RÅDYRJAKT til fritid nr.48, og nett=

SNØ I BARTEN: Basset Krutsjev med snø i barten. © Thor Olav Moen

Peder W. Cappelen

Basset til begjær

På forholdsvis få år har basset-rasene oppnådd å bli populære i norske og svenske jaktterrenger. Særlig rådyra har fått merke bassetens tilstedeværelse.

På sin aller første tur med nyinnkjøpt rifle ble Anders satt på "kula",- en forhøyning i terrenget med god oversikt, mens mer erfarne jaktkompiser satt på et par andre strategiske plasser i terrenget. Steder det etablerte jaktlaget har erfart at rådyrene har overganger/trekkruter både med og uten hund i hælene.

Det gikk ikke mange minuttene etter hundeslipp før det var los, som buktet rundt i skogen, snek seg forbi minst en av de andre postene før den endte opp hos "jungmannen". Han gjorde alt riktig og noterte sitt første fall på sin første tur. Nesten for lett. Men samtidig veldig hyggelig - og Anders var ytterligere hektet på å fortsette på Dianas stier. Resten av høsten forløp kun med en rådyrjakt til - denne gangen uten skuddsjanser.

Stang ut

I høst har den unge mannen nesten ikke vært til å stagge. Ivrig trening på skytebanen, turer på duejakt og andejakt og tålmodig venting på at jaktkompisene skulle bli ferdig med elgjakt og andre "forpliktelser" har øyensynlig slitt på tålmodigheten. November opprant, og det var alt annet enn nei i Anders' munn når telefonen han hadde ventet på, kom: "vil du være med på rådyrjakt i helga?"

En hel helg forløp, for Anders hans tredje tur på rådyrjakt. Totalt fire mann og en Basset gjorde det de kunne for å komme på skuddhold av dyr. Enkelt sagt uten hell. Flere loser, dyr over post, litt for lange hold, for høyt tempo eller for ureint til å skyte. Stang ut, altså.

Les mer: Rødvin til viltkjøtt

Vanskelig vinter

To-tre helger etterpå, mens november nærmer seg slutten og vinteren har fått tak i vårt jaktlandskap, er det duket for nytt forsøk.

Denne gangen er vi tre mann, Anders, en kompis og Vi Menns utsendte som hundefører. Rådyr er relativt stedegne og velger ofte de samme fluktrutene. Snø innebærer at det er lett å se spor og alt burde ligge til rette for vellykket jakt. Teoretisk. Men jakt på snø er annerledes enn på barmark.

Temperatur på nærmere ti blå, og fem-ti centimeter snø. Rådyrhunder har korte bein, så også basseten "Krutsjev". Dette begrenser tempoet i snø. Kulde og nysnø gjør at dyra står roligere enn ellers, dessuten lukter det mindre i kaldt vær. Hunden baserer sitt søk på lukt. Bokstavelig talt på toppen av det hele kommer frost og skare som gjør at all forflytning i terrenget høres godt, ikke minst av vaktsomme rådyrører.

Resultatet etter en hel jaktdag ble en kort los.

Les mer:

Bukkejakt fra A til Å

Bukketreff i fjellet

Nye muligheter

Søndagen kommer med nye muligheter og vi er enige om å gjenta det som ofte har vært suksessoppskriften; gå nordfra og sørover med poster på kjente overganger - blant annet "kula til Anders". Som sagt så gjort. Etter en liten halvtime har hunden dyr på beina. Nærmest oppskriftsmessig tar rådyra en liten runde før de beveger seg i retning "kula".

En smell runger og minutter etter spør jeg over radio om "det er i orden". Svaret fra Anders er akkurat som i fjor: "Jeg følte jeg hadde kontroll", men du får komme hit.

Vel fremme får jeg vite at dyret først hadde gått forbi posten i litt for stor fart og på litt for lang avstand. Sindig som han er, ble Anders sittende dørgende stille. Noe som ga uttelling; dyret snudde og kom tilbake og stilte seg opp med bredsiden til på 70-80 meters hold. Anders siktet og skjøt og så dyret bykse til i smellen. Med sin Jegerprøve friskt i minne, blir han sittende og vente på sporhund og meg. Snøen avslører et godt treff i form av rød snø og tydelig blodspor. Etter et kort søk finner vi rådyret.

Anders andre er et faktum, helga og rådyrsteika er reddet!

Les mer om jakt: Klikk Jakt

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!