blues

BLUESENS ALTER: Her står jeg i B.B. Kings hjemby Indianola, Mississippi. Her er det blitt reist et lærerikt, interaktivt museum til ære for byens store sønn. Om bluesen har et alter, er det dette. © Inge Lundereng

Om bluesen har et alter er adressen 400 Second Street, Indianola. Den søvnige småbyen i delstaten Mississippi i de amerikanske sørstatene har nemlig bygd et museum for byens store sønn, verdens mest berømte bluesmusiker, B.B. King.

Bygningen ser ny ut, men var som seg hør og bør opprinnelig en bomullsfabrikk hvor unge Riley King - hans opprinnelige navn - slavet i vei ved bomullsrensemaskinen.

- Vi visste ikke at B.B. King hadde jobbet her som ung gutt da vi valgte bygning, forteller museets kanskje største ildsjel, Jim Abbott, mangeårig redaktør i byens lille lokalavis.

- Vi visste ikke engang om han ville la oss få ha B.B. Kings offisielle museum da vi kontaktet ham første gang for åtte år siden. Men det gikk ikke lenge før han meldte tilbake at yeah, dere kan være mitt hovedmuseum. Det var jo her jeg vokste opp.

Tårevåt hovedperson

Snart var Abbott i gang med å samle gamle bilder og gjenstander knyttet til B.B. King og hans oppvekst. Han satte inn annonser i lokalavisen og det gikk ikke lenge før folk begynte å ringe. Ikke bare folk i Indianola, men også utflyttede, noen fra Memphis og en helt fra Chicago.

blues

BOMULL OG BLUES: Det var under en brennende sol ute på bomullsmarkene bluesen ble født. © Inge Lundereng

Resultatet er blitt helt rått. BB KING MUSEUM & Delta Interpretive Center åpnet i september 2008 og er blitt et sted du bør sette av en hel dag til. Museet forteller hele historien til B.B. King i ord, bilder og musikk.

Her er gamle og nye filmsnutter, fordums radioinnspillinger og intervjuer med folk som vokste opp sammen med blueslegenden. Dette er blitt like mye en bluesens læreanstalt som et museum.

Aller siste stopp på vei gjennom museet er en film hvor storheter som Eric Clapton og U2s Bono forteller at B.B. King er den uovertrufne kongen.

- Da jeg tok B.B. King gjennom museet første gang, så jeg i øyekroken at han tørket en tåre da han hørte hva alle dagens berømte musikere sa om ham, forteller Jim Abbott.

blues

DJEVELKRYSSET: Her i Clarksdale er berømte Crossroads, veikrysset hvor bluesmannen Robert Johnson byttet bort sjelen mot rått gitarspill. © Inge Lundereng

blues

PÅ GRAVEN: Her på en liten kirkegård tre kilometer utenfor hjembyen Greenwood ligger Robert Johnson gravlagt. Han døde av forgiftning bare 28 år gammel fordi han rotet med en sjalu manns kvinne. Gravplassen er merket av på Mississippi Blues Trail. © Inge Lundereng

Som en detektiv

Ute på veien igjen følger jeg skiltene til Mississippi Blues Trail som forteller historien om hvor og hvordan bluesen vokste fram fra slavenes slit på bomullsplantasjene til verdensberømt milliardbutikk.

Delstaten Mississippi har slått mynt på sin status som bluesens hjemsted og skapt en interessant reise gjennom dens historie ved å sette opp minnesmerker med informasjon på alle steder og plasser som har hatt betydning for bluesens fremvekst.

Det blir nesten som et orienteringsløp. Forskjellen er at her har hver post en interessant kulturell anekdote å fortelle. Det være seg fødestedet til en artist, en legendarisk bluesklubb, et gravsted eller et sted hvor noe betydningsfullt for bluesens utvikling fant sted.

Som for eksempel berømte Crossroads i Clarksdale på krysset av highwayene 49 og 61, hvor Robert Johnson i henhold til legenden dro en midnatt og gjorde sin pakt med Djevelen. Blueslegenden byttet bort sjelen mot at Mørkets Fyrste ga ham hinsides evner med gitaren.

Les også:

Du må nå søke om USA-innreise

New York fra en ny vinkel

Blues og rasehat

Jakten på bluesen blir som en reise gjennom de amerikanske sørstatenes historie med rase og klassekamp, folkerettsbevegelse og kulturen som sprang ut av alt dette.

Jeg føler meg nesten litt som en detektiv der jeg hele tiden jobber meg bakover i bluesens historie, på jakt etter det magiske stedet man kan kalle bluesens fødestue.

blues

RASESKILLET: Jernbanelinjen er den dag i dag skillelinjen mellom den sorte og hvite bydelen av Indianola. Derfor er det veldig passende at brobyggeren B.B. Kings museum ligger like ved skillelinjen. © Inge Lundereng

Ikke langt fra Robert Johnsons grav står jeg på stedet hvor den 15 år gamle, sorte gutten Emmet Till ble drept, øynene stukket ut og liket stygt maltraktert av rasehatere fordi han hadde sett på en hvit jente. Han spilte ikke blues, men skjebnen hans er blitt gjenstand for bluesballader, folkerettskamp og filmer.

I Greenwood treffer jeg den berømte blueshistorikeren Steve Lavere. Han kom hit til Mississippideltaet fra California for å gjøre research på Robert Johnson og ble værende.

I dag driver han museet The Greenwood Blues Heritage Museum & Gallery. Og det er han som har donert penger til gravstøtten som i dag markerer Robert Johnsons grav.

Bluesen fødestue

Så gjør jeg som B.B. King og krysser så vidt delstatsgrensen mellom Mississippi og Tennessee og ankommer Memphis. Der, på Beale Street, står et unnselig lite hus, bluesens fødestue. Jeg er ved bluessporets ende. Her bodde nemlig bluesens far, samleren og musikeren William Christopher Handy.

Tidlig på 1900-tallet reiste han rundt på bomullsmarkene på Mississippideltaet som en Asbjørnsen & Moe og samlet og arkiverte blueslåter. Han har fått status som bluesens far fordi han var den første til å dokumentere og sette i system den rå, følelsesladede musikkformen.

Jeg fornemmer fremdeles Handys nærvær da jeg etter en ukes rundreise på jakt etter bluesens opphav trår inn i det lille huset som er gjort om til et historisk minnesmerke, bluesmuseum og det naturlige siste stopp på Mississippi Blues Trail.

Mer informajson finner du på www.msbluestrail.org

Les også:

Her går du i USAs turistfeller

Best shopping i New York

Tilbake til Klikk reise

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!