- Faren min liker ikke journalister. Han liker ikke turister heller, sier den unge gutten med et flir og fyrer av et imaginært skudd i luften med lekepistolen sin før han kaster seg på sykkelen.

Vi har kjørt opp fra den vakre stranden Plage de Palombaggia til innlandsbyen Levie for å besøke museet der Dame de Bonifacio ligger, Korsikas eldste dame fra 6570 f.Kr. Men vi får ikke se levningene til damen.

Musée de l'Alta Rocca er nemlig stengt.

Les også:

Så mye kan det koste deg å smugle

Her kjøper kvinner sex

Korsika

MORDOR: Utkikkspunkt ved fossefallet Piscia di Ghjaddu. © Foto: Ivan Tostrup

Vendetta

Noe lukket virker Levie også. Mange av husene har lemmene for vinduene. De få menneskene som er ute henger på langs veggene.

Kanskje det er slik som forfatteren Prosper Mérimée beskrev i sin novelle fra 1840 om "Colomba" og vendettaen, at det kun er utlendingene som er ute og rusler om kveldene.

Korsikanerne holder seg utenfor sine dører som de bevokter slik en ørn vokter sitt rede. Mérimée er mannen bak Carmen, men er nesten like kjent for boken om vendetta-kulturen på Korsika.

Inspirasjonen til boken fikk han på en reise til Korsika i 1839 da ham møtte den 65 år gamle kvinnen Colomba Bartoli som var besatt av tanken på å hevne drapet på sin sønn.

Ifølge Aschehoug Gyldendals store norske leksikon skriver ordet vendetta seg fra Korsika.

Det innebærer en eldgammel skikk om at en drept manns nærmeste slektninger blodhevner seg på drapsmannen eller en av hans pårørende (vendetta transversale).

Korsika

BRANN: Det brenner langs veikanten ved Propriano. © Foto: Ivan Tostrup

Reisefakta

Korsika er en 8680 kvadratkilometer stor øy i Middelhavet med cirka 280.000 innbyggere. De største byene er Ajaccio (cirka 60.000 innbyggere) og Bastia (cirka 39.000 innbyggere). Korsika tilhører Frankrike, men språket har flere likheter med det italienske.

Les mer på visit-corsica.com

Innlandets mystikk

Skal man forsøke å gripe sjelen til Korsika, må man opp i fjellene, vekk fra strandlivet og folksomme havnepromenader der yachtene ligger nesten like tett som restaurantene. Derfor forlot vi de fantastiske strendene mellom Bonifacio og Porto-Vecchio og satte kursen opp i fjellene.

Man skal ikke langt oppover før landskapet endrer seg dramatisk og temperaturen dropper.

Lyden av fortausrestauranter og mennesker som bader, erstattes av stillhet, mørke fjellvann, bart fjell og dystre skoger.

Det er ikke bare naturens topografi og det visuelle inntrykket som endres.

Stemningen skifter også karakter. Strendenes innbydende varme og havets åpenhet byttes ut med innlandets litt dystre melankoli.

Dette er det mytiske baklandet, der blodhevnen la landsbyer øde.

Langs veien har noen skrevet "Indipindenza", og minner oss på at Napoleons øy er en noe motvillig del av Frankrike, og at separatister er villig til å bruke vold i uavhengighetskampen.

Den største separatistorganisasjonen heter Fronte di Liberazione Naziunale di a Corsica (FLNC), og vil ha full løsrivelse fra Frankrike.

Korsika

UAVHENGIGHET: Mange korsikanere ønsker løsrivelse fra Frankrike. © Foto: Ivan Tostrup

Et avkappet hode

I Olmeto stopper vi for å kikke på huset der Colomba Bartoli bodde. Hun er begravd i landsbyen Fozzano som ligger like ved. Her startet vendettaen som inspirerte forfatteren Prosper Mérimée til å skrive novellen "Colomba".

Fra Olmeto fortsetter ferden inn i landet igjen, over Col St. Georges på 747 meter over havet, før veien vender nesen mot havet og hovedstaden Ajaccio.

I Ajaccios havn blafrer et avkappet hode i vinden.

Det er Korsikas flagg, som viser et svart hode med hvit bandana på hvit bunn.

Korsika

I FJELLENE: Stille vann har dypest grunn. © Foto: Ivan Tostrup

Opprinnelsen til "La Tête de Maure" skal være en maurisk høvding som havnet i korsikanernes hender. De var ikke sene om kappe hodet av representanten for invasjonsstyrken.

I og for seg ikke en uvanlig handling i tidligere tider, men de færreste har gjort flagg av det.

Flagget er betegnende for Korsikas brutale historie, øyboernes innbitte motstand mot alle forsøk på okkupasjon og motvillige tilhørighet til Frankrike.

- Jeg opplever korsikanerne som vennlige og stille, men ikke overstrømmende, sa australske Kate Barnes da vi møtte henne i Bonifacio.

- Jeg har hørt at de lever av turistsesongen, men alltid gleder seg til den er over, lo hun.

- Hvem kan klandre dem? Hvem vil vel ikke ha "Skjønnhetens øy" mest mulig for seg selv?

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!