Trond Skaarud spaning2=

SJEFEN: Det overbetjent Trond Skaarud ikke vet om spaning, er ikek oppfunnet. I dag er han sjefen for enheten. © Ole G. Olsen

Han var det noe kjent med. Vi tar en sjekk.

Det trente øyet til Tore B. sirkler som en lyskaster rundt en haltende kar i underetasjen på Oslo S. Mannen er på vei ut av togstasjonen, og ganglaget stinker av stress.

Snart tråkker Tore og partner Tor Inge på skyggen til den mistenkte. Duoen overrumpler mannen i hettegenser med rolig tale og blide fjes. Det blinker i to politiskilt. Den pågrepne sukker.

Legitimasjon? Ikke det. Hva heter han? Tor Inge tar fram ettersøkslista fra innelomma. Jammen står han ikke øverst på lista. Ingen beryktet samfunnsfiende akkurat, men Sør-Trøndelag politidistrikt synes det er på tide at han gjør opp sin opparbeidede domsgjeld.

"Petter" innser omsider at kveldsmoroa i hovedstaden er over. - Det var da som faen!

Håndjern kveiler seg stramt rundt hendene hans. Arresten neste. Men først en siste røyk på trappa. Snuten kan også være kul.

Imponerende husk

Noen timer tidligere, på Politihuset: På Personspaningens lett klaustrofobiske kontor sitter tre sivilkledde menn foran hver sin datamaskin og stirrer på ansikter med nummerskilt i halsgropa. Dette er noen av de 4600 etterlyste kriminelle i Norge. Hver dag pugger spanerne flere hundre ansikter, før de begynner å støvsuge Oslos gater, puber, restauranter og narkomiljøer.

Personspaneres minneboks og blikk for detaljer er legendariske. Veteranen Tore beviste det igjen i går. Plukket ut en narkoman blant 70 andre. Han hadde aldri sett ham før, men gjenkjente et spesielt drag rundt øynene på den etterlyste som han hadde lest seg til. Sånt blir det resultater av. I fjor pågrep denne spanertrioen 387 personer. Dagsrekorden er sju unnalurere.

Antallet kriminelle på rømmen øker

Men denne spesialenheten har ikke mer enn tre mann på heltid til å jakte på ettersøkte, som i antall har økt dramatisk de siste ti årene. Bare i Oslo har mengden kriminelle på rømmen tredoblet seg, fra 600 til nærmere 2000.

Så politipirrende annerledes det var før gruppa ble nedlagt i 2002 (oppsto igjen høsten 2008). 12 edsvorne menn som utgjorde fire team med døgnkontinuerlig iver. Den gangen man visste hva skurkene spiste til middag, hvem de hadde sex med og hvor de hvilte sine forbryterske hoder. Trøkket mot dem gjorde friheten kortvarig. Informasjonsflyten og personkunnskapen var makeløs. Og fengslene ble fylt til randen.

Som en avgått spaner sier: - Skurkene visste det var fåfengt å finne på noe sprell. Når vi dukket opp med bil, rullet ned vinduet og vinket til de etterlyste, kom de lydig over gata og satte seg pent i baksetet. Håndjern hadde vi sjelden behov for. Spaning er en utrolig viktig jobb.

Uoppgjorte saker

Avdelingsleder Trond Skaarud, en superveteran i faget med bakgrunn også fra lukket spaning (jobber opp mot organisert kriminalitet), bretter ut en vifte av etterlysninger. Dette er noen av de groveste uoppgjorte sakene. Voldtekter, menneskehandel, narkosmugling. Dommer på tre til 12 år.

- Man vil jo tenke at personer involvert i så grove saker med så lange dommer burde gått rett til soning. Men nei. "Jeg kommer i morgen," sier de. Og forsvinner over alle hauger. Disse utlendingene har trolig forlatt landet. Noen tror at saken er ferdig når den har vært i retten. Igjen nei. Saken ligger som en sperre i hele straffsakshjulet til vedkommende har sonet eller betalt bota si, understreker Skaarud.

Og får øyeblikkelig bifall fra Tore. - Vi produserer ikke nye saker. Vi avslutter gamle saker. Men noen ganger kan vi finne masse narkotika og tjuvgods underveis i vår jakt på de ettersøkte.

Spanere har jegerinstinkt

Hvem blir spanere? Det er i hvert fall et par særtrekk jeg har plukket opp i mine mange år på politistasjoner: Dette er gutter som ikke er alt for glad i papirarbeid. Men jegerinstinktet er utbredt.

Skaarud smiler. - Du er nok litt jeger. Og genuint opptatt av jobben din. Du er operativ i sinn og sjel; liker å være ute på gata.

Tore, den evige spaner, vil komplettere bildet. - Du har et sterkt ønske om å fakke skurken. Det går i blodet ditt.

Spaning=

SJEKKET: Noen nye fjes blir sjekket opp mot ettersøktlista og avkrevd legitimasjon. Disse utlendingene hadde ikke noe uoppgjort med politiet. © Ole G. Olsen

Mørket har ramlet tungt over Oslo idet vi begynner å tråle diverse puber på Grønland. Tor Inge, en ruvende atletisk finnmarking, har en voodoodukke med håndjern i lomma. Den blir der til "æren" er gjenopprettet. Tor Inge pågrep nylig en afrikaner og la ham i håndjern. Men den ettersøkte bar på olympiske sprintergener og klarte å løpe fra spaneren - med fastlåste hender.

Ikke celler nok

Gutta har en bra uke bak seg. Åtte syndere i kasjotten. Men gledesrusen dempes ofte av en stor dose malurt - i form av manglende celler i fengsel eller arresten. Mange av de pågrepne havner rett tilbake på gata. Til Tore & Co plukker dem opp igjen. Trist og demotiverende? You bet.

Tremannsteamet bistår hele Oslo politidistrikt samt sedelighet- og voldsavsnittet, og er kjente skikkelser hos mange hverdagskriminelle. Men blant enda flere glir de anonymt omkring. Bevæpnet med en imponerende teft og sylskarp hukommelse. Og tilsynelatende fasettøyne.

Inn og ut av forfalne leiegårder, sjekking av adresser, nye pubrunder. Ingen dødtid. Hospitsenes vekslende gjestfrihet slår meg som absurd. Enkelte sosialarbeidere synes tydeligvis at det er bedre å gjemme seg bak taushetsplikt enn å bidra til at kriminelle gjør opp for seg. En sløv misforstått "plikt".

Som gjør at politiet i enkelte saker opplever at etterlyste får stønader ved siden av å jobbe svart og stjele.

Mange ettersøkte holder seg skjult fordi man tror at hvis saken treneres lenge nok, forsvinner den. Det trodde også eks-advokaten som var etterlyst i mange år av Økokrim etter å ha blitt dømt for store underslag. Noen sommerdager i fjor fikk spanerne blod på tann.

- Politiet visste at han opprinnelig hadde stukket utenlands. Så fikk vi et tips som førte oss til en skole på beste vestkant. Eks-advokaten hadde nemlig en kone som fraktet barna deres dit. Vi fulgte etter bilen hennes nordover mot Kongsvinger. Dama kjørte forferdelig fort, men oppdaget ikke at vi lå på hjul. Ferden endte på et gårdsbruk nær svenskegrensa. Der satt vi på avstand og ventet. Bilen kom omsider tilbake, denne gang var det en mann som kjørte. Da tok vi ham.

Eks-advokaten hadde spekulert i at saken var foreldet. Men fordi han hadde sittet fengslet noen måneder i Nederland, startet tellingen på nytt. En ti år gammel verkebyll løste vi på tre dager, forteller Tore og Tor Inge med dårlig skjult stolthet.

Tatt ved midnatt

Stadige turer gjennom maurtua på Oslo S. Trioen noterer hvert nye fjes på "harddisken". Plutselig får Tore los. Den haltende hettemannen i underetasjen.

Trønderen "Petter" er ingen Jesse James eller seriemorder, men hans lokale politi har omsider satt foten ned. Betal bøtene for butikktyverier og narkoinnehav eller innta en hybel med gitter foran vinduet. Han blir satt på glattcelle til han får undersøkt om moren kan betale hele boten.

Spaning=

HARD NATT: ""Petter"" hadde sett for seg en helaften på byen. Han ble i stedet loppet for penger av ukjente og senere pågrepet fpr gammel moro. Cella venter. © Ole G. Olsen

- Cash is king, hvisker Tore. - Betal alt eller son. Ingen avbetaling her.

I løpet av senkvelden har spanerne fått hanket inn såpass mye info om "Ronny" at en usvikelig ryggmargsfølelse styrer bilen mot Bislett-området. På veien stikker vi innom en leilighet på Torshov. En notorisk narkodealer skal taues inn. Men leiligheten er mørk og lyddød. Han er vel ute og dealer.

I enden av en trang sidegate dukker en av de mest bortgjemte hospitsene opp. "Er Ronny her?" Damen i luka blir satt ut av tre politiskilt i synsfeltet og nikker motvillig. På rom 5 svever "Ronny" rundt etter brølene fra tungrock. Babler om at politiet er på villspor. Psyken er skjør.

- De derre biltyveriene er bare noe tull. Jeg kommer ikke til å tilstå noe i avhør!

Etter mye kompisprat lar "Ronny" seg lede ut i bilen. Han har fått ta med seg gitaren, og holder Beatles-konsert i baksetet på vei ned til arresten. Det siste vi hører før celledøra lukkes, er "obla di, obla da, life goes on, yeah¿".

Sørgelig få

Spanerteamet kan loggføre to nye streker. En ålreit vakt. I gamle dager, for 15-20 år siden, hadde det store teamet hanket inn kriminelle som om de var statister til en spillefilm. Skapt trøkk mot de lyssky og pisket opp noia.

Tore, Tor Inge og Lasse er sørgelig få i jakten på flere tusen. Men de har en pågåenhet og ærgjerrighet som en blodhund kan misunne dem. Får de først ferten av deg, må du emigrere for å unnslippe. På gata er du sjanseløs.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!