Sendero Luminoso Peru 36-08=

Terroristene tok Walters mor og søster. © Haglund, Johnny

Sendero Luminoso

Sendero Luminoso betyr Lysende sti eller Den opplyste sti, og er en maoistgerilja i Peru. Aktive fra 70-tallet, men mest aktive fra 1980 og fram til tidlig på 90-tallet. Sendero Luminoso kjempet for en selvstendig Quetcha-nasjon i Perus høyfjell, selv om de drepte og massakrerte svært mange av sine potensielle velgere. Mellom 40 000 og 60 000 mennesker ble drept eller "forsvant" under kampene mellom Sendero Luminoso og Perus militære.

Dagens "senderistas" har forlatt litt av sin idealisme til fordel for kokainproduksjonens lukrative inntekter. Men det betyr ikke at de er mindre farlige. Peru blir av mange regnet som Sør-Amerikas farligste land.

Peru er verdens nest største produsent av kokain.

Sendero Luminoso står på USAs og EUs liste over terrororganisasjoner.

Spøkelsesbyen Putis dukker opp, 3500 meter over havet. Hus bygget av stein og jord, halvveis sammenraste og gjengrodde, kommer til syne gjennom et usedvanlig tykt teppe av tåke.

Walter Q. Humani, en 26 år gammel kar fra landsbyen San Jose, grøsser. Men det er ikke kulda eller høyden over havet som får ham til å føle seg uvel.

- Her ble de drept, tror jeg, mumler han mens vi vandrer gjennom ruiner av hus til en åpen plass med et stort hull.

For to uker siden ble denne graven lokalisert - 93 lik ble funnet. To av dem var antagelig Walters mor og søster.

- Min søster var bare to år da de tok henne, forklarer han og graver litt i jorda. Beinrester fra menneskelik, både voksne og barn, dukker opp flere steder.

Walter husker selvsagt ingenting fra den gangen hans mor og søster ble kidnappet. Han vet at de ble drept, men fikk aldri vite hvor udåden ble begått og hvor de ble begravd - før nå.

Kom om natten

I 1984 bodde Walter og hans familie i en liten landsby ved navn Quina - midt i et område som terroristene delvis kontrollerte.

- Den maoistiske organisasjonen Sendero Luminoso (Lysende sti) skulle liksom være på de fattige bøndenes side, forteller Walter hoderystende. For virkeligheten var - og er - langt fra slik.

Midt på natten kom en gruppe terrorister inn i Quina. De kom alltid da. Det første de gjorde var å ta alle hestene, slik at ingen kunne stikke av.

De ville rekruttere folk til terrororganisasjonen. De plukket ut hvem de ville ha med seg, oftest unge menn og gutter helt ned i tiårsalderen.

- De som nektet, ble drept, og hvis familien til en guttunge holdt barnet igjen, ble hele familien drept, hevder Walter.

Walters mor og søster ble kidnappet og drept fordi hans far på dette tidspunktet var bortreist. Sendero Luminoso hevdet at Walters far samarbeidet med militæret. Alle som ble mistenkt for å gjøre det, eller være i familie med en som gjorde det, ble kidnappet eller drept på stedet.

Walter ble spart fordi han var så liten. Men fem år senere skjedde nok en tragedie.

- En dag kom militæret inn i Quina, de mente min far samarbeidet med Sendero Luminoso, minnes han.

Siden har han aldri sett sin far igjen.

Sendero Luminoso Peru 36-08=

Tragediene er mange i Peru, Valerio opplevde at politiet drepte familie og venner. © Haglund, Johnny

Massakrert av politiet

Under min uke lange reise inn i fjellområdene rundt byen Ayacucho, som er hjemtraktene og selve fødebyen til Sendero Luminoso, støter jeg på en rekke grufulle historier om drap, kidnapping og rene massakrer. Men her er det ikke bare terroristene som er bestialske mordere.

- I 1983 organiserte peruanske myndigheter baser i landet, med politifolk som hovedsakelig skulle beskytte og forsvare lokalbefolkningen mot terroristene, forteller Valerio Q. Rodriguez, som jeg møter i landsbyen Socos.

Han forteller at denne politienheten ble kalt Sinchis, og at en stasjon ble opprettet i hans landsby.

- Men disse politifolkene var rene kjeltringer, forteller Valerio. Han minnes at de stjal fra lokalbefolkningen, som allerede var lut fattig. Men det ble verre:

- 13. desember 1983 holdt landsbyen bryllup. To av politimennene kom midt i festen, noe ingen av festdeltagerne likte. To av gjestene sa høyt og tydelig at "der kommer to tyver". Men de sa det på fjellindianernes språk - quetcha. Men den ene politimannen forsto hva de sa. Begge ble arrestert, forteller Valerio.

Dette syntes ikke de andre festdeltagerne noe om, så de fulgte etter og ba politiet umiddelbart slippe de arresterte løs. Politiet svarte med å sette nesten alle festdeltagerne i fengsel.

- 36 ble arrestert, minnes Valerio.

Etter en time dro politiet alle ut på gata, bandt hendene deres bak på ryggen og kommanderte fangene inn i skogen.

- De tok med alle til et sted vi kaller Balkongen, forteller Valerio. Her mishandlet de mennene og voldtok de yngste kvinnene, for deretter å drepe alle sammen.

En 65 år gammel kvinne, som også var blitt arrestert, hadde falt om og besvimt på vei ut i skogen, uten at politimennene merket det. Da hun våknet, dro hun tilbake til byen og fortalte hva som hadde skjedd.

- Så historien kom ut, forteller Valerio, men noen dager etter massakren gikk innenriksministeren ut i media og sa at politiet i Socos ble angrepet av terrorister, men at de, til tross for at politiet bare var 12 og terroristene 35, hadde greid å drepe alle sammen. Utrolig!

- Slik jobbet militæret og politiet i Peru, forteller Vicenta Aucapuclla, som jeg treffer i Ayacucho. Hennes den gang ti år gamle bror ble drept med et spyd av Sendero Luminoso i 1985, fordi han nektet å bli med dem under en av deres mange rekrutteringsbesøk.

Ung lykke

Maria (13) aner heldigvis lite om Sendero Luminoso. © Haglund, Johnny

Uskyldige

Antallet drepte i Perus kamp mot terroristene er ufattelig stort. Og de aller fleste var uskyldige, fattige og hardtarbeidende bønder. Det som overrasker mest, er at de fleste drapene ikke ble begått av terroristene, men av militære.

Mange hyllet, og hyller utrolig nok fortsatt, den tidligere presidenten Fujimori som en helt. Fujimori, som var president i Peru fra 1990 til 2000, har nemlig fått æren for at Sendero Luminoso og den mindre terrororganisasjonen Tupac Amaru ble knekt. Men prisen landets fjellfolk måtte betale for denne seieren, var ekstremt høy. Faktisk så høy at den neste presidenten måtte reagere. Resultatet er at Fujimori i dag sitter fengslet i Peru for kriminelle handlinger mot menneskeenheten.

Men det betyr ikke at alt er fryd og gammen.

- Du må ikke tro at Sendero Luminosos menn er borte, hevder Mario Cavalcanti ved universitet i Ayacucho.

- Det er riktig at lufta gikk litt ut av Sendero Luminoso da deres leder Abimael Guzman (kalt President Gonzalo av sine tilhengere) ble fengslet for livstid i 1992. Samtidig benyttet mange av terroristene i 1994-95 seg av en paragraf i loven, som garanterte mild straff til de som meldte seg til politiet. Angivere fikk full frifinnelse.

Mario er likevel overbevist om at det fortsatt er mange terrorister igjen og at mange nye er blitt vervet.

- Peru er i en elendig forfatning, med dårlig økonomi, en udugelig president, utbredt korrupsjon og høy arbeidsledighet. Samtidig har Sendero Luminoso siden 1987 samarbeidet med kokainkartellene både i Peru, Mexico og Colombia og har en sterk økonomi. Det gir terroristene gode kort på hånden, sier han.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!