nervene er i helspenn, tankene et helt annet sted enn de burde. Natta har vært ulidelig lang og søvnløs. Tom Finger'n er rett og slett redd for å drite seg ut foran hjemmepublikum. Nedi salen på utestedet Chapman summer det av forventninger og stigende promille.
Det nærmer seg midnatt, nå er det ingen vei utenom. Han går opp på scenen til den digre stabelen av vektskiver. 282,16 kilo jern. Tilsvarende 28 tikilossekker med poteter. En helvetes bør. Som skal heises til værs med én finger. Kommer den til å tåle det vanvittige rekordforsøket?
Han mumler for seg sjøl: "Klarer du det ikke, blir det som å bli påkjørt av et tog. Blir det suksess, svever du utafor deg sjøl."
Siste mentale grep - en skikkelig snus på en flaske med konsentrert ammoniakk. Det river i nesa og eksploderer i hjernen. Han blir
så forbannet at han omtrent flyr på loddet.
Med et brøl som får det til å skumme rundt lysbåtene på fjorden, og mens enkelte gjester biter i stykker ølglasset sitt, svever loddet plutselig i løse lufta. Guinness Rekordbok neste!
- Det var så stort at jeg glemte hvor vondt det gjorde. Prestasjonen er faktisk helt rå, smiler Tom Stensnes (54) i dag. Etternavnet kan glatt strykes. Han har ikke brukt det på over 30 år etter at han ble døpt Finger'n av kollega Erik "Balla".
Oppslukt av sterke menn
Han ser kanskje ikke ut som en mann for evigheten der han kommer humpende på krykker. Et langt liv med diabetes har svekket anklene. Men løftet hans 30. november 1991 står fortsatt som en påle i rekord-bøkene. Og hvis norsk "e tterretning" er riktig, har ingen engang prøvd seg på 200 kilo eller mer siden det.
Nå står vi foran et annet bevis på at den røslige morogutten - 1,93 over havet og 130 nyslanke kilo - er spesiell. En bauta på selveste brygga. Heiet fram av ordføreren for et par år siden.
- Det var et stort øyeblikk. Håret reiste seg på hodet, sier han an-dektig.
En levende legende, intet mindre. Hvem hadde vel egentlig trodd det? For i idrettssammenheng har Tom alltid vært systematisk lat. Trening er noe herk. Men Holmestrands gullgutt hadde en medfødt styrke som aldri fikk tid til å ligge passiv. Som 15-16-åring hjalp han eldre folk med å rydde hager, og kunne dra steinlass på traller flere kilometer.
Knapt myndig kom han over historien om Louis Cyr (1863-1912), en fransk-kanadier hvis utrolige styrke ga ham tittelen "Historiens sterkeste mann". Nesten like bred som han var høy, satte Cyr rekorder i nesten alle former for løfting.
For eksempel palleløft på ryggen: 1969 kilo. Eller markløft (to armer): 861 kilo. Med en arm: 448 kilo.
Tom var oppslukt av dette fenomenet.
En rekord brente seg spesielt fast i Toms bevissthet: Løft med en finger. Cyr stoppet i denne "spesial-grenen" på 251 kilo. Kanskje var det her han kunne bli legendarisk?
Showet verden rundt
Men først da han tapte en drabelig fingerkrokduell mot sin spreke far som 21-åring, begynte den enfingrete "h eisekranen" å ta form. Ne-derlaget gjorde Tom skikkelig forbannet, og han svor at ingen i Vestfold skulle gi ham en lignende behandling.
Han begynte å dra i alt som kom i veien. Bøyde skilt, løftet veisperringer og hadde alltid en taustump i lomma som han halte og sleit i. Langemannen var i ferd med å anta voldsomme dimensjoner - og kraft.
Så kom den offisielle ilddåpen på Horten Verft, der han jobbet i fem år. Ledige stunder gikk med til saftige fingerkrokdueller med erfarne, beinsterke kolleger. Og til slutt manndomsprøven for den stridslystne kraftkaren: Et jernlodd på 177,7 kilo ble vippet i været.
Noe stort var på gang. Og 80-tallet var ikke kommet langt av gårde før Tom hadde slettet herr Cyrs eldgamle rekord. 255,5 kilo lød nordmannens foreløpige bestenotering på.
Etter at den endelige rekorden var i boks i november 1991, startet en ny tilværelse i noen år. Omreisende showmann.
- Jeg løftet overalt. En leddbuss her i byen, en Twin Otter i Tromsø, åtte barn på planke, brannmenn og kjendiser. Fartet mellom norske TV-show og San Francisco og Cannes. En uvirkelig og morsom tid. Men det var beintøft å
løfte 200 kilo opptil fem ganger i uka, forteller Tom Finger'n.
300 kilo var målet
Men det var faktisk 300 kilo som var det ultimate målet.
- Jeg prøvde på 292 kilo på samme restaurant. Men jeg gjorde en dum tabbe - la en plastduk under loddet. Jeg løftet litt galt også, så da loddet begynte å heve seg, ble duken dratt bortover og krøllet seg. Dermed så ingen luft mellom loddet og gulvet. Du kan forresten se forsøket på YouTube.
En merkelig og sjarmerende kar, Tom Finger'n. Aldri vært høy på pæra. Kan ikke stave steroider engang. Et natur-fenomen som inntil for et par år siden kjørte "gladbussen" for eldre i Holmestrand. Mange kalte ham Far Theresa. For Rikke på 13 er han superpappa.
Den hestegale kolossen humper videre på krykker. Han er blitt uføretrygdet. Og langemann har pensjonert seg for godt. Ingen flere løft. Men som hans gamle manager og veileder Olav Eidsvaag en gang spådde: Begrepet Tom Finger'n vil stå seg til evig tid.
Denne saken ble første gang publisert 11/11 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.