=

LANGT Å GÅ: 6000 kilometer er totallengende på turen. En del steder, som her, er Muren så godt som borte. © Robert Løken

=

LONG-SOM VANDRER: Robert LØken (42) er over halvveis på det som kan bli den første spaserturen langs HELE Den kinesiske mur. © Robert Løken

"Etter tre mil i kupert terreng langs Muren begynner det å mørkne. Sekken veier mer enn en tredjedel av kroppsvekten min. Jeg er sliten. Det er kaldt. Jeg slår opp teltet, bortenfor lokale bønders blikk. Det er meldt langt under 20 kuldegrader i natt, og soveposen tåler bare minus 18. Jeg kler av meg alt, bortsett fra bukse og jakke - og legger meg".

Dette er et lite riss fra Robert Løkens dagbok og adskiller seg ganske mye fra hvorledes det var å legge seg under dyna i leiligheten på Holmlia i Oslo, som han i fjor solgte med tanke på realise­ring av en drøm han fikk for 22 år siden - gå langsetter Den kinesiske mur.

Hår gått siden 10.april 2009

Han solgte Skodaen sin også - og dro til Kina. 10. april 2009 begynte han å traske av sted fra Jiayuguan, i sør­vestre utkant av Gobi-ørkenen.

Og nå er han jaggu halvveis og har gått drøyt 300 mil. Han regner med å bruke seks-sju måneder til før murs ende, som omtrent stanger i grensen til Nord-Korea.

Det fine med mobiltelefoner er at de er mobile og kan medbringes til de mest grisgrendte strøk av kloden, også til utkant-Kina, herunder Muren og nær omegn. Robert Løken trykker på den grønne knappen, presenterer seg og jeg spør umiddelbart:

Sjokolade og sko

Robert Løken er faktisk ved alle sanser. Ikke bare det: Han er riktig en friskus og har vært ute en sommernatt før - og faktisk også julaften:

Alle mennesker burde være mer enn gjennomsnittlig opptatt av sko, især når man så definitivt er ute på tur som Løken. Han er naturligvis opptatt av sko, men han kunne ikke vite at vandringen langs Muren skulle forrykke hele hans forestilling om hvilke skonummer som passer ham:

- Vanligvis bruker jeg 44-45. Men etter en stunds vandring ble skoene mine for små. Heldigvis var det planlagt at Jon, broren min, skulle komme og slå følge med meg et stykke i begynnelsen av turen. Han var med i sju uker og hadde med seg sko i størrelse 47 til meg. Denne vandringen gjør noe med føttene, som inkluderer to nummer større sko. Ikke lett å få tak i slike sko i Kina.

Ganske greit å få besøk av bror Jon, som har tre års språkstudier i Beijing. Robert har lært seg noen gloser og kan kommunisere på nivå med en femårig kineser. Ikke så verst, det.

Kinamur=

VANN: Vann er viktig og må tas med - kapasiteten er 10 liter. © Løken

Hjertebank i Gobi

Dagbok:

"Mens jeg ligger i det trange teltet tenker jeg tilbake på en natt i Gobi-ørkenen fem måneder tidligere. Da holdt temperaturen seg over 30 grader hele natten. Kulden nå er ille. Men varmen den gangen var verre."

Ro­bert Løken snakker om Asias største ørken, som i areal utgjør 1,3 millioner kvadratkilometer. Det gudsforlatte området strekker seg 1600 kilometer fra sør i Mongolia til nordvestlige Kina. Om sommeren kan det være 40 plussgrader og sandstorm, vintertid 40 minus og snøstorm. Her er nokså tørt, ikke så rart: Den årlige nedbøren får plass i to fingerbøll. Ikke noe sted for mammadalter og tandre korgutter. Men Løken har baller og hår på brøstet:

- Den verste opplevelsen til nå var nok i Gobi, cirka klokka sju om morgenen. Skulle begynne å gå igjen. Gikk opp en slak bakke. Også merket jeg det, svetten sprutet og hjertet banket altfor fort. Det var så sabla varmt, og dagen var så vidt i gang. Dette greier jeg ikke, tenkte jeg. Det var helt grusomt. Måtte sette meg ned. Etter fem minutter var hjertet roligere. Omsider gikk jeg videre - i litt roligere tempo.

- Episoden repeterte lærdommen om respekt for naturen. Og Gobi er na­tur, det kan jeg love deg.

Løken regnet med 4-5 dagers marsj i Gobi. På forhånd hadde han plottet inn på GPS-en mulige fluktveier fra dette helvetesstedet det uten vann.

- Jeg bar på ti liter vann, det var ikke nok... så jeg måtte ha fluktmuligheter. Det var meldt over 30 grader i skyggen. Meni ørkenen er det ingen skygge.

Ensom

Dagbok:

"På det varmeste blir kroppen så opphetet at det er umulig å bevege seg videre. Da setter jeg meg og slår opp en liten paraply. Det føles ganske meningsløst å sitte alene i ørkenen flere timer i strekk, under en paraply, men jeg har intet valg. Hvis jeg legger meg ned for å hvile, treffer sola beina mine, og det blir for varmt."

=

MUREN: Langs partier er det ikke så mye igjen av Muren. © Robert Loken

=

FLOTT: Det er mye flott å se langs ruta som følger Muren, i 6000 kilometer. © Robert Loken

=

GAMMELT OG NYTT: Nye vindmøller for energi. Gammel mur for henfarne fiender. © Robert Løken

Da Robert Løken i 2005 padlet fra Lindesnes til Nordkapp, var det mye lettere for ham å medbringe bagasje og mat og drikke. Her langs Muren har han ingen kajakk, bare seg selv.

- Det er også mye mer ensomt. Følelsen av ensomhet er sterk. Ikke alltid enkelt å få helt kjemi med lokalbefolkningen langsetter denne ruten. De fleste er eldre mennesker, over 60 alle sammen. De kan ikke engelsk, og mange av dem er skeptiske - en utfordring når jeg ber om vann. De er redde for hvite menn som dukker opp sent om kvelden. Derfor er jeg tidligere ute.

Men noen ganger er det til og med husrom å få:

- Noen kinesere er svært gjest-frie, tar godt imot og deler det lille de har. Og gir meg mulighet til å hvile. Når temperaturen har sunket til under ÷20, har jeg bedt om overnatting. Det har stort sett gått bra.

Savner kjæresten

Dagbok:

"Noen steder har ørkenspredningen slukt muren helt. Ved Luochengxiang fant jeg bare toppen av muren nederst i sanddynene. Dette gjorde den vanskelig å følge - spesielt når den skiftet retning under sanden."

- Muren ble bygget som et forsvarsverk mot stammefolket i nord under Ming-dynastiet. Kineserne kunne mure. Ved å bygge på naturlige høydedrag, ble muren sterkere og vanskeligere å forsere. Denne dyktigheten gjør imidlertid livet mitt vanskeligere - nå, flere hundre år senere.

=

LOKALE: De fleste er gjestfrie og hyggelige! © Robert Loken

- Etter ti måneder har jeg gått drøyt halvparten av Muren, jeg er i ferd med å virkeliggjøre en drøm jeg har hatt i mer enn 20 år. Men det har en pris, jeg er ensom og jeg savner familie, venner og kolleger og kjæresten min Trude. Som jeg har vært sammen med bare ti dager i løpet av like mange måneder, hun var her i oktober. Heldigvis for meg planlegger hun et besøk til.

De fleste som har "gått Muren" har gått trekvart av distansen.

- Jeg ska gå hele veien. Helt til Nord-Korea, opplyser Løken. Det betyr at han blir verdens første til akkurat det. Han blir tidenes Murmester.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!