Drapsmann

ALDRI MER: Den normalt snille gutten i edru tilstand, hevder at ulykken har påvirket ham i forhold til rus. - Jeg vil alltid være livredd for å nærme meg amfetamin igjen, sier han mens han avventer sin skjebne i Skien fengsel. © Ole G. Olsen

Poilititjenestemenn drept i tjeneste

Siden 1900 er minst 29 polititjenestemenn og -kvinner blitt drept i tjeneste

under ulike omstendigheter. Her er dødslisten de siste 20 årene:

Årstall - Navn - Distrikt - Dødsårsak/situasjon

2010: Olav Kilda,l Helgeland -Knivdrept av psykiatrisk pasient

2010: Børge Ivarsen, Agder -Påkjørt

2008: Gunnar Angeltveit, Hordaland - Påkjørt på MC under UP-tjeneste

2004: Arne Klungland, Rogaland - Skutt under NOKAS-ranet

1999: Tore Johan Vidnes, Hordaland - MC-ulykke under eskorte

1998: Sigurd Wang, Helgeland - Skutt av psykiatrisk pasient

1998: Trond Kirkeby, Helegaland - Skutt av psykiatrisk pasient

1996: Kim Verzijbergen, Oslo - Trafikkulykke på utrykning

199: Åse Utne Nygaard, Oslo - Falt av hest i kong Olavs

begravelse

1991: Roy Arne Steen, S. Buskerud - Drept av bilbombe

1990: Arne Mærland, Rogaland - Skutt i forbindelse med husbråk

Galskapen er løs igjen. Blålys fyller alle speilene, desperate tanker sprenger hodet. Helvete om han skal på en glattcelle igjen. Gassen trampes i bånn og bilen skyter ut på motorveien. Politi­patruljen jager etter.

Klokka nærmer seg halv fire på natta. Om få minutter skal hele Norge vekkes av en usannsynlig tragedie.

De siste ukene har vært tåkelagte og bedritne for Christer. Han er på rømmen fra åpen soning, og har hatt en ny runde med tjuverier og knark. Arrestert i Drammen, hvilte ut bak gitter noen timer før han ble sluppet ut igjen. Etterlysningen var ikke fanget opp av alle politisystemene.

Amfetaminnedturen herjer, han vil hjem til Arendal. Knivtruer til seg en Mazda 323 ved Gulskogen senter, tanker opp bilen utenfor Tønsberg og spinner av gårde fra regningen. Dundrer rett inn i en tøylesløs fest. Men han har et ærend i Kristiansand, noe "damestyr". Han setter seg i bilen igjen og vrir om nøkkelen for siste gang.

Les også:Slik regner du ut promillen din

Vil ikke tilbake til fengselet

Hvorfor vil politipatruljen fra Arendal stoppe ham? Christer kan ikke ane at det er på grunn av defekte baklys. Uansett vil han ikke gå frivillig tilbake til glattcella. Den kraftige kroppen er foret med amfetamin, piller, alkohol og hasj. Galskapen fortsetter.

Biljakten nærmer seg Grimstadporten. Speedometernåla kiler 200-merket. Den jagende patruljen har bedt om assistanse, og innsatsleder Børge Ivarsen og en kollega fra Grimstad melder seg. De diskuterer hvor de kan legge ut en spikermatte.

Duoen rekker å sette kassebilen på tvers av vestgående kjørefelt før de ser lysene på Mazdaen komme mot dem i tunnelen. Den møtende bilen har ikke til hensikt å stoppe.

- Der kommer han, der kommer han! Pass deg, pass deg, roper kollegaen til Ivarsen.

Så høres et metallisk smell, ting flyr gjennom lufta. Mazdaen gjør en piruett, og enda en, desperadoen ruser motoren og kjører videre. På asfalten ligger Børge Ivarsen dødelig skadet. En omtumlet og mørbanket Christer kommer seg til Kristiansand, prøver en unnamanøver som bråstoppes av en snøfonn. Han hales ut av bilen. En halvtimes vanvidd er over. Men det store marerittet er akkurat begynt.

- Trist

En stor skygge fyller plutselig besøksrommet i Skien fengsel.

Skikkelsen som kaster den, har kort, gelestivt hår, bulende overarmer - og nitriste øyne. To og en halv måned er gått siden livet hans nådde en skakende bunn, og Christer ser ikke bare ut som en angrende synder, men som en knust synder. Ordet trist triller jevnt og trutt ut av ham under hele intervjuet.

- Mens jeg lå på sykehuset etter pågripelsen, begynte bruddstykker av dramatikken å dukke opp, og jeg spurte hele tida om det var en politimann eller bil jeg traff ved Grimstadporten. Men de to politimennene som passet på meg, svarte ikke. De var antakelig også uvitende. Men jeg skjønte at noe var alvorlig. Kanskje jeg hadde forårsaket beinbrudd eller noe sånt. Da advokaten min ringte ved 13-tida og fortalte den fulle sannhet, skrek jeg nei, nei, nei - og gikk inn i en sjokktilstand, forteller Christer rolig.

Han er en veltalende ung mann med et hode som burde vært brukt til nyttigere ting enn rus, forbryterraid og faenskap. Nå satt han i en psykisk skruestikke som vred livssaften ut av ham.

- Jeg var jo ikke klar for avhør og fengslingsmøte, men en lege dempet sjokket med piller. Kjørte rett inn i mediestyret i Arendal, fattet fortsatt ikke hele dramaet. Men jeg erklærte meg skyldig i uaktsomt drap. Det var helt for jævlig. Hadde jeg virkelig gjort dette? Jeg er jo ikke så gæern i hodet. Øynene blir blanke.

Venter på dom

- Tenkte mye på familien til Ivarsen. Fulgte begravelsen på TV. De triste tankene hamret løs inne i skolten. Ble puttet på sikkerhetscelle noen dager. Det var fare for livet mitt. Hvis du skjønner..?

Christer bretter ikke ut sin fortelling for første gang for å unnskylde seg. Den sjakkspillende fangen er ikke i nærheten av å tenke det trekket. Han sier han ser fram til en dom for å begynne soningen av straffen. En vel fortjent straff.

Men han ønsker at omverdenen skal få et innblikk i hva som skapte den villstyringen han er blitt. En heseblesende tilværelse som endte i tragedie for så mange. Det er en historie med nesten konstant solformørkelse.

Kokte over av hevntanker

Da Christer var sju år gammel og bodde i Stavanger, ble han og to søsken skilt fra moren som ikke lenger klarte å ta vare på barna. Christer havnet i et fosterhjem i Arendal, et av flerfoldige fosterhjem i en oppvekst brennmerket av trøbbel og smerte.

Selv i sin nærmeste bekjentskapskrets var han ikke trygg. Annenhver helg var Christer i Stavanger, og en eldre fortrolig begynte tuklingen tidlig.

- Kona prøvde å fornekte misbruket. Hva tenkte hun? Hun lå jo ofte ved siden av oss i sengen. Selv om det var mer ekstremt da hun ikke var der.

Seksuelt misbrukt av en som burde beskyttet ham. Hva skjer i hodet på en liten, forsvarsløs gutt?

- Jeg ble redd, fikk traumer, angst, sinne. Jeg var så sint en gang at jeg dro til Stavanger for å skyte overgriperen. Satt på lekeplassen ved boligfeltet og fiklet med pistolen. Men jeg snudde. Rett etterpå døde han.

Mobbet

Ungdomsskolen ble ikke noe fristed. Christer var ny i Arendal, hadde fortsatt feil dialekt, og ble et mobbeoffer av de store.

- Til slutt stjal jeg pistolen til forsterfar, som hadde den gjemt under senga, og viftet med den i skolegården mot bøllene. Da ble det slutt på mobbingen.

Men da han slo ned en medelev, ble Christer overflyttet til en institusjon. Han opplevde også å bli kastet ut av fosterhjem. Flyttet masse. Fikk aldri slått seg til ro noe sted. Traumene begynte å komme så tett at han knivstakk seg sjøl i magen. Fire kraftige hugg. Han løfter opp t-skjorta og viser fram 40 sting.

LES OGSÅ:

Vi Menn Piken Janni liker begge kjønn

De 10 mest populære Vi Menn Pikene i 2010

De 10 mest populære Vi Menn Pikene i 2009

Drapsmann

VIL GJØRE OPP: Christer venter på dommen. Han vil gjøre opp for seg - og håper en dag å kunne bidra positivt i samfunnet. © Ole G. Olsen

Stoff

Han var seksten da han ble introdusert for hasj. Året etter fikk han en livsfarlig følgesvenn - amfetamin. Og Christer fikk en ny side -den skruppelløse.

- Mye faenskap, vold og stjeling. Skulle ikke mye til før det smalt. En som skyldte penger, banket jeg opp så grundig at han i retten sa jeg hadde skadet ham for livet. Dommen var tre måneder ubetinget. Jeg fikk det dobbelte for å hoppe på trynet til en kar som slo en dame. Det tåler jeg ikke.

Fryktet som ustabil

Passering av myndighetsalderen ble både forbrytersk og vakker. Først som bruker og selger av extacy. Deretter forelskelse og vordende farskap. Kjærligheten vant på knockout.

- Jeg var nykter i fire år. Bodde sammen med kjærestens familie, utdannet meg til kelner, jobbet på restaurant. For første gang gikk alt bra. Men da forholdet sprakk, var det tilbake til rusen. Amfetamin og piller. Var ofte innom psykiatrien.

Men ingenting hjalp.Mye selging av knark, stjeling, kortsvindel, nettsvindel (salg av ting som ikke eksisterte), hodeløs bilkjøring uten lappen. Christer må leve et par liv til før han kan tigge om et førerkort. Flatt jern i et destruktivt miljø. En masse "sprøinger" som samlet seg når penger skulle bankes ut av skyldnere eller det luktet fest. Christer var fryktet som ustabil og gæern.

- Da utlendingene kom og prøvde å ta over pillemarkedet i Arendal, ble det mye slåssing. Og fryktelig mye våpen oppi det hele. Jeg ble mer og mer ødelagt for hver dag som gikk. Svingte veldig i humøret. Mange i miljøet var bekymret for meg. Nå holder det, sa de, få behandling.

Drapsmann

TRIST: Christer bruker ordet trist veldig mange ganger under intervjuet med Vi Menn. © Ole G. Olsen

Sonet på behandligssenter

I september 2009 fikk Christer sin åttende dom: 16 måneder for ran av bil med folk i, litt knark, ulovlig kjøring som endte i en krasj og vold. Men etter tre måneder i varetekt ble han sluppet løs. Retten mente at han skulle sone på en behandlingsplass, siden all kriminalitet ble begått i rus.

Men Evangeliesenteret i Moss ble ikke redningen for Christer. I slutten av februar stakk han i retning gamle synder.

- Fant en bil i Oslo med nøkler i, og dro til Drammen. Der fikk jeg politiet etter meg, krasjet med en stolpe i utkanten av byen og ble innhentet av en politihund. Dessverre sjekket ikke politiet om jeg var etterlyst, og på formiddagen var jeg atter fri. Festet og drakk hos en venninne og sov over. Prøvde å komme meg tilbake til Evangeliesenteret, men der var jeg utskrevet. Da var det jeg ranet til meg Mazdaen på Gulskogen. D en siste etappen mot tragedien var begynt. Blålys. Biljakt.Desperasjon. Frykt for celler.

- Pokker ta rus!

- Mot slutten av tunnelen ser jeg politisperringen. Jeg ser også helt i kanten, til venstre, et smutthull. Men farten er stor og jeg hadde vel ikke sjans til å treffe hullet. Husker også nå politimannen som dukket opp på høyre side. Da sa det pang. Frontruta ble knust, jeg trodde jeg traff bilen. Så fortsatte jeg ferden.

Christer håper behandling blir en del av soningen han står overfor. Han vil prøve å komme seg tilbake til arbeidslivet. Hevder han vil utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider.

- Det må jo komme noe positivt ut av dette. Det bare må. Jeg må leve med alt jeg har gjort. Men jeg må se fremover.

Han blir blank i øynene igjen. -Pokker at jeg var ruset den natta. Hadde jeg vært edru, ville jeg stoppet for patruljen, som jeg har gjort tidligere. Pokker ta rus!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!